Brev fra venn til venn - Nr.8

Hodnefjell den 11. feb. 1952.

Kjære broder i Herren M. med familie! Jeg ønsker deg av hele mitt hjerte Guds rike trøst og glede i alt deres møye. For her i denne ugudelige verden intet blivende sted, et lite øyeblikk er hva vår levnets dager, o at vi kunne sanse litt og tenke litt tilbake. Ja når jeg skal tenke litt tilbake da ser jeg ved Guds nådes lys, mange skrøpeligheter og mangler hos meg, jeg blir ikke ferdig til søte avskjedsstund med en gang. Min natur kan ikke av seg selv bøye seg til døden, men dette er Guds nådes verk i oss alle. Og dersom vi blir i tro og kjærlighet, ydmyket og saktmodighet så vokser Jesus liv frem i oss av denne Guddommelige sæd, der er lagt i våre hjerter. Å, om vi kunne rett be om lys, klarhet og kraft til å overgi oss helt i Guds hender og be om en glad og villig ånd hvor man da skal Guds bolig bli i våre hjerter mens vi end ja lever her i forkrenkelighet. Det er dette som ja det store nei Gud fyller de tomme med sine usigelige gaver. Men der skal ikke så lite til av åndens erfaring før vi lærer å kjenne hvor den rette nådestand er og oss selv og når nådens ånd. Tauler tar et bilde der fra dagliglivet og sier noe som så. I begynnelsen er en ting uvandt og vanskelig, men når vi blir vandt til det, er det en lett sak. Slik er det med og beskue det evige ting også, mener han. Jeg tror det er få for hvis dette er bevisst, men mange tror jeg for noen nådes besøk i sin nød, men uten at denne forstår det på en rett og ordentlig måte, slik at det som denne har følt i sinesjels krefter kan bli en rett og klar erkjentlighet og vekst til større og fullkommenhet i tro og dermed i og er det guddommelig liv og viser rik på kjærlighet som er alle dyders forunderlige elskelige moder. Jeg kan ved Guds nådes opplysning i mitt arme hjerte tale litt om dette av egen erfaring, likevel ikke så at jeg, mitt kjød og natur har noen andel i dette. Nei og atter nei, for fra Gud og til Gud er alt i sammen. Vi er et svakt kar og bærer denne rare skatt fra den opphøyede Gud i himmelen, hvor vi en gang snart skal møtes med den levende Gud og legge ut vårt regnskap, hvordan vi har og ågret med dette vårt betrodde pund. Ja vi bærer denne skatt i et leirkar.

Når den arme verden skal sin Jesus se, som er død for alle og likevel ikke kjenner Han i sitt hjerte, så må de den få se Jesus i de troende. Det er den eneste rette måte, hvorpå og ved vi kan vise verden, det er deres Frelser. For er vårt hjerte fylt av Jesus ved Den Hellig Ånd da flyter munnen over med de himmelske gull, troens liv og kraft. Og vår tale blir ikke tomme ord alene, men liv og ånd, som Jesus sa den var. Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud og den du har utsendt Jesus Kristus, sa Jesus og vi er et, sa Han. Derfor er det så som Tauler sier et sted: Har mennesket et av Jesu frukter i sitt hjerte, har det alle, og mangler det et, så mangler alle. Likevel dette må vi ikke begjære av Gud at vi skal få kjenne så klart alle frukter i enkelthet i oss, men vi kjenner det indre vitnesbyrdet og det må være oss nok. Ti sæden er lagt og spirer frem litt etter litt, dersom vi ikke gå opp i andre ting og fyller vårt hjerte med det skapte ting i stedet for Skaperen selv. Når der er snakk om det skjulte mennesket i Kristus, så er det så meget som at Gud her har skjult dette for det de viser og forstandige av verdens dens barn vi ser, men åpenbart det for de umyndige. Ja således var det deg velbehagelig sa Jesus. Derfor er åndelige åpenbare for hverandre her i tiden til stor salig trøst og glede på veien til det himmelske Kanansland, mens derimot det kjødelige styrker hverandre i hovmod og alle laster det likesom svømmer i og vil i denne sin blinde tilstand av forviten het grunne ut Gud og alle hemmeligheter. Ja vi må etter glede og oss med Jesus at Gud har likevel i sin vise orden, - ordnet det så at Himmelens hemmeligheter og Evangeliet grønne og frodige og søte honning bedekte enger forbeholdt de små og stille i landet, men skjult for denne verdens sterke og vise men og kvinner. Men Guds kjærlighet brenner etter å få meddele seg til den utpinte og forkvaklet verden og lunkene kristenhet, men der må grundig pløyes og harves for enn Herrens kostbare sæd skal kastes i våre hjerters jord. Kom regn fra det høye, la jorden oppleves som lilje i dal, synger sangeren så hjertens fint. Ja, når Gud får komme til og vekke opp den sanne andakts lue og tårevannet renner over syndere mange, og av tore vannet renner over syndere mange, da føles det så liflig til Jesus å gange.

