Evangeliet på 12. søndag etter trefoldighet

Fra Hans Nielsen Hauges Postille.

Mark. 7, 31 – 37.

Og da han gikk ut igjen fra Tyrus’ landemerker, kom han gjennom Sidon til Den galileiske sjø, midt gjennom Dekapolis-landet. Og de førte til ham en døv som hadde ondt for å tale, og ba ham legge hånden på ham. Og han tok ham avsides fra folket, la sine fingrer i hans ører og spyttet og rørte ved hans tunge, og så opp mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! Det er: lat deg opp. Og straks ble hans ører opplatt og hans tunges bånd ble løst, og han talte rent. Og han forbød dem å si det til noen; men jo mer han forbød dem det, jo mer kunngjorde de det. Og de undret seg overmåte og sa: Han har gjort alle ting vel; både gjør han at de døve hører, og at de målløse taler.

I dette Evangelium leser vi at de førte en døv til Jesus som hadde ondt for å tale, og de ba Ham at Han ville legge hånden på ham, og Han tok ham avsides fra folket, og la sin finger i hans øre og spyttet og rørte ved hans tunge, og så opp mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! Det er: lat deg opp. Og straks ble hans ører opplatt og hans tunges bånd løst, og han talte rent.

Enhver syk som har den minste skade på sitt legeme, slik at noen lem lider og mangler legemidler, den søker dem flittig, hvor han kan ha noe håp og tro om legedom. Ja, selv om det er lite, så forsøker han likevel på en tanke om å bli hjulpet, som også slekt og venner råder til og er behjelpelige med, som vi leser at de gjorde med denne døve som vanskelig kunne tale. De førte ham til Jesus og ba Ham at Han skulle hjelpe ham. Jesus som var fra Faderen sendt til verdens Frelser og hjelper, Han helbredet legemlige syke som kom til Ham, men fremfor alt ville Han lege de syke sjeler, gi dem sin sunnhet og frelse dem fra synd, død og satans rike. Forbedre dem til å motta herlighetens Rike. For det at Han leget dem legemlig, var for at de ved det skulle se Hans godhet og tro på Ham på grunn av disse kjærlighets gjerninger, Joh. 14, 11, og anta Hans lære til lydig etterfølgelse og villig tjeneste fordi Han var en god Herre, som gav mennesket gaver, Ef. 4, 8, for hva var større gaver enn at de kunne bli friske. Hvor mange som er i legemlig pine gav vel bort sin formue, når de var viss om å bli friske, likevel så leget Jesus dem for intet. Hans glede var å gjøre godt, lege det syke, forbinde det sårede, hele det knuste, og Hans vilje var at en sunn sjel skulle bo i et sunt legeme. Det er likevel bedre at en sunn sjel kunne bo i et sykt legeme enn en syk sjel skulle bo i et sundt legeme, for det syke legemet blir de kvitt, om ikke før, så i døden, og kan ved sin tålmodige lidelse i trengselen få ende og gå inn til gleden. Men når sjelen var syk av syndens sår og full av onde lyster, og bodde i et sunt legeme, regjerte det til onde handlinger, hvor gruelig tok da fordervelsen ende, for de begge skal beredes til å brenne og får lide i evighet.

Akk! Hvilken gruelig elendighet er det ikke å se så mange syke sjeler som ikke akter sin sjels sunnhet eller søker den, men løper mandig i synden, som hesten i strid, Es. 30, 16. Det var ønskelig at enhver som så dem som vandrer i synden, søkte å overbevise dem med flid og røre ved deres syndebyll eller straffe deres onde lyster, så de kunne komme til sannhets erkjennelse, men det skjer vel som profeten klager og sier: Hvem skal jeg tale og vitne for, så de hører? Se, deres øre er u omskåret, så de ikke kan høre. Se, Herrens Ord er blitt til spott blant dem, de har ingen glede i det. Jer. 6, 10.

Ja, hvor ofte og mange steder klager ikke Herren i sitt Ord og ved sine tjenere at menneskene er forherdet, og sjelens krefter fordervet til å gjøre det gode. Øynene er så forblindet av djevelen at de ikke ser Herrens Ord og gjerninger og øret er tunghørt til å høre hva Herren befaler og tungen stum til å tale det Gud behager. Viljen er gjenstridig og de vil ikke la seg overbevise. Disse er det da ikke noe råd og legedom for! Men de som erkjenner sin døvhet, søker vår Frelser med ydmyke bønner, dem sukker og ber Han for til sin Fader og ved sin Ånds kraft åpner deres ører til å høre Herrens Ord, som Han virker troen i deres hjerter ved. Deretter blir tungebåndet løsnet, så han kan prise Guds navn, tale det som er ham til ære og nesten til gagn. For slik fullbyrder Kristus sin gjerning i oss, så vi blir levende, sunne og behagelige til å fullbyrde Hans gjerninger, og Han kommer på hin dag for å forherliges i sine hellige og beundres i alle dem som tror, 2 Tes. 1, 10.

Slik ser vi og at de forundrer seg overmåte over Jesu gjerning da Han frelser den legemlig syke og sier: Han har gjort alle ting vel; både gjør han at de døve hører, og at de målløse taler. Når så dette var en underlig gjerning, ja, skjedde den ennå i våre dager at Gud umiddelbar brukte sin makt og leget de syke slik på legemet, da ville vel mange falle i forundring over slik en gjerning. Men den som er mye større, nemlig: sin guddommelige kraft og godhets bevis, at Han åpner de døves ører til å høre Guds Ord, og at de tunger som før har vært bundet av synden og den onde ånd drevet til unyttige ord i lettsindig tale, ja, banning og Guds navns misbruk, de blir forandret til å love og prise Gud, som vi har sagt. Akk! At vi kunne rett opplate våre øyne og se an disse Herrens gjerninger, prise Hans makt og frelse her og hisset evig. Amen.

Bønn.

Å! Jesus Kristus, du sanne lege for alle syndere som av hele hjertet søker deg og overlater seg under din hånd, så du får lov å rense ut alt det som hindrer oss fra den sunnhet som du så gjerne vil vi skulle ha. Åpne du vår forstand så vi måtte rett lære å kjenne vår sjels behov og føle hvor døve og stumme vi er til å høre etter ditt Ord, tro og tale om det, gjøre du oss da seende og sunne. Ser du at vi kan med rett ydmykhet, troskap og flittighet av vår frie viljes krefter ha, eie og regjere en sunn sjel i et sundt legeme, så bruk dem til din ære, men ser du at vi vil avviker, så tukt heller vårt legeme med sykdoms lidelser så det ikke skulle forføre sjelen, motstå din Ånd og bedrøve den, så at sjelen skulle bli syk og bo i et sundt legeme, som vandrer sin egen onde vei. Bevar oss fra det og gi oss kraft, det ber vi deg om, hør og bønnhør oss for Jesu Kristi vår Herres skyld. Amen.