Guds løfte står fast

Epistelen på 13. søndag etter trefoldighet.

Gal. 3, 15 – 22.

 

            Brødre! Jeg vil tale på menneskelig vis: Ingen gjør dog et menneskes testamente, som er stadfestet, til intet eller legger noe til. Men forjettelsene er tilsagt Abraham og hans sæd; han sier ikke: Og i dine sæder, som om mange, men som om én: Og i din sæd, som er Kristus. Men dette sier jeg: Det testamentet som forut er stadfestet av Gud på Kristus, kan loven, som ble gitt fire hundre og tretti år deretter, ikke gjøre ugyldig, så den skulle avskaffe forjettelsen. For er arven av loven, da er den ikke mer av forjettelse; men Gud skjenket Abraham den ved forjettelse. Hva skal da loven? Den ble lagt til for overtredelsenes skyld, - inntil den sæd kom som løftet gjaldt – forordnet ved engler, ved en midlers hånd. Men midleren er ikke (bare for) én; men Gud er én. Er da loven imot Guds forjettelser? Det være langt fra! For var det gitt en lov som kunne gjøre levende, da var rettferdigheten virkelig av loven; men Skriften har innesluttet alt under synd, for at forjettelsen av Jesu Kristi tro skulle bli gitt dem som tror.

 

Hvorfor står Guds løfte til Abraham evig fast? Fordi det var besluttet i Guds besluttede Råd! Dette råd medførte at hans far Tarah, Abraham og Sara dro ut fra Ur i Kaldea sammen med Abrahams brors sønn Lot, for å gå til det land som Gud hadde vist ham og som var hans løftes- land. Det var en lang reise. De kom Kanaans land og bosatte seg i Karan. Tarah døde i Karan. Abraham og Lot dro da til Sikem-bygden og bosatte seg ved Mores terebintelund. Der åpenbarte Herren seg for Abraham og gjentok løfte om at Han ville gi dette land til Abraham og hans ætt. Derfra flyttet han til Betel og bosatte seg der.

 

Det var ikke gått lang tid før Lot og hans hyrder kom vi diskusjon med Abrahams hyrder om beitemarken, det medførte at Abraham sa til Lot vår bitemerke der rekker ikke til både meg og deg, går du til venstre så går jeg til høyre og går du til høyre så går jeg til venstre. Så Abraham gav Lot valget. Abraham stolte på at Gud ville gi ham det han trengte, så selv om Lot fikk en bedre beitemark for sine budskaper.

 

Men Lots valg medførte at han måtte bo i Sodoma og han så er et menneskene i Sodoma levde etter sine lyster og de var under Guds forbannelse, ved slik ondskap som ble drevet i byen. Der menn drev sex med menn.  

 

Abraham fikk en dag besøk av 3 menn, det var Herren (Jesus) og 2 engler og her ble da løfte om at Sara skulle føde en sønn tatt opp, men da er de 2 englene gikk bort fra dem forkynte Herren dommen over Sodoma og Gomorra: Ropet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, deres synd er sannelig meget svær. Osv. 1.Mos. 18, 20. Abraham tenkte da på Lot som bodde der i sammen med dem og sa til Herren: Du vil vel ikke river bort de rettferdige med de ugudelige? Det ble da tinget med Herren om menneskesjeler og da Abraham til slutt av kjærlighet spurte Herren om Han ville spare byen for de 10 skyld? Ja jeg vil spare byen for de 10 skyld! Så drog Herren bort. Men det var ikke 10 rettferdige i byene. Men Herren ville redde Lot og sendte englene som hjelp ham, men ingen måtte se seg tilbake, Lots hustru var ulydig hun så seg tilbake og ble en saltstøtte. Men har vi ikke samme tilstand i Norge? Nå ja, det er ingen av biskopene som advarer for Guds vrede over denne synd, de står nå i samme fare som disse som er kommet så skjevt ut og ligger under for denne synd. Akk nei, de skubber heller på vogna så den går lengre ut i grøften, så galt er det blitt med våre biskoper, de er aldeles ugudelige.

 

Men Gud ville også sette Abraham på prøve etter er han hadde fått løftes barnet. Gud befalte ham nemlig og dra til Moria berg for å ofre sin kjære eneste sønn etter løftet, dette var nok et bedrøvelig spørsmål for Abraham, men han var Gud lydig og dro med sin sønn Isak til Moria berg for å utføre Guds besluttede råd, men Guds råd vart til beste for ham! For da han tok frem kniven for å ofre Isak. Da ropte Herrens engel til ham fra Himmelen og sa: Abraham, Abraham! – Han svarte: Ja, her er jeg. Da sa han: Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe. For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke sparte din eneste sønn for min skyld. Da så Abraham bakom seg, se en vær som sto fast i en busk. Den ofret han i stedet for Isak.

 

Ser du her forbilde i Guds eneste Sønn – Jesus! Det å være lydig i alt krever alt, så Abraham etter denne dag måtte se fremover og leve stadig i bønn og takk til Gud.

Hva skal vi så si til dette? Står Guds løfter her fast til Abraham, ja, i evighet, så står de også fast til de som ved Guds nåde fikk Abrahams tro i sitt hjerte. Abraham blir kalt troens far og det er ikke for ingen ting. Heb. 11, 8 – 19. Jesus er troens opphavsmann og fullender, Han virker denne tro i våre hjerter ved Den Hellige Ånd.

 

Ja er det mulig å redde våre biskoper for himmelen? Ja, det er mulig, men det er må en alvorlig og grundig omvendelse til. Gud ønsker å gjøre sitt verk også i dem. Vi er alle avhengige av å leve i omvendelsen hver dag. Løfte bie gitt til de 3 patriarker for Israel: Abraham, Isak og Jakob de var en «treenighet» som mottok løftet om at Jesus Kristus skulle fødes i denne slekt og det gjorde Han. Han kom til sitt eget folk, men de tok ikke imot Ham, men de som tok imot ham de gav han rett til å bli Guds barn de som tror på Hans hellige navn. Amen.

                                                                                                                Trygve E. Gjerde.