Er uavlatelig bønn mulig?

Hvordan er det mulig å be uavlatelig?

   Når vi synger fra Salmenes bok, når vi leser Skriften, når vi tjener vår neste,

er det fort gjort at tanken vandrer til uvesentlige ting.

Men Skriften krever ikke det umulige. Paulus selv sang fra Salmenes bok,

leste Skriften, og gjorde apostolisk tjeneste, og likevel ba han uavbrutt.

   Uavlatelig bønn betyr alltid å ha sinnet vendt mot Gud med stor kjærlighet,

å holde håpet levende, å stole på ham hva vi enn gjør, og hva som enn skjer oss.

Det var denne innstilling apostelen hadde da han skrev: "Hvem kan skille oss fra

Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?"(Rom. 8, 35-38)

Gjennom sin indre holdning ba Paulus uavlatelig. I alt han gjorde, og alt som skjedde han,

holdt han sitt håp til Gud levende.

   Med han gleder alle de hellige seg i sine prøvelser, for derved å vokse i kjærlighet til Gud.

Det var derfor apostelen skrev: "For kraften fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg 

av min svakhet, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg-- For når jeg er svak, da er jeg sterk."

(2.Kor 12.9-10)

Historikk.

Han som skrev dette var sekretær for keiser Heraklios i Konstantinopel (i dag Istanbul) før han

ble omvendt. Han forlot denne stillingen etter omvendelsen. Han ble den ledende teologen i

striden om Kristi to viljer som splittet kirken på 600-tallet. Han levet fra 580-662 e.kr. 

Han måtte bøte med livet da han nektet å inngå kompromiss. Kirkekonsilet(møtet) i 680-681

gav han rett i at Kristus har to viljer, en guddommelig og en menneskelig. Han tegnet også et

svimlende åndelig bilde, der mennesket ved inkarnasjonen står som forsoner mellom himmel

og jord. 

NB. Når Kristus fullførte forsoningen stod Han i gapet for Guds vrede i vårt sted, og ble vår frelse. For Gud er mennesker inkarnert når hjertet er et levende Guds tempel, viljen renset ved Jesu blod, og Den Hellige Ånd fyller våre tanker, ord, og gjerninger. Da er mennesket i Kristus forsoner mellom himmel og jord, og står i gapet for Guds vrede, slik Moses og Aron gjorde i 4.Mos, 16 kapittel. Les dette med ettertanke så finner du relasjoner til den billige nådes fremferd på jorden, og dommen som vil blir over den. "Gud lar seg ikke spotte. Det som et menneske sår, må det også høste"

Fra Lars B. Hammersland.