Evangeliet på Maria renselses dag.

Fra Hans N. Hauges Postille.

Luk. 2, 22 – 32.

Og da deres renselses dager etter Mose lov var til ende, førte de ham opp til Jerusalem for å fremstille ham for Herren, - etter det som er skrevet i Herrens lov: Alt mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles helliget Herren, - og å gi offer etter det som er sagt i Herrens lov: et par turtelduer eller to unge duer. Og se, det var et menneske i Jerusalem som het Simeon, og dette menneske var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst; og den Hellige Ånd var over ham. Og det var forutsagt ham av den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden, før han hadde sett Herrens salvede. Og han kom, (drevet) av Ånden, inn i tempelet, og da foreldrene førte det lille barnet Jesus inn for å gjøre med ham som man pleier etter loven, da tok han ham på sine armer og lovet Gud og sa: Herre, nå lar du din tjener fare i fred, etter ditt ord; for mine øyne har sett din frelse, som du har beredt for alle folks åsyn, et lys til å opplyse hedningene, og til en herlighet for ditt folk Israel.

Siden vi har slike løfter dere elskelige: nemlig, at Gud vil være vår Fader og vi skal være Hans barn og arvinger til det evige liv. Da la oss rense oss fra all kjødets og åndens besmittelse, så vi kunne fullende helliggjørelsen i Guds frykt! 2 Kor. 7, 1. Her ønsker apostelen at vi skal rense oss fra all kjøds og ånds besmittelse, og vi har i vår lektie talt om renselse, som må skje før enn vårt offer kan bli behagelig for Herren, siden Han hater det som er smittet, syke, halte og blinde, Mal. 1, 8, som kommer fra det onde hjerte. Byder oss derfor at vi skal ydmyke oss, ellers vil Han ta bort sitt hellige navn, Ord og gjerninger, og la det kunngjøres iblant hedningene, 11. v. så er det nødvendig at vi først renser vår ånd, sinn og vilje som er vendt til hovmodighet, ærgjerrighet, og vrede, med mer. For blir vi ydmyke, kjærlige, gode og milde, så må kjødet tvinges under det, og ved botens smerte drepe det gamle mennesket, eller hans legeme, eller det onde hjerte, kjød og blod, begjær, lathet, ukyskhet, fråtseri, drukkenskap og all urenhet kommer fra. For skal vi fullende den hellige strid i gudsfrykt, da må vi ikke ha noe kjærlighet til verden, eller dovenhet å etterlate Guds befalinger.

Dette leser vi om i vårt Evangelium om Marias renselse, at hun ikke gjorde men tok Mose Lov i akt, fremstilte sitt barn for Herren, likesom skrevet er i Herrens Lov, at alt mannkjønn som åpner mors liv skal kalles hellig for Herren, og å gi offer, et par turtelduer. Dette burde nå tas i akt av oss. Så som Jesus første gang ble fremstilt i det timelige tempel, og det ble ofret duer for Ham, så brøt Han siden ned sitt tempel eller legeme, Joh. 2, 19, for at Han ville avskaffe alle utvortes ofringer av dyr og skapte ting, hvilket Herren hadde forordnet til forbilleder på Ham: Han, nemlig Jesus oppofret seg selv eller sitt legeme på korset til et behagelig offer, og til en søt lukt for Herren, Ef. 5, 2, som våre synder skulle forsones ved, og vi renses og vaskes fra all smitte, og så igjen oppofre vår sjel og legeme til Herrens tjeneste i stedet for de to turtelduer, og vi skulle nå være enfoldige som duer, Mat. 10, 16, i Guds rettsindighet. 2 Kor. 1, 12.

Avlegge all falskhet, hykleri og bedrageri. Være lik duer som ofte renser seg og ofte yngler, så og vi at vi ofte renser oss, siden her er så mye vi kan bli urene av i denne syndige verden, vår fiendes besmittelse kan så lett krenke oss og påføre oss urenhet, vi må derfor speile oss i Guds hellige Lov og prøve oss etter hvert et bud, overtreder vi et, så er vi skyldige i alle, og kan ikke komme til Gud før enn vi blir renset, og derfor må vi søke Jesus. Når Han frigjør oss, så må vi elske og tjene Ham, da viser Han oss til vår neste. For vi tjener Ham når vi samler til Hans Rike. Det blir da som duen i det den yngler, så og vi kunne avle barn ved Evangeliet og føde dem i Kristus: som Paulus sier han gjorde, 1 Kor. 4, 15 og dra flere til å avlegge syndens onde.

