Brev fra Luther til Mattias Weller fra Freiberg.

Askø Wittenberg, 7. Oktober 1534

Frå Tysk. (C.J.H.)

En anvisning på, hvorledes han skal overvinne sine fryktsomme tanker.

Matthias Weller var en av Luthers varmeste venner. Han var borger og medlem av rådet i Freiberg. I 1530 ble han ansatt hos Hertug Henrik av Sachsen som organist med en lønn av 2 1/2 gylden i kvartalet.

Nåde fred i Kristus. Ærbare, gunstige, kjære venn! Eders kjære broder har meddelt meg, at I er meget bekymret og lider av sørgmodighetens anfektelse. Han vil antagelig fortelle Eder, hva jeg har uttalt til ham. Men, kjære Matthias, I må ikke i dette følget Eders egne tanker, men derimot hører etter, hva er andre folk sier til Eder. For Gud har befalt, at det ene mennesket skal trøst det andre, og vil også, at den bedrøvede skal tro en slik tørst som talt av Gud selv. For slik sier han ved apostelen Paulus: «Trøst de mismodige». 1. Tes. 5, 14. Og Es. 40, 1 og 2: «Tørst, Trøst mitt folk, sier deres Gud. Tal vennlig til Jerusalem» og et annet sted: Det er ikke min vilje, at et menneske skal være bedrøvet. Men I skal tjene meg med glede og ikke bringe noe offer i sørgmodighet. Slik som Moses og Profetene mange ganger forkynte det. Derfor har han også befalt, at vi ikke skal sørge, men overlate Han hver sorg, fordi Han vil sørge for oss, slik som apostelen Peter 1. Pet. 5, 7 lærer ved hjelp av Sal. 55, 23.

Siden Gud slik vil, at den ene skal trøste den andre, og at enhver skal tro trøsten, så la Eders tanker fare. Og vær klar over, at det er Djevelen, som plager eder med dette. Det er slett ikke Eders egne tanker, men den onde Djevels innskytelse. Han kan nemlig ikke like, at vi ha en eneste glad tanke.

Så hør nå hva vi i Guds vil si Eder, nemlig at i skal være glade i Kristus som den, der er Eders nådige Herre og Frelser. La Ham sørge for Eder. Han sørger i virkeligheten for Eder, selv om I ikke har hva I gjerne ville ha. Han lever ennå. Så betro Eder fullt ut til Hans omsorg. Det behager Han (som skriften sier) som det beste offer. For der gis ikke noe kjære og velbehagelige dere offer enn et glad hjerte, som fryder seg i Herren.

Derfor når I er bedrøvet, og det vil ta overhånd, da si: Opp, jeg må spille for Herre Kristus en sang på orgelet. La det være: «Tedeum laudamus» (O store Gud, vi lover deg). Eller: «Benedictus» (Sakarias’ Lovsang Luk.1, 68 flg.) For Skriften lærer meg, at Han gjerne lytter til glad sang og strengespill. og grip så kun fritt i strengene, og syng der til, inntil tankene forsvinner, slik som David og Elisa (2. Kong. 3, 15) gjorde. Kommer djevelen igjen og fylle Eder med sorg eller tunge tanker, så skal I frimodig verge Eder og si: Vik bort, Djevel, jeg skal nå synge og spille for min Herre Kristus.

Slik må I lære å motslå ham i sannhet og ikke tillate ham å fylle eder med disse tanker. For hvis I bare la èn av dem slippe inn og hører på den, så tar den ti andre inn etterpå, inntil han har overmannet Eder. Derfor er det intet bedre å gjøre enn øyeblikkelig å slå han på snuten, ganske på samme måte som en ektemann gjorde når hans hustru begynte å drille og bite, så tok han fløyten frem fra beltet og fløyte trøstelig, inntil hun til sist ble så trett, at hun lot ham være i fred. Slik skal I også slå på orgelet eller samle noen gode venner og bli ved å synge, inntil I lærer å spotte Djevelen.

Hvis vi bare kunne tro, at slike tanker er Djevelens tanker, så hadde I allerede vunnet seier. Men fordi I ennå er svak i troen så hør nå på oss. Vi vet nemlig ved Guds nåde beskjed om dette. Støtt Eder til vår stav, inntil I selv lærer og gå. Når gode folk trøster Eder, min kjære Matthias, så lær og tro, at det er Gud, som sier til Eder, så følg, og tvil slett ikke på det, at det er visselig Guds Ord, som etter Hans egen befaling trøste Eder ved mennesker.

Og den samme Herre, som anbefalte meg å skrive dette, hvilket jeg derfra må gjøre av lydighet mot Gud, Han giver Eder tro det alt sammen. Han taler selv inn i eders hjertet. Amen!

Dr. Martin Luther

med min egen hånd.