Brev fra venn til venn Nr. 1.

Askø den 15/6 – 1930

Til L. H.

Elskelige broder i Herren! Guds Nåde og Fred er deg med ditt hus hjertelig tilønsket i Jesu Navn Amen!

Ransak meg Gud! Utgrunn min sjel, prøv alle hjertes tanker, se til, om jeg ei vandrer vel og i uvisshet vanker. Er jeg avveket fra din sti, da før meg atter snart deri, på himlens vei meg vende, at jeg ei synden tjener mer, men som ditt barn meg rett beter (viser), hen til mitt løp tar ende!

Når jeg nå vil forsøke å sende eder en liten hilsen med takk for samværet i Pinsen, vet jeg ikke å uttrykke mitt hjertes følelser og mitt sinns beskaffenhet på en rettsindigere måte en med disse sangerens ord. Besøket ble ikke i sin helhet etter min tanke, men visselig etter Guds Råd. Og Herrens Råd skulle være dyrebare for oss og som David sier: «Dine vitnesbyrd er mine råds munn.» Sal. 119, 24. Mens jeg må erkjenne, broder, at jeg lærer så sent å gi akt på Herrens vitnesbyrd i alle ting hvorfor Herren må tukte meg hardt for min uskjønnsomhet. Jeg er lik hin mann som begynte å bygge hus og kunne ikke fullføre det. Måtte mine mangler og brøst tjene meg til en spore til mere alvor i min kristendom, gi akt på Åndens tukt og i sann fornektelse av det Adamittiske sinn og vesen, følge min dyrebare Frelsers fotspor i troen nye lydighet og ved Guds Nåde henge ved Herren og bli en Ånd med Ham. Og jeg ber til Gud og håper at vårt besøk til eder vil tære litt av denne frykt i mitt arme hjerte. Gud til ære og lov. Det er rart med Herren hvem merker, søte Gud: Din død, og mine Hvem overgir seg ditt Råd og Faderlige pleie? Vi tror ditt milde hjerte ei, og kan vår onde vilje ikke stille. Når du fra Gledens vei og korset oss ikke skille.

Det var rart å få besøke eder og vil herved takke eder hjertelig at vi fikk besøke eder og for alt besvær I hadde med oss. Føler jeg står som en stor skyldner men har intet å betale med, men må be at Herren vil lønne eder i de rettskafnes oppstandelse.

Vi lever alle vel og I hilses alle på det hjerteligste. Fra din ringe med-strider for livets Krone!

Dagfinn Askø.