En liten reiseberetning

Fra Den kristelige Lægmand, mai 1918.

Mandag morgen den 29. april forlot jeg hjemme på vei til Carter, Wisconsin. Været var kalt og det regnet. Selv var jeg ganske dårlig, men med bønn og tillit til Herren begav jeg meg av sted. Stoppet over tirsdag i Minneapolis besøkte våre barn og noen av våre venner, fant alle vel unntagen broder Wiek, som følt seg dårlig, håper han er bedre nå.

Onsdag morgen forlot jeg Minneapolis på vei til våre misjonærer. Stoppet i McCord, Wisconsin. Border Dokken møtte meg der, og om kvelden holdt vi møte i et skolehus, og ikke så få kom sammen. Vi hadde en hyggelig stund sammen om Herrens Ord. Torsdag formiddag besøkte vi flere indianere, en vil jeg særlig nevne. Konen var død kun for noen dager siden. Mannen satt igjen med 5 barn. Den minste kun noen uker gammel. Selv var han syk og sørget på sin måte. Vi talte med ham og leste den 23. Davids salme. Han satt stille og andektig. Iblant alle indianerne ved McCord var det mye sykdom, og de er nok av de mest uvitende av den stammen. Torsdag kveld reiste vi til Rhinelander.

Der var bestemt møte hos Gustav Hasselquist og der samles det er riktig mange til møtet. Herren var med, så vi følte det var godt å være sammen. Om hr. Hasselquist leser dette, vil jeg sende ham og hans familie en hjertelig hilsen og takk for hyggen, jeg nøt i deres hjem. Herren samle oss alle en gang, hvor ingen skilsmisse er. Fredag morgen begav vi oss på vei til Carter, besøkte på veien Laona, hvor hr. W. W. Bennett, Superintendenten (Sognepresten) for indianerne har sitt kontor. Han var ikke hjemme, men vi talte med hans sønn, som er assistent, samt indianernes doktor, og han lovet snart å besøke de før nevnte indianere rundt MacCord og gjøre, hva de kunne for dem. De viste stor sympati og takketfor,hva vi gjorde for indianerne. Deres tolk (interpreter) Henry Ritcher, bor også der, men han var heller ikke hjemme. Fredag aften litt etter klokken 4 ankom vi Carter. Traff her misjoner Mørstad, som bød meg hjertelig velkommen. Vi hadde det hyggelig i misjonshjemmet. Lørdag besøkte vi indianerne rundt om Carter og var sammen hos broder Mørstad lørdag kveld. Dit var Herr Dokken og hans søster bruden, og vi hadde det riktig godt ved å samtale om nye og gammelt i nådens Rike, samt bønn og sang.

Søndag var en riktig høytidsdag. Tre møter bestemt, to i Carter og et Soperton. Formiddag hadde vi nattverdgudstjeneste i misjonær Mørstads hjem. Flere gikk til Herrens bord. Der kom venner på toget og med automobil, samt noen kom gående, så det var ganske mange. Dette møte ble holdt helt på norsk.

Kl. 2: 30 om ettermiddagen holdt vi møte i misjonshjemmet. Der samlet det seg så mange at huset ble fult. Det vistes stor interesse, og det var en stille og andektig forsamling. Søndag aften klokken 8 var det og bestemt møte i Soperton. Flere fulgte med fra Carter, deriblant fru Mørstad som sjelden går fra hjemmet. Vi kom tilbake til Carter klokken 11 om natten nokså trette.

Mandag den 6. mai ved middagstid forlot jeg Carter på hjemveien. Glad jeg fikk gjøre denne reise og besøke våre misjonærer. Jeg har under hele reisen vært meget dårlig, men takker Herren, som også denne gang hjelp gjennom. Sender nå en hjertelig hilsen til misjoner Mørstad og familie, samt Dokken og søster. Takk for hyggen og gleden, jeg nøt hos dere. Jeg er bedrøvet over at jeg kunne gjøre dere så liten tjeneste, da min udyktighet både legemlig og åndelig hindret meg.

Vil bemerke før jeg slutter, at det jeg et felles ønske iblant folket ved Carter om å få en kirke, og jeg tror, det ville være meget heldig, om de fikk et samlingssted. En mann lovet å gi en tomt til kirken ganske fritt, og flere uttalte sitt hjertelige ønske og villighet, om bare de kunne få en kirke.

Vil ikke slutte uten å bemerke, at jeg ville ønske flere av våre venner, som sitter på rikdom og i velstand kunne se hvor smått folket har det der ute, og se hva våre misjonærer må tåle på disse steder, da skulle mange først skjønne, hvilken nåde det er å være med i arbeidet blant disse arme stakkarer, og da skulle der bli mer også av midler til denne velsignede gjerning.

Hjertelig hilsen til alle misjonsvenner

Deres ringe tjener, S. M. Stenby.