Kristi store barmhjertighet

Epistelen på 3. s. etter påske

1 Pet. 1, 3 - 9.

Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store barmhjertighet har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en uforkrenkelig og ubesmittet og uvisnelig arv, som er oppbevart i himlene til eder, I som ved Guds makt blir bevart ved troen til saliggjørelse som er rede til å åpenbares i den siste tid. I denne skulle i fryde eder, som I enn nå, om så skal være, er bedrøvet en liten stund i adskillige fristelse, for at eders prøvede tro, som er meget kostligere enn det forgjengelige gull, som dog prøves ved ild. Må finnes til lov og pris og ære i Jesu Kristi åpenbarelse. Han I ikke har sett og dog elsker, han I nå ikke ser, men dog tror på, og fryder eder med uutsigelig og herliggjort glede, når I oppnår målet for eders tro, sjelens saliggjørelse.

Kristus har bevist sin store barmhjertighet mot oss på mange måter, ja, faktisk før verden var skapt. Han var Guds verksmester ved skapelsen, Ord. 8, 22 — 30, og hadde fra evighet av sagt seg villig til å gå i døden for oss mennesker. Han viste sin barmhjertighet ved alle sine løfter gjennom Moses, Profetene, Salmene ja, det jødiske folk og Israel. I en sum var alt dette en tale for menneskeslekten om Guds store barmhjertighet gjennom sin Sønn Jesus Kristus. Han har talt til oss gjennom hele Det Gamle Testamentet, men de åndelig blinde og døde så Ham ikke, men de åndelig seende og levende så Ham og kunne vitne med Abraham: Jeg så Herrens dag og min sjel frydet seg! Joh. 8, 56.

Da Han synlig kom her til jord som menneskesønnen så viste Han sin store barmhjertighet. Da Han gikk under menneskenes kår ved omskjærelsen og Johannes's omvendelsesdåp og ble innsatt til sitt åndelige embete ved døperen Johannes, så viste Han oss sin store barmhjertighet. Men aller mest og størst må en vel kunne si at Han viste sin store barmhjertighet mot oss ved sin grusomme sjeleangst i Getsemane, spott og hån hos Pilatus og Herodes og av yppersteprestene og de skriftlærde. Disse siste var jo dem som skulle aller mest ha vitnet om Ham og hjulpet Ham i all Hans nød og smerte, i stedet så korsfestet de Ham ved hjelp av Pilatus, Herodes og de romerske soldater. Den siste kamp på Golgata kors kan vi mennesker ikke beskrive. Her hjelper ikke ord bare en gråtende sjels smerte over sine synder som naglet Herlighetens Herre til treet!

Den frydefulle store barmhjertighet viste Han oss ved oppstandelsen og de 40 dagers vitnesbyrd for sine disipler før Han dro hjem til sin himmelske Fader på Himmelfartsdagen! Der utviser Han oss nå sin daglige store barmhjertighet ved å oppholde oss i troen og går daglig i forbønn for sine barn hos Faderen.

All ære, ros, takksigelse og opphøyelse tilhører Jesus Kristus i all evighet for Hans store barmhjertighet som kunne gjenføde oss arme syndere ved sitt uskyldige blod til et levende håp!

Trygve Einar Gjerde