Boten

Av Matheus Holte, del 2.

Martin Luther sier med rette, at synderinnen var i besittelse av den skjulte (hemmelige) syndsforlatelse før hun fikk den åpenbare ved Jesu tilsigelse: «Dine synder er deg forlatte. Gå bort i fred». Hvorfor trodde og sa Luther dette? Jo fordi synderinnens tårer og kjærlighet var et klart bevis og vitnesbyrd om at både hennes anger og tro var rett. For en rett anger, kjærlighet, tro og syndenes forlatelse kan ikke skilles ad.

At boten og en sann omvendelse er et og det samme, det kan vi se i Sannhet til Gudfryktighet. Pontoppidan spør: «Hvor mange stykker hører til en sann omvendelse?» Og svaret lyder klart: «To. Først anger og bedrøvelse over synden, dernest tro på den Herre Jesus, og frukten er en ny lydighet». (Spørsmål 680 og svar).

At boten omvendelsen består av 2 deler kommer også klart til syne i det svarer Pontoppidan gir på spørsmål 675: «Å omvende seg er hjertelig å kjenne, føler, angre og hate sine begåtte synder, ja all sin syndige naturs vanart, inderlig lenges etter Guds nåde i Kristus og alvorlig få i sinne å forbedre sitt levned». Denne definisjonen av Boten (omvendelsen) synes jeg er tindrende klar og er vel grunnet i Bibelen.

I Apologien punkt 6 om Boten beskrives den store forskjell mellom den anger og sønder- knuselse som Peter og David hadde og den som Saul og Judas var i besittelse av. Hvorfor var forskjellen så stor? Jo fordi Peter og Davids anger og sønderknuselse var forenet med troen. Den rette anger er alltid forenhet med en levende tro. Så snart Gud får vekke en synder opp av syndesøvnen og får føre han inn på omvendelsen vei tilbake til faderhuset, så virker Guds Ånd ved Ordet både anger og tro samtidig - en begynnende der bot er i utvikling. Det samme vitner det er høyt benådede Herrens vitne Johan Arndt når han sier om den forlorne sønn: «Troen beskrives smukt deri, at han sto opp og gikk». (J. A. Sanne Kristendom, 2. bok, det 8. kap. § 2).

Vesenet i den sanne bot er anger og tro. Og disse to egenskaper virker Guds Ånd ved Ordet både i den store omvendelsen, i overgangen fra mørke til lyset, fra Satans makt til Gud, og i den daglige omvendelse hele livet ut. Derfor kan vi med rette si: at Boten (Omvendelsen) er en daglig døds og livsprosess, som den hellige dåp så klart symboliserer: «Den betyr at det gamle mennesket i oss skal druknes ved daglig anger og bot og dø med alle synder og onder lyster, og at derimot det nye mennesket skal daglig mer og mer fremkomme og oppstå som rettferdig og rent av synd, stetse skal leve med Gud», sitat fra Martin Luthers Lille Katekismus. «Omvendelsen er en salig og velsignelsesrik bedring», (Luther).

Når den viktigste del i Boten (omvendelsen) er troen, så er det er en selvfølge at synden mister sitt herredømme i en botferdig synder, for «troen er den seier som overvinner verden», 1. Joh. 5, 4. «Derfor den bot falsk som ikke døder syndelysten», (Apologien). Troen er det vilkår Guds Ånd ved Ordet må få skape i en synder, for at han kan forlate synden, Rom. 5, 1. «Syndenes forlatelse er vesentlig berettiget av hjertelig anger over synden, og en inderlig lengsel etter Guds nåde. Hvor disse to betingelsene ikke er til stede hos en synder, der kan Gud heller ikke forlate ham hans synd. Og hvor Gud således er ute av stand til å meddele sin syndsforlatelse, der er naturligvis kirken uberettiget til å meddele sin avløsning». (Dette sitat inneholder av den fakultetserklæring som ble utgitt år 1856 av professorene og universitetet, Johnsen, Caspari, Dietrichson og Nissen).

Innholdet i denne fakultetserklæring er en stadfestelse av Skriftens og var kirkefedrenes lærer om Boten. «Hjertelig anger over synden» er Botens først del; «en inderlig lengsel etter Guds nåde», som er ensbetydende med troen, er Botens annen del.

Siste del n. nr.