Å, ja kjære venn, jeg får ikke skrive mer om dette, du kjenner selv veien til søte Himmelrike, o la oss der inn kikke i tro og kjærlighet. Så har jeg et håp om er at du og gjerne Harald med, vil kom til oss på besøk en gang, når det passer seg noenlunde bra, bare vi kunne overlater oss til Gud på en fullkomnere måte, så skulle Satan fly for oss og vi skulle ikke frykte han.

Du spør om jeg skal stifter hjem. Og det får jeg si ja til. Jeg skal gifte meg til sommeren tenker jeg, med Mari Holte. Vi ble kjente her i høst når hun var hos meg som hushjelp, da min yngste søster Borghild skulle til Øystebø og stelle søster vår der, hun skulle vente et lite, men det ble dødfødt. Dette var min eldste søster Ingeborg som er gift mer Håkon Skjævesland. Dei har ingen barn og dette skulle være det første, så det ble en stor prøvelse for dem. Nei Gud besøker alle og på forunderlig vis, Han går ikke et noe hus forbi. Jeg så av ditt ble brev at du og kona hadde vært en tur på Sykehus, ja da fikk du vel prøve litt av din tro tenker jeg. Måtte det bli oss til evig glede og at vi fikk nåde og takke for Hans refselser til det gode. Ja, ja, nå må du tenke på og besøke meg en gang i sommer eller før om du kan, da skal jeg ta imot deg hos meg selv. Det er så stod en trøst og glede til både å få meddeler seg til andre som vil ta imot og høre på endres liv og erfaring i livet mer Gud. Det er til stor trøst og gleden på veien, og vi erfarer litt av fredens-landet allerede her i tiden i våre samvittigheter, når vi blir i troen forenet med Gud i Kristus. Å, det er så godt å lære å kjenne den søte nådestand. Hva er det vel noe annet enn å bli i evig avmakt og ydmykhet i oss selv at Gud kan virker sitt usigelige sukk der inne. Ja tenk der inne, det er innen i vårt hjerte vi må søke Gud og ikke i det utvortes Guds Ord. For de skrift kloke ransaket skriftene sa Jesus og trodde de hadde det evig liv i dem, men nei og atter nei.

Det duger ikke med kunnskapen i hodet alene, vi må ha olje i karet. Hjertets bifall, åndens salvelse i vår hjerte, hjertets vitnesbyrd som vi får ved følelsen av det indre liv og åndens sukk i vårt indre der kommer fra Gud i stille timer og går til Han igjen. Så kjære venn, nå får jeg sluttet for denne gang. Vi hadde for en tid siden besøk av Roligheten og Johannes Sannesmoen og dette var et særdeles gildt besøk. Det kom for meg som to engler var her, ja deres skydsengler var nok med dem. Til slutt hjertelig helsen fra den til forbønn trengende venn Otto Hodnefjell.

Ps: Så er du og din kone med små barn hjertelig hilset fra Kristian med kone og fra Far og Mor og alle her og må hilse til alle de dine venner der nord, Mette og Laura og din mor og dine barn.