|
Litt om vårt arbeid for Jødenes frelse Fra Den kristelige Lægmand
1918. A.H. Gjerve. Herr Redaktør! Tør jeg be deg om plass i
Deres ærede blad for en kort beretning om vårt arbeide for Jødenes frelse, da
jeg vet, at de kjære Israels venner hist og her i landet ønsker å få litt
nærmere beskjed. Først vil jeg med inderlig takk til Gud si, at Han har
styrket min helse forunderlig, langt over forventning, og gitt meg nåde til å
arbeide fra morgen tidlig til langt på natt. Du, kjære leser, vil vel spørre:
Kommer der noen Jøder til vårt Misjonshus for å høre på Guds Ord? Til dette
svarer vi ja. Store mengder kommer der jo ikke. Og de som kjenner til
arbeidet forn Israels frelse, vet, at vi har ikke lov til å nevne det. Men
Gud skje lov! Vi har hatt besøk av flere, og noen er hos oss rett ofte, når
spesielle grunner ikke holder dem borte. En ung Jøde som kan tale 5 språk,
kom til oss i sommer, og han har siden besøkt oss rett ofte, og jeg har gitt
ham undervisning om frelsens vei, og han har flere ganger bekjent, at Jesus
er større og større for ham, jo mer han leser i Det nye Testamente, og hører
vår preken. Han har fortalt, at en gammel Rabbi her i byen søkte å bevege ham
til å gå på jødisk skole, og utdanne seg til Rabbi, men denne unge mann ville
ikke det. Han ønsket heller å bli til noe iblant de kristne, sa han. Nylig
har han i sitt jødisk-tyske språk skrevet et slags dikt, der han lovpriser
Jesus Messias, og ber og håper, at han blir døpt. En annen Jøde, 64 år gammel,
kom for flere uker siden til vårt Misjonshus, straks før prekenen skulle begynne.
Vi var ikke viss på, om han var Jøde, vi spurte om
hans navn og fikk ikke svar. Jeg begynte min preken på engelsk, men så ble
vår Janitor (dørvokter), Hr.
Heitman, oppmerksom på, at han leste i en hebraisk Bibel, og da jeg ble
underrettet om det, slo jeg straks over til å tale jødisk, og ved enden av
talen var mannen blitt svært forandret, han gav oss sitt navn og adresse, og
siden har han vært en oppmerksom tilhører ved våre møter. Han har vært med og
sunget kristelige salmer og reist seg opp under meddelelse av Herrens
velsignelse, så det har fylt[TEG1] oss med inderlig glede. Og videre: En
svært lærd Jøde, som kan tale 14 språk, deriblant arabisk, da han i flere år
har vært kjøpmann i Kairo i Egypt, er svært påvirket av kristendommen. Denne
mann har også vært med Nordmenn på tur til Grønland. Jeg ble kjent med ham
for flere år siden. For flere uker siden traff jeg ham i en Synagoge her i
byen og vi ble svært glade da vi traff hverandre igjen, og vi hadde en
hyggelig samtale, omringet av flere jøder, som også tok del i samtalen. Han
og hans hustru kom ofte til vår preken i Misjonshuset og var andektige
tilhørere. Han har fått gode skrifter av meg. Ifølge innbydelse har jeg besøkt
ham og spist i hans hjem, og bedt til Gud i Jesu navn, og han sa ammen til
bønnen. Neste gang jeg besøkte ham, lå han syk, og til min store glede hadde
han Det nye Testamente jeg hadde gitt ham hos seg i sengen, og hadde lest i
dette. Å, hvor det fylte mitt hjerte med glede og takk til Gud! Jeg holdt en
varm bønn for ham, og han gav sitt bifall med Amen! I Misjonshuset hadde vi
bønnemøte samme dags kveld, hvor vi innesluttet denne syke og andre Jøder i
brennende bønn til Gud og neste dag traff jeg den samme Jøde nede i byen, hvor
han strevde med å tjene litt til å oppholde seg selv og sin familie. Gud
hadde hørt bønnene, han var noe bedre, og jeg lot ham forstå, at bønnen i
Jesu navn hadde styrket ham. Han takket og sa til en personsom stod sammen
med dem, om meg: «Han er min prest.» Her ser vi at Guds Ord bærer frukt også
hos Jøder, og at vårt arbeide begynner å bære frukt, - Pris skje Gud! Han
skal ha all ære, kjære venner! – Be inderlig til Gud for disse kjære Israelitter
at de må gi seg helt til Jesus og bli frelst. Etter
at vi hadde hatt en hyggelig Julefest, som har vært nevnt i flere blad, har
vi hatt gode og oppbyggelige møter. Jøder har i alminnelighet vært til stede,
likeledes fromme Israelitter, og disse har ved bønner og personlige vitnesbyrd
bidratt mye til å gjøre møtene oppbyggelige og til å varme opp Jøder og andre
til å tro på Jesus.
Siste del n. nr. |