Luthers brev til Lambert Thorn

Wittenberg, 19 januar 1524. Fra Latin. (C. J. H.)

Til en fengslet ordensbroder. Oppmuntrende betraktninger i anledning av de nederlandske evangeliske Martyrers død.

Nåde og fred i Herren! Om deg, kjære broder Lambert, vitner Kristus selv tilstrekkelig for meg, at du ikke trenger mine ord. For i deg lider og herliggjøres Han selv, i deg er Han fanget og regjerer, i deg undertrykkes og seirer Han, som er gitt deg den erkjennelse av seg selv, som er skjult for verden. Og der til kommer, at Han styrker deg i ditt indre og ved sin Ånd i disse utvortes trengsler og trøster deg ved Henriks og Johannes’ sanne dobbelte eksempel. Både de to og du volder meg en såre stort trøst og kraft og er på hele verden den lifligste vellukt og en herlig ære for Kristi Evangelium, så at du slett ikke behøver besværes med min trøst. Hvem vet, hvorfor Herren ikke ville at du skulle dø sammen med dem? Kanskje har Han bevarer deg til et annet under.

Derfor gleder jeg meg av hjertet med deg og ønsker deg til lykke, i det jeg takker vår trofaste Frelser, den Herre Jesus Kristus, som ikke bare har latt meg kjenne sitt Ord og sin Ånd, men som også har gitt meg lov til å se, hvor rikt og herlig Hans nåde vokser og forøkes hos deg. Jeg er elendige, om hvem uttales, at jeg er den første, som har lært disse ting, men som er kommen aller sist, når der er tale og om å være delaktige i eders lenker og lidelser og som kanskje aldri blir verdig til det.

Likevel vil jeg ta hevn over denne min elendighet og trøste meg over det at det er over ja ved, at eders bånd er mine bånd, eders fengsel er mitt fengsel, og eders ild er min ild. Dertil kommer, betjener og preker det samme, og lider og gleder meg også sammen med eder. Men den Herre Jesus, som har begynt å vise sin herlighet i deg, han fullfører den til sin egne dag.

Derfor, min broder, be for meg, likesom jeg også ber for deg og husker på det, som ikke alene du lider men som Han lider med deg, som sier: «Jeg er med han i trengsler. Siden han har satt sitt håp til meg, vil jeg utfri ham. Jeg vil beskytte ham, fordi han kjenner mitt navn.» Sal. 91, 14. Men også er vi her alle til like med Herren, som er mer deg. Og hverken Han eller vi vil forlate deg. Du, vær mannlig, og ditt hjerte vær frimodig, hold fast ved Herren. Han har selv sagt: «I verden skal I ha trengsel, i meg skal I ha fred. men vær frimodig, jeg har overvunnet verden.» Joh.16, 33.

Og du skal ikke disputere med Satan, men la dine øyne være vendt mot Herren. Stå fast på den enfoldige tro. Vær klar over, at vi blir frelste alene ved Jesus Kristi blod. Like så lite som våre gjerninger og menneskebud kan være Kristi blod eller utslette våre synder eller rettferdiggjøre oss, like så lite kan de fordømme oss eller anklage oss.

Hos oss, under vår Kurfyrstes regjering hersker det fred. Men hertugen av Bayeren og Biskopen av Trier tilintetgjør, forfølger og forjager mange. Andre biskoper og Fyrster avholder seg vel fra å utgyte blod, men ingenlunde fra å øve vold, og alle vegne er Kristus på ny «Menneskenes spott og folks forakt.» Sal. 22, 8. Og Hans lem er du blitt ved vår Frelsers hellige kallelse. Han fullfører denne kallelse i deg til sitt Ords og sitt navns ære. Amen.

Lev vel i Kristus, min broder. Alle som hører oss til, og hele vår menighet, især Jakob Probst og brødrene i fra Antwerpen hilser deg. Og de anbefaler seg til dine bønner.

Wittenberg 1524, tirsdag etter Antonius’ dag.

Martinus Luther