|
Gjenfødelsen Av
Matheus Holte. Siste
del. For å unngå begrepsforvirring bør vi merke oss
følgende sannhet: De bibelske uttrykk, bot, bedring og omvendelse betyr ett
og det samme oi den svenske oversettelse, Stockholm 1873 står ordet
"bedring" både i Mat. 3, 2; Mat. 4, 17 og Luk. 24, 47. I den norske
oversettelse, trykt i København 1777 står ordet "bedring" på de tre
nevnte plasser. I den norske oversettelse av 1930 står ordet «omvendelse» på
de tre nevnte steder. Antagelig har Luther i sin oversettelse brukt uttrykket
«bot» på de tre nevnte steder, fordi han bruker dette uttrykk i sin første
tese av de 95). Med disse tre uttrykk for en og samme sak vil Jesus
legge oss for det første på hjerte at det Han oppfordrer til, det er en
gave som apostlene sa: « . . .
Ham har Gud opphøyet ved sin høyre hånd til en fryste og frelser for å i
Israel omvendelse og syndenes forlatelse», Ap. Gj.
5, 30 - 31. Og for det annet vil Jesus si oss, at til en sann omvendelse
hører det viktige som profeten Esaias oppfordrer folket til: «Tvett eder,
rens eder, ta eders onde gjerninger bort fra mine øyne, hold opp med å gjøre
det som er ondt! Lær å gjøre det gode, legg vinn på det som er rett, vis
voldsmannen på rett vei, hjelp den farløse til hans rett, før enkers sak!»
Es. 1, 16 –17. Her viser Guds Ånd oss klart, at til en sann omvendelse hører
at vi ved Jesu Kristi forsonings kraft avstår fra synden og tar det alvorlig
med Guds hellige lov både med hensyn til det onde Gud forbyr og det gode Han
befaler. En stor del av Jesu bergpreken håndhever
det samme. Også Luther vitner det samme: «Hovedformålet med det store for
løsnings verk er: at vi øver oss i de ti Guds bud natt».
Da denne sak (lærdom) er så viktig til vår frelse,
så vil vi med glede lytte til hva dr. E. Pontoppidan ut fra Skriften vitner
om gjenfødelsen. Han spør i sin forklaring Sannhet til Gudfryktighet: «Hva
er gjenfødelsen?» Og hans svar lyder slik: «Det samme som en levende tros
meddelelse, eller oppvekkelse av den åndelige død omvendelse og oversettelse
fra mørket til lyset, fra Satans makt til Gud». (Spm. 487 med svar) Denne beskrivelse av den nye fødsel er meget god og
gjelder de som har brutt sin dåpspakt. For et barn som blir gjenfødt i den
hellige dåp, trenger ikke nåde fra Gud til å vende seg bort fra gjørlige
synder, sliksom den der har brutt sin dåpspakt må gjøre. For at gjenfødelsen kan fullbyrdes, så må det
viktige skje som Magister Anders Nohrborg uttrykker
så klart i sin Postille: «Omvendelsen består av to
deler: den ene at mennesket vendes fra noe, - den armen at det vendes til noe
annet i stedet. Når man i det timelige vender seg fra et sted, så skjer i det
samme en venden til det annet. Og da Guds Ånds
talemåter i Skriften der er tatt av slike ting, alltid har en likhet dermed således skjer det også i det åndelige - så at der i
omvendelsen er noe ondt som mennesket må vendes fra og noe godt som det skal
vendes til. Og så snart et menneske er blitt således
vendt fra det ene til det annet, at det har overhånd i dets tilbøyeligheter,
så er han omvendt. - Under og med det samme som mennesket vendes fra det
onde, vendes det samtidig til det gode, etterhånden mer og mer, inntil det
gode får overhånd, da fødselen skjer, hvilken stund ikke alltid er følelig og
merkbar». (Side 487 – 489, 785 og 1160). «Den som da ikke motstår den Hellige Ånds nåde, men
lar seg lede inn i denne saliggjørelsens orden, han vekkes opp av sin
åndelige død, i-gjenfødes til et nytt liv, får igjen det tapte Guds bilde,
nytt lys i forstanden, ny lyst og kraft i viljen, et forandret sinn og hjerte.
Han rettferdiggjøres, det er: bekledes med Kristi rettferdighet, befris fra
syndens skyld og straff, da syndens herredømme tillike
også er borttatt». (Pontoppidans vitnesbyrd i anhanget til Sannhet til Gudfryktighet punkt 31). Amen. |
