Hvorledes en troende sjel skal søke i seg selv, og hvor skjønn og salig den sjel er som er forent med Gud.

Fra Johan Arndt, Den Sanne Kristendom.

1. Der Guds rike er, der er også Gud selv, og Han virker alene etter sin vilje.

2. Forskjellen mellom de mennesker som ennå er under syndens urenhet og skapningens slaveri, og de som er befridd fra begge deler.

Jeg kunngjorde dem ditt navn og vil kunngjøre det, for at den kjærlighet som du elsker meg med, skal være i dem og jeg i dem. Joh. 17, 26.

1. I det 1. Kp. og flere andre steder i denne bok er det forklart om at Guds rike er i de troende, likeså at Gud selv er og bor i dem ved sitt nådige nærvær. Altså er Gud i oss med all sin nåde og godhet. For der Gud og Hans rike er, dere er Han helt, og dit fører Han all sin rikdom av nåde og godhet. Da er Gud nærmere sjelen, ja mer inderlig forenet med den, enn sjelen er i seg selv.

I det 2. kapitel er det lært om hvordan en skal få og finne Guds nådige nærvær og Hans rike i seg. En må søke Gud i en sann omvendelse, betrakte og tenke over Guds Ord med flid og alvor, og alltid og inderlig rope til Gud om Hans nåde, opplysning og ledelse. En må dempe sine onde sinnsbevegelser, sin selvkjærlighet og sin kjærlighet til verden. En må også fornekte seg selv helt og holde seg ubesmittet av verden. Guds vilje må styre og lede oss i alle ting. Den må vi være fornøyd og tilfreds med, enten Gud vil gjøre oss fattige eller rike, glade eller bedrøvet, høyt eller lite begavet. Da blir hjertet renset fra skapningene, og alle syndige sinnsbevegelser mister sitt herredømme. Da finner man Gud med sitt lys og vesen i sjelens innerste grunn. De mennesker som finner Gud slik, de henger ikke lenger ved naturensom de u-gjenfødte og bare naturlige mennesker. Men de henger fremfor alt ved Gud som har skapt all natur. Derfor er de også over naturen. De er i Gud, og de er forenet med Gud og Gud med dem.

3. Hvis en kunne se en slik sjel, da så en den aller deiligste skapning, og det guddommelige lys skinne i den. For den er forenet med Gud og er guddommelig, ikke av naturen, men av nåden. Sådanne mennesker er aldeles herliggjort innvortes, som det står i Sal.45, 14, ja Guds veneste og deiligste, som de kalles i Salomos Høysang. En slik sjel begjærer ikke noe, hverken i tiden eller i evigheten, uten alene Gud. Ja, den begjærer bare Gud og intet av sitt hverken i ånden eller naturen. Derimot, hvis en kunne se den uomvendte sjel, hva fikk en da se? Da fikk en se en sjel som med all sin kjærlighet henger ved skapningene, som elsker kjødslyst, øyenslyst og et hofferdig levnet, og som har ved sin kjærlighet opptatt skapningenes form og bilde i seg, så de regjerer ved sjelen og forener seg med den. Kunne du se en slik sjel, da skulle du se et skrekkelig misfoster, ja et udyr for alle helliges øyne. Du skulle merke en avsky og en vederstyggelighet ved denne sjelen som ved selve djevelen og helvete.

Etter døden skal en slik avskyelig sjel klart få se sin vederstyggelighet, som før har vært skjult for ham. Da skal ethvert menneskes samvittighet bli blottet og åpenbart, og sjelens indre øye skal bli lukket opp. Da skal en sådan ussel og uren sjel alltid og evinnelig se denne sin avskyelighet, og ha hjertesorg, angst og pine i seg selv. Men den rene og gudelige sjel skal se Gud og Hans rikes ynde i seg. Den skal se Gud evig i sitt vesen, og ved sin forening med Gud skal den alltid ha, eie og nyte Ham. En slik sjel finner og forstår riktig det som Paulus sier, Rom. 8, 39, at hverken det høye, ikke heller det dype skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet. Om det var mulig at en slik gudelig sjel kunne være i helvete, så hadde den allikevel Guds rike og sin salighet i seg. Om det var mulig at en fordømt sjel, ja djevelen selv, kunne være i Paradis eller i Himmelen, så hadde han likevel sin og sitt helvete i seg selv.

Bønn

Herre, når jeg kun har deg, så spør jeg hverken etter himmel eller jord, om enn mitt legeme og min sjel forsmekter, så er dog du, min Gud, alltid mitt hjertes trøst og del. Hvor lett er dette sagt, min Gud! Men å være fornøyd alene i deg, når all himmelsk og jordisk trøst forsvinner, når den plagede sjel engstes i det legemet som tæres bort, dette er din Ånds virkning i dine troende, som verden korsfestet. Å, at du måtte finne mitt hjerte slik! Likevel er dette min tillit at du, trofaste Skaper, kan gjøre det slik, og det er min inderlige bønn at du vil berede det slik. Oppvekk da gode Fader, mitt hjerte så det alltid må akte deg for det høyeste gode og sin eneste skatt, ære, lyst, lengsel og glede, og trakte etter å ha og eie deg alene. Amen.