Julen i den store sammenhengen:

JESUS, JUL, PÅSKE, PINSE, HIMMEL ELLER HELVETE

Av Ivar Kristianslund, del 1.

 

Den som overser fakta-innholdet i de seks nøkkelordene ovenfor, lever farlig! Hvorfor? Fordi Herren, Israels Gud, som ikke lyver, har advart oss i Bibelen, som er Guds ufeilbarlige ord. Vi leser i Apostlenes gjerninger 17,31: ¨For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet. Dette skal skje ved den mann som han har utvalgt til det, etter at han har gitt fullgodt bevis for alle ved å oppreise ham fra de døde.

Kanskje du er så stor i egne øyne at du ikke godtar Guds fullgode bevis. Tror du mer på ¨vitenskapen¨ enn på Universets Skaper og Herre? I så fall kan et liten skapning som heter Ivar sende deg det samme beviset. Men du får det da uttrykt på en moderne vitenskapelig måte. Beviset er tilgjengelig både i en PDF-fil som du kan få med e-post og i et vakkert lite papir-hefte i A5 format. Hvis noen tør å utfordre dette vitenskapelige beviset, er jeg villig til å møte hvem som helst til en saklig og kjærlig duell!

I motsetning til menneskene, som alle er urettferdige løgnere i seg selv, er Herren hellig og rettferdig. Hans måte å straffe på er beskrevet i 3 Mos 24,19-20: ¨Når noen skader sin landsmann [eller en fremmed, se v.22] på kroppen, skal det samme gjøres med ham som han selv har gjort: brudd for brudd, øye for øye, tann for tann. Den samme skaden som han volder en annen, skal han selv få.

Det er en forferdelig majestetsforbrytelse å synde mot Herren, for han er ingen ¨smågutt¨. Han har skapt alt (Jes 44,24). Alt er skapt til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham (Kol 1,16-17). Herren er god (Salme 100,5). Majestetsforbrytelsen må derfor straffes med strengeste straff! Alle som bare har sine egne ¨gode gjerninger¨ å vise til på dommens dag vil derfor bli kastet på en åndelig søppelfylling hvor Herren aldri går og roter. Denne er oppkalt etter en søppelfylling utenfor Jerusalem og kalles Helvete på norsk. Alle ¨egenrettferdige¨ vil altså motta følgende domsavsigelse fra Dommeren Jesus Kristus (se Matt 25,41): ¨Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og hans engler. ¨ Da Jesus vandret omkring i Israel, gråt han mange tårer over slike mennesker, fordi de valgte å gå evig fortapt i stedet for å ta imot et helt gratis frelsestilbud fra ham. Men når han kommer annen gang, kommer han altså som dommer. Da er nådetiden ubønnhørlig forbi!

Den eneste sanne Gud, Herren, Israels Gud kalles treenig og beskrives som tre ¨personer¨: (1) Faren (eller Faderen) (2) Sønnen, Jesus, som ble kalt Ordet før han ble menneske og (3) Den Hellige Ånd.

Gud er kjærlighet (1 Joh 4,8). Han vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse (1 Tim 2,4). Uttrykt på menneskelig vis, så står Gud derfor overfor et dilemma: Som rettferdig dommer må han kaste mennesker i helvete. Men Guds kjærlighet protesterer mot dette. Løsningen på problemet blir klarere når vi beskriver Jesus med nøkkelordet stedfortreder. Vi tenker oss en samtale innen treenigheten før verden ble skapt. Faren spør Ordet: Vil du bli menneske, leve et hellig liv i stedet for menneskene og ta den forferdelige straffen som menneskene fortjener i stedet for dem, slik at de kan gå fri? Ordet svarer ¨ja¨, lar seg føde som et menneske av jomfru Maria og får navnet Jesus. Her begynner julebudskapet.

Det er helt riktig at vi i juletiden fordyper oss i de mange viktige begivenhetene som er knyttet til den første julen, da Jesus ble født. Men for å få satt julen inn i den rette sammenheng, er vi nødt til å kaste blikket framover mot det hellige livet som Jesus levde i stedet for oss, og mot påsken, da Jesus ble straffet med lidelse og død i stedet for oss. Det hører også med at døden ikke kunne holde på den rettferdige Guds Sønn. Gud Far kvitterte for Jesu fullbrakte frelsesverk ved å reise Jesus opp fra de døde (Gal 1,1). Vi må heller ikke glemme at Jesus for opp til himmelen på Kristi himmelfartsdag og satte seg ved Farens høyre hånd. Han har nå all makt i himmel og på jord. Da Jesu disippelflokk var samlet på pinsefestens dag ble de fylt med Den Hellige Ånd og utrustet med åndelige gaver som gjorde dem skikket til å forkynne evangeliet for alle folkeslag.

                                                                                                                                              Forts. n. nr.