Brev fra venn til venn – Nr. 3.

Tjøme, 6-1- 1949.

Kjære medforløste nådehungrige venn, N. N.

Fred være deg og dine kjære!

Kjenner lyst til å få si deg og din kjære kone hjertelig takk for det korte men gode samvær i deres hjem. Mitt hjerte fryder seg i takk til den gode Gud over det store som Gud har fått virket i ditt hjerte, kjære M. Ja når bare Gud ved sin Ånd får nedlagt en fast beslutning i hjerte: koste hva det koste vil - omvendt vil og må jeg blir - ja selv om ingen andre vil, så vil jeg - jeg vil ikke lenger være så lettsindig med min dyrekjøpte sjel - heller ikke være så utakknemlig mot den gode Gud, at jeg lenger vil tråkke på Hans kjærlighet eller motstå Hans kallende nåde til omvendelse - ja selv om jeg skulle bli hånet og spottet av alle så har min gudsfrykt skyld, så vet jeg da allikevel at sann gudsfrykt er livets høyeste lykke både her i denne verden og den tilkommende - så da vil Gud føre sin gjerning frem til seier. Hold ut, kjære stridende venn! Hold ut i bønnen og forsøm ikke Ordet, så vil morgenstjernen Kristus opprinner for ditt hjerte - enten litt etter litt eller plutselig og uforvarende - og du vil få en lett og glad samvittighet renset i Kristi blod.

Til oppmuntring og trøst for deg, vil jeg si til Herrens ære, at Gud har alt gjort store ting i og med deg - hold bare ut - og du skal oppleve enda større ting. Mitt hjerte fryder seg ved tanken på hvor begjærlig du tok til deg av de velsignede retter vi fikk nåde til å fremme bære i vår forkynnelse. Ja, atter hjertelig takk for samværet - og takk for at du endog var med i å befordre vår reise. Og takk for det velsignede brev som lå hjemme fra deg, da jeg kom hjem til Jul.

Det er også, mitt inderlige ønske til Gud, at Gud må få gjøre sin gjerning i den kjære hustrus hjerte. Jeg fikk et godt inntrykk av henne, så jeg tror at du i hendene vil få en god støtte på veien. Å for en lykke i eders ekteskap livet ut, når Gud og sann gudsfrykt har høysete i eders hjerte og eders hjem. Tenk for en velsignelse for barneflokken - ja for bygden. Kjenner lyst til å avslutte med et godt vers av Brorson som Helga og jeg fikk på vår bryllupsdag 15/4 1921 av vår kjære gamle venn Tollef Aaraas:

Standen i seg selv er god, Men det kommer an på måten,

Kjærlighet til Gud og nåden Er den rette ekterot.

Himmelsinnede personer Favner Gud i bønn og tro –

Det betyder ærens kroner! Og en evig samlings ro.

Så ønskes dere alle et velsignet nytt år! Hils alle i hjemmet våre kjære venner rundt omkring dere og si takk for det kjære samvær.

Nå er vi på Tjøme. Skal også til Fredrikstad, Halden og Trøndelag.

Broderlig hilsen Matheus Holte.