Ære være Gud i det høyeste!

Evangeliet på Kristi fødselsdag.

Luk. 2. kp. fra 1. til 14. vers.

Og det skjedde i de dager at det utgikk en befaling fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives (i manntall). Denne innskrivning var den første som fant sted, da Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by. Men også Josef gikk opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som kalles Betlehem, fordi han var av Davids hus og slekt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede hustru, som var fruktsommelig. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden at hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe; for det var ikke rom for dem i herberget.

Og det var hyrder i den samme egn, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, Herrens engel sto over dem, og Herrens klarhet lyste om dem, og de fryktet meget. Og engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket: Eder er i dag en Frelser født som er Kristus, Herren i Davids stad. Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskares mangfoldighet, som lovet Gud og sa! Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, (og) i mennesker hans velbehag! Luk. 2, 1 - 14.

Det at Gud ville gi oss arme syndere sin enbårne Sønn som betaling for våre synder, er ikke bare den største kjærlighet, men også det største under! Hvem kunne tenke seg at Gud ville gjøre noe slikt? Hvordan kunne Den Hellige Ånd ved Guds eget Ord gjøre jomfru Maria fruktsommelig? Ja, det ene spørsmål etter det andre reiser seg rundt Juleevangeliet. Guds under med stjernen som ledet de vise menn til stallen i Betlehem. Englene som i stor mengde besøkte hyrdene på Betlehems marken og ba dem gå til stallen i Betlehem og se det som hadde hendt.

Profeten Esaias sier: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel (Gud med oss). Es. 7, 14. Dette gav Gud Esaias beskjed om 700 år før det skjedde. Gud talte til Moses, David og de andre profeter om dette og Han oppfylte sine løfter! Men hvorfor var det Israel Han henvendte seg til? Jo, Hans øyne var vendt til en gudfryktig mann Abraham. Abraham ville ikke delta i den ugudelige kult i Ur i Kaldea, og Herren bad ham ta sin nære familie med seg, Sarai, Lot, sin brorsønn med hustru og døtre. De dro til Karan først og så til det land Gud ville vise ham, til Kanan’ land. Her tok Herren Abraham alvorlig i skole. Sin løftes sønn, Isak, som han fikk med Sara da hun var 90 år og han 100 år, måtte ofres på Moria berg. Abraham var tro mot Herren i dette, men da ofringen skulle skje og Abraham løftet kniven, Da stoppet Herren ham og viste ham en vær som hang fast i et kjerr. Dette er et forbilde på Guds offerlam – Jesus. Begge deler et stort under og vi må bare si med englene: Ære være Gud i det høyeste!

Kjære sjel! La oss i ånden sammen med hyrdene dra opp til Betlehem og tilbe Jesusbarnet, Han venter på oss! Gjør som Abraham, riv deg løs fra syndens Ur i Kaldea, ta dine nærmeste med deg og dra mot det himmelske Jerusalem, legg veien om Betlehem og Golgata, møt Ham på Tabor så blir du fornyet i ditt sinns ånd. Knel med Ham i Getsemane, så blir du ydmyk av hjerte. La Han rense ditt hjerte, sjel og ånd og be: Jesus! Forny en stadig ånd innen i meg. Sal. 51, 12. Da kan du synge: Ære være Gud i det høyeste!

Velsignet God Jesu fødselsfest og Godt Nyttår!

Trygve E. Gjerde.