Såre vel

Evangeliet på 19. søndag etter Trefoldighet.

Mat. 9, 1 – 8.

Og han gikk inn i båten og for over og kom til sin egen by. Og se, de førte til ham en verkbrudden som lå på en seng; og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Sønn, vær frimodig, dine synder er deg forlatt! Og se, noen av de skriftlærde sa ved seg selv: Denne spotter Gud. Og da Jesus så deres tanker, sa han: Hvorfor tenker I så ondt i eders hjerter? For hva er lettest å si: Dine synder er deg forlatt? Eller å si: Stå opp og gå? Men for at I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder – da sier han til den verkbrudne: Stå opp og ta din seng og gå til ditt hus! Og han sto opp og gikk bort til sitt hus. Men da folket så det, undret de seg og priste Gud, som hadde gitt menneskene en sådan makt.

Legg merke til at om noen har gjort det såre vel mot en trengende sjel, så vil alltid de selvkloke finne noe galt ved det. Slik også her med Jesus. De onde menn voktet stadig på Ham! Når ondskapen går i skalkeskjul så er den djevelsk i vesen.

Både Josef og Jeremias ble kastet ned i en brønn på grunn av havesyke,1. Mos. 37, 22; Jer. 38, 6. Det var Ruben Jakobs eldste sønn som avverget at hans brødre ikke drepte Josef, og det var etiopieren Ebed-Melek, en gjelding som tjente i Kongens hus, som reddet Jeremias opp av brønnen. Gud styrte det til det beste i begge tilfeller.

Djevelens raseri mot de hellige er som brottsjøer ute på havet. De danner seg av strømmer i havet og dreiende vind. Slik også i menneskehavet, forskjellige strømninger, meninger og trosretninger benytter Djevelen til å blåse det hele opp så mennesket skyr ingen midler for å få sin vilje gjennom.

I Jesus møter alle disse sin overmann! Men de ydmyket seg ikke tvert imot! De arbeidet dess mere på sin undergang i forherdelsen, og Jesus måtte rope ut til sin himmelske Fader da Han hang på korset: Fader, forlat dem! For de vet ikke hva de gjør. Luk. 23, 34. Det samme sa Stefanus da de steinet ham, Ap. Gj. 7, 60. De som var de ledende på det åndelige område og skulle ha pekt på Jesus og sagt med døperen Johannes: Se det Guds Lam som bærer verdens synd! Joh. 1,29. I stedet slo de herlighetens Herre, Jesus, i hjel ved å nagle Ham til korset.

Men Gud vendte det onde til det gode, likesom Josefs brødres ondskap mot Josef ble til frelse for dem og Israel, Jakob, i hungersnøden, så ble Jesu død og oppstandelse og Himmelfart til evig frelse for alle mennesker som lyder Ham. Heb 5, 9. Derfor kunne også Jesus si til den verkbrudne: Dine synder er deg forlatt! Jesus så hans tro og lydighet. Jesus sier jo: Kom hit til meg, alle som arbeider og er besværet, og jeg vil gi eder hvile. Mat. 11, 28. Ja Han har gjort det såre vel! Han har leget alle våre syndesår, for Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans har vi fått legedom. Es. 53, 5. Ja, atter Han har gjort det såre vel. Vi må nok si at den verkbrudne og de som bar ham fikk langt mer enn de hadde forventet for sitt strev og møye. Vi ser av Lukas 5. K. at de som bar han måtte bryte hol i taket over der Jesus stod og fire ham ned for Jesu føtter! Derfor står det: da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Sønn, vær frimodig, dine synder er deg forlatt!

De som bar han, ble vitne til at deres venn først fikk sine synder tilgitt! Skal tro om ikke også bærerne fikk del i samme syndstilgivelse, for det står «deres tro». Det ble til slutt dobbel lønn, syndstilgivelse og legedom, For Jesus gjør alt såre vel!

Trygve E. Gjerde.