Haugianismens tid, 1796 – 1850

Fra Heggtveits Kirkehistorie, del 48.

På Nordmøre tilbragte en av Hauges kjente venner, Trond Nilsen Grendahl 113, det meste av sin levetid. Han ble født på Grendalen i Rennebu den 17. juni 1781 og var sønn av gårdbruker Nils Michelsen og hustru Randi Olsdatter. De ble omtalt som aktverdige og ærbare folk, som opptro sine barn i tukt og lydighet samt formante dem til å føre en moralsk vandel.

Selv om Trond ikke i oppveksten skeiet ut og henfalt til grove laster, levde han likevel i verdslighet og ungdommens sedvanlige fornøyelse. «Synden var oss medfødt, og vi elsket vellystighet,» har han selv senere sagt.

Da han var nær en den voksne alder, trådde i et annet liv med større makt og renere og varigere glede han i møte. Den ved Hauge framkalte kristelige bevegelse, nådde også i 1799 hans ensomme fjelldal, der nevnte år fikk besøk av Niels Iversen Riis, Iver Olsen Gabestad, Lars Olsson Hemstad og Hans Nielsen Hauge. De holdt en rekke oppbyggelse her, og da får folker samtidig var begjærlig og mottagelig, blev en stor vekkelse frukten av deres virksomhet. Tornd Grendahl ble især påvirket av sistnevnte. «Jeg synes,» fortalte han senere, «at Hauges ord var så tunge og kraftige, at de gikk gjennom marg og bein. Jeg fikk se, at der var ikke så stor en synder på jorden som meg. Syndesmerten og angsten vokste. Jeg gråt, ba og banket på nådens dør, bekjente mine overtredelser og tigget sent og tidlig om forlatelse, om Den Hellige Ånds gave, om barnerett hos Gud.

Da jeg således hadde holdt ved noen dager, og mens jeg en aften i mørke lå på mitt ansikt i bønn, trengte en lysstråle inn i meg, og Ånden talte det ord i min sjel: «Vær frimodig! Dine synder er deg forlatt, din tror har frelst deg, gå i fred!» Jeg ble da hjerteglad. For jeg fikk smake og se, at Herren var god, og Abba Fader ble meg så sødt.

Men denne følbare glede fikk jeg ikke beholde lenge. Gud ville prøve meg og lutre meg. Mange uværsskyer trakk opp, og angst og anfektelse gjennomrystet meg dypt, så jeg tvilte enda om Guds nåde og barmhjertelighet.

Da kom Gud med hjelp i rette tid, åpenbarte sin Sønn for meg, og Jesus ble forklaret i min sjel. Fra den tid fikk jeg i troen til Jesu verdskyld og fortjeneste be, love og takke for surt og søtt i vår Herres Jesu navn.»

Straks etter begynte han i forsamlingene å bekjenne sin tro og ved bønn og formaning. Han ble deretter hjemme et par år. Ved sin eldre broders påvirkning og hjelp kjøpte han ca. 1810 gården Utheim på Averøya i Kvernes prestegjeld ved Kristiansund og reiste straks dit. Han ble den 10. februar 1811 i Frei kirke ekteviet til en begavet og troende kvinner ved navn Randi Pedersdatter Hevle , der endog her er det reist atskillig omkring for å bekjenne Guds Ord. Med henne levde han siden et lykkelig kristelige ekteskap.

På nevnte gård bodde de så i sirka 12 år. Han bygde flere hus og dyrket jorden, men reiste også, når han hadde tid og anledning til det, ut for å tale til oppbyggelse, likesom han vitne flittig på hjemstedet om sin tro for sine medmennesker.

På en av sine reiser Kom han til Torviken i Øvre Sogn til Tingvolls prestegjeld. Her ble han kjent med den mann ved navn John Avlesen, og de kom til å bytte gårder det uten mellomlegg fra noen av sidene. Han flyttet med sin familie til Torsviken, sannsynligvis 1822, og ble boende resten av sitt liv.

Folket i omegnen var den gang ugudelig, tilbøyelig til banning, sverging og drink samt nedsunken i mange laster. Han begynte nå å motvirke dette ved stadige og oppbyggelser, som dels ble holdt av ham selv, dels av mange tilreisende Guds Ords bekjennere.

Men han forsømte like så lite det timelige, da har han hadde stor virkelyst og kraft til å drive gjennom, hva han ønsket. I en elv, som renner ved gården, anla han sagbruk, 2 kvernhus med mange møllesteiner, og en stampe. Sitt gårdsbruk drev han førsteklassisk og arbeide seg snart opp til velstand. Ved sitt liv og sin ferd vant han tillit og aktelse og var blant annet både poståpner og postfører. I alt sitt arbeid omtaltes han som streng nøyaktig, men da han i tillegg var rettferdig betalte enhver sett rundelig og rikelig i rette tid, manglet han aldri dyktige tjenere og arbeidere, som både så opp til ham og holdt av ham.

I sitt hus holdt han stadig andakt. Under oppbyggelsene begynte han med salmesang og bønn, hvor etter han leste et kapittel av Det Nye Testamentet eller et stykke av en Luthersk oppbyggelse bok eller en god Postille. Så talte han over innholdet av det leste, mest privat, og formante folket til omvende seg, tro på Jesus og følge etter Ham. Når han som legpredikant bekjente Guds Ord utenfor hjembygden, var han alminnelig i følge med en eller annen av de gamle haugianerne, som kjøpmann Henrik Mathiesen fra Trondheim, Elias Heimsø fra Hevne, Jens Hjelseth fra Fræna, Daniel Arnesen fra Romsdalen, Elling Eielsen fra Voss med flere.

Fortsettelse n. nr.