Herredømme lå på hans skuldre

Epistelen på Kristi fødselsdag.

Heb. 1, 1 - 5.

Etter at Gud fordum hadde talt mange ganger og på mange måter til fedrene ved profetene, så har han i disse siste dager talt til oss ved Sønnen; som han har satt til arving over alle ting, ved hvem han og har gjort verden, han som er herlighetens avglans og hans vesens rette billede og bærer alle ting ved sitt kraftige ord, da han ved seg selv hadde gjort renselse for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye, og han er blitt så meget større enn englene som han har arvet et herligere navn fremfor dem. For til hvilken engel sa han noen tid: Du er min sønn, jeg har født deg i dag?

Nå skal vi feire Jesu fødselsfest! Vi skal i ånd og hjerte gå inn i stallen og tilbe det lille barn som var en Konge stor! Som kom fra Himlens høye slott Ned til vår arme jord. Nå er vi ikke alene om å gå til stallen i Betlehem, hyrdene, de vise menn og profetene har gjort det samme. Hos Esaias 9, 6-7, leser vi: For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skuldre, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Så skal herredømme bli stort og freden uten ende over Davids trone og over hans kongerike. Det skal bli gjort fast og holdt oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid. Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.

Gud er nidkjær for Israel, men Han er også nidkjær for å frelse din og min sjel! Derfor la Han herredømmet på sin Sønns skuldre. Jesu fødsel var også Hans første skritt mot Golgata. Han var sonofferlammet som Gud hadde velbehag i! Dette skulle også gjøre deg og meg nidkjær for Herrens sak. Da Jesus bar sitt kors mot Golgata så bar Han også herredømme på sine skuldre. Da Han segnet under byrden la de korset på Simeon fra Kyrene, Luk. 23, 26, for at han skulle bære det for Jesus. Dette er et skjønt billede på at jeg og du er skyldige å bære Jesu kors, når vi gjør det blir vi også delaktig i herredømme Hans.

Jesus sitter nå ved Majestetens høyre hånd i det høye, Han skal komme igjen derfra og dømme levende og døde. Frykter og esker vi Gud rett så ser vi frem mot denne dom med hellig respekt og forventing for egen del, med den av hjertet ydmyke bønn: Gud! Vær meg arme synderen nådig! Vi må også be for vår neste om frelse og redning for evigheten. Vi må også be for vår kjære Konge og hans hus, Stortinget, Kongens råd og all vår øvrighet at Gud må åpne deres øyne så de ser at abort er vold og drap, uten lov og rett mot de svakeste i vårt samfunn. Likeså at homoseksualitet ikke blir akseptert av Gud.

Vi må be for våre biskoper, at de må bli omvendt til livet, slik at de kan gi kloke og vise bibelske råd, til øvrigheten i disse saker. Det haster med dette nå, for land og folk ligger under Guds dom.

Likeså må vi be for hjem og skole at barna får bibelsk undervisning om disse ting. Barna og de unge er vårt arvegods sammen med Guds Ord. De vil anklage oss på Dommens Dag om vi forsømme å si dem sannheten om dette!

Så ønsker jeg Haugianerens lesere en velsignet Jesu fødselsfest, i Faderen, Sønnen og Den hellige Ånds navn. Amen.

Trygve E. Gjerde.