Evangelisten melder videre om et menneske, nemlig Simeon, som var rettferdig og gudfryktig, derfor ventet Israels trøst og Den Hellige Ånd var over ham. Og det var forutsagt ham av den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden, før han hadde sett Herrens salvede. Her tales ofte i Skriften, især i Apostlenes Gjerninger, at de var utsendte av Den Hellige Ånd, og at Han vitnet hva som skulle skje dem. Ap. Gj. 13, 4; 20, 23 osv. Dette vil de verdens vise slett ikke tro om Den Hellige Ånds gjerning. For de er fiender til Ham. Andre forstår ikke eller gir ikke akt på Hans virkninger, begjæring, opplysning og gjensvar, ja de ber eller spør Ham ikke om noe, derfor kan de heller ikke forlange svar. Vi skulle derfor tro og føle vår formørkelse, be Ham om opplysning og ledsagelse, og når vi så gir akt på Åndens minnelser, prøve det innvortes vitnesbyrd ifølge det utvortes Guds Ord, det er bokstaven eller ordene som vi hører eller leser, så skal vi føle vitnesbyrdet. For ånden er i frykt, angst og uro når det onde bedrives, derimot fred, ro og glede når vi gjør godt.

Til dette kan vel tillegges atskillige vitnesbyrd om disse ting, at vi tviler og ikke vet hva vi skal gjøre, ja og kommer i angst for lovlige ting, i det vi tenker det kan være syndig og er det likevel ikke, for eksempel: på den ene måte når vi kan påminne vår neste eller overbevise ham om det onde, og han forarger seg, hvilke den onde ånd forestiller er synd, enda det er ikke det, når det er skjedd av kjærlighet, eller på den andre side når vi ikke påminner ham, fordi vi ikke hadde ord, da Herren ikke så det var tjenlig for oss, og fienden hadde lagt rep på oss og bundet oss med, og Herren lot tungen henge ved ganen. (Men når jeg taler vil jeg åpne munnen, sier Herren, Esek. 3, 25 – 27.) At vi da skulle tenke at vi ikke hadde pådradd oss hans blod og at det skulle kreves av vår hånd fordi vi ikke hadde tilsakt ham sin døds straff. 18. v. Da vi likevel hadde vilje til det men ikke ord.

Men her må det våkes, for vi kan ha ord og Åndens drift, men la oss hindre av kjødelig frykt, ære og persons anseelse. Ellers kan vi og frykte i legemlige ting å tale, handle, arbeide og bruke denne verden, især når vi skal gjøre det med verdens mennesker, da kan vi være i angst og frykt for at vi skulle bli delaktige eller besmittet av deres synder, dette kan vel lett skje, og derfor må vi vokte oss. For iblant deres syndige selskaper må vi likevel ofte være, ellers måtte vi gå ut av verden, 1 Kor. 5, 10 men vi skal ikke bli lik dem i dette og være av verden, Joh. 17, 16, om vi er i verden. Når da vår ånd er opprørt av angst og uro, så la oss gjøre som Simeon, han kom til tempelet, søkte Jesus, tok Ham på sine armer, priste Gud og sa: Herre, nå lar du din tjener fare i fred, etter ditt ord; for mine øyne har sett din frelse, som du har beredt for alle folks åsyn, et lys til å opplyse hedningene, og til en herlighet for ditt folk Israel.

La oss også slik søke Guds tempel eller kirke, som består av hellige mennesker samfunn i Kristi sinn, der kan Jesus med sin opplysning lære oss ved sin Ånd, Ord og tjenere hva vi skal gjøre og lade. Blir vi nå lydige, så skal vi se vi får fred i vår ånd, for samvittighets synd får vi opplysning, tukt og angst over, likevel forlatelse, når vi avstår, og det vi mener var syn men var det ikke allikevel, får vi glede og fred igjen for vår varsomhet og lydighet, og da skal vi visst føle Guds frelse, når vi vil vandre på rettferdighets og gudfryktighets vei. Akk! Hvilken nåde var det da, når vi med Simeon opplevde høy alder, for grå hår er en deilig krone når de finnes på rettferdighets veier. Ord. 16, 30. Ja, prydet skulle vi da bli med rettferdighets rike lønn av Gud, når vi farer hen til fredens boliger. Amen.

Bønn.

Hellige Gud! Hellige du oss ved Ordets opplysning med din Hellige Ånds kraft, så vi måtte bli renset og lutret fra all synds urenhet, så vårt offer ikke skulle være besmittet med synden og bli til stank for deg. Nei, lutre du oss med din hellige ild, så vi kunne bli Lysets barn, som vandrer på fredens vei, etter din Sønns Jesu Kristi eksempel. Og når du ser at vi av vanvittighet feiler, eller av uvitenhet ikke vet hva som er deg til mishag eller behag, før du oss da ved din Ånds opprørelse inn i ditt hellige samfunn, der vi kunne få underretning om, og i mangel av det, at de ikke er å finne, så lat din Ånd ved Ordet eller umiddelbar føre oss på den rette vei, så vi likevel måtte kunne fatte og forstå hva vi skulle gjøre og virke. Bønnhør du oss for Jesu skyld. Amen.