Den hellige Clemens brev til Korintierne

Del 1.

1.Kapittel: Mine brødre, vi må trofast holde av Jesus Kristus, som av Gud, som av en Dommer over levende og døde. Vi må ikke akte vår Salighet for en ringe og ussel ting, for i det vi holder lite av Vår Herre, så håper vi også å få lite av Vår Herre. Og når vi antar det som noe ringe og usselt, så synder vi, i det vi ikke vil vite, hvorfor vi er skapte, og av hvem, og til hva for et sted, og hvor meget Jesus Kristus har talt om å lide for oss. Hva vil vi nå gjøre for Ham til gjengjeldelse, eller hva for en anstendig Frukt vil vi gi Ham, for den Gave Han har gitt oss? Hva for hellige Ting er vi ikke skyldig å gi Han? For Han har skjenket oss Lyset, Han har som en Far kalt oss sine Barn, og når vi var mistet og fortapt, har Han gjort oss Salige. Hvilken Lov og Takk ville vi gi Han, eller hva for Takksigelse for den belønning, som vi har fått, da vi var blinde i vår forstand. Sten og Trær, Sølv Gull og Jern, menneske og menneskegjerninger tilba vi, vårt hele levnet var ikke annet enn død. Da det nå lå et slikt mørke om oss, og vi var så fulle av tåke i synet, da så vi opp, og etter Hans vilje la av oss den sky, som klamret seg om oss. For Han forbarmet seg over oss, og ble inderlig beveget over oss, og gjorde oss Salige, da Han betraktet vår tilstand, og såg så mye villfarelse og fordervelse i oss, etter det at vi hadde intet om Salighet, uten det som kom fra Han selv. For Han har kalt oss, da vi var syndere, og ønsket at vi skulle bli fri fra å være intet.

2.Kapittel: Gled deg du ufruktbare, du som ikke føder, bryt ut i rop, du som ikke har født. For den ensommes barn er flere enn dens, som er blitt gitt en mann (Jesaja 54 1). At Han sier: Gled deg du ufruktbare, du som ikke føder, det sier Han om oss. For vår kirke var ufruktbar, før enn dens barn ble født. Men at Han sier: Rop, du som ikke føder, det sier Han for å minne oss om at vi skulle bære frem våre bønner til Gud, og ikke bli trette, likesom de fødende. Men Han sier, at den ensomme har flere barn, enn den som har mann, er fordi vårt folk synes å være ensomt for Gud, men nå, etter at vi har fått troen, er vi blitt flere, enn de som mene, at de har Gud. Og et annet sted sier Han: Jeg er ikke kommen for å kalle de rettferdige, men syndere. Dette sier Han for å gjøre de fordervede Salige (Matt. 9-13). For det er stort og forunderlig, ikke å bekrefte det stående, men det fallende. Derfor har Kristus ønsket å gjøre det fordervede salig, og har gjort mange salige, da Han som kalte oss, som allerede var fordervede.

3.Kapittel: Da Han nå har vist en slik barmhjertighet imot oss, først slik, at vi levende ikke skulle til de døde avguder, og ikke tilbe dem, men gjennom Kristus bli kjent med Sannhetens Fader, og hva er det for kjennskap til Ham, så Han ikke skal fornektes, på måten vi er blitt kjent med Ham? Men Han sier også selv: Den som bekjenner meg for menneskene, den vil også Jeg bekjenne for min Fader. Dette er nå vår lønn, når vi bekjenner Han, ved hvilken vi er blitt Salige. Men hvorledes skulle vi bekjenne Han? At vi gjør etter det Han har sagt, og ikke er ulydige imot Hans befalinger, og ikke alene ærer Han med leppene, men av hele vårt hjerte, og av hele vår sjel. Men Han sier også hos Jesaja: Dette folk ærer meg med leppene, men deres hjerter er langt borte fra meg (Jesaja 29.13). Så la oss nå ikke alene kalle Ham Herre, for det vil ikke gjøre oss salige, for Han sier: Ikke alle som sier Herre, Herre, skal bli salige, men de som gjøre rettferdighet.

4.Kapittel: Så må vi da brødre bekjenne med gjerninger at vi elsker Ham, ikke drive hor, ikke tale ondt, ikke være ivrige, men være måtelige, barmhjertelige, godhetsfremmende, og ha medlidenhet med hverandre, ikke være gjerrige, men la oss bli funnet for Gud med all godhet, og ikke være vrange og fordervelige. Vi må heller ikke frykte mennesker, men meget mer allmaktens Gud. Derfor sier Herren om vi gjør dette: Dersom dere er forsamlet med Meg i Mitt Skjød, og ikke holder mine bud, så vil Jeg forkaste dere, og si til dere: Gå bort fra Meg, Jeg kjenner dere ikke, hvem dere er, dere overtredere.

5.Kapittel:  Derfor brødre, la oss forlate denne verdens bolig, og gjøre Hans Vilje, som har kallet oss, og ikke være redde for å gå ut fra denne verdens forfengeligheter. For Herren sier: Dere skal være som får midt iblant ulver (Matt 10.16). Men Peter svarte og sa: Dersom nå ulvene skulle adsprede fårene? Jesus sier til Peter: Fårene skal ikke frykte for ulvene, fordi de er døde. Men frykt ikke for den som dreper dere, og kan ikke gjøre mer, men frykt for han, som etter at dere er døde, har makt til å kaste legeme og sjel i helvedes ild. Og dere vet, mine brødre, at vandringen i denne verden, i dette kjød, er lite og kort, men Kristi forjettelse er stor og forunderlig, og det tilkommende Rike, og det evige Livs Saligheter.

6.Kapittel: Hva er det nå annet, som de gjør som mottar det? Dette at de vandrer gudelig og rettferdig, og holder dette verdslige for noe forgjengelig, og ikke har sitt begjær etter det. For det som vi trakter etter, og vil eie og ha i denne verden, det drar oss bort fra rettferdighetens vei, og hindrer oss. For Herren sier: Ingen kan tjene to herrer, for dersom vi ville tjene Gud og Mammon, så er det helt unyttig for oss. For hva gagner det om en vant hele verden, men tar skade på sin sjel (Matt 16.26). Derfor er denne verden og den tilkommende fiender av hverandre. Denne verden taler om hor og gjerrighet, denne holder vi oss fra. Derfor kan vi ikke være begge disse sine venner, men må avvise og forsake de ting som er i verden, og strekke oss etter det som er i Himmelen. Vi holder det for å være bedre som er oventil, enn det som er nedentil, det som er kort og fordervelig, men elsker det Himmelske, som er godt og uforgjengelig. For dersom vi gjør Kristi vilje, så skal vi få Ære og Ros. Hvis ikke, så vil intet redde oss fra den evige pine, dersom vi er ulydige imot Herrens befalinger.

Forts n.nr.