Kommentar til en professors påstand!

En professor hadde en artikkel Dagen for en tid siden der han påstod at Hans Nilsen Hauge ikke forkynte Guds nåde! Dette er ikke rett. Han forkynte ikke den billige falske nåde, som mange vil ha, men den sanne dyrebare Guds Nåde i Kristus, som skaper og føder troen ved Den Hellige Ånd. Dette kommer frem i alle hans prekener. Jeg har selv skrevet dem om fra gotisk til vanlig skrift. Det jeg her sier bevises av hans artikkel nedenfor!

Trygve Einar Gjerde.

Redaktør for Haugianeren.

Den sanne tro må bære frukt i gode gjerninger

Av Hans N. Hauge.

Guds Ord fremstiller det er klart og tydelig, at troen er hovedsaken i kristendommens liv. Av dette vet mange meget å omtale og skrive, at vi blir salige ved troen, som fatter Kristus uten lovens gjerninger, hvilket meget sant. Men likeså sant er det at tror uten kjærlighet gode gjerninger er intet, men død hos deg selv. Jak. 1, 17.

Ingen, hvor rettskaffen han enn har vandret her, kan kreve noe for sine gode gjerninger. Men likevel sier de hellige bøker oss, at gjerningene følger med etter at de troende sjeler er gått over i evigheten. Enhver skal få etter som han har gjort, enten godt eller ondt. 2 Kor. 5. Men, de klareste og høyeste forestillinger om nådelønn for sanne troende sjeler i hint liv finner vi av Jesu lære hos Mat. 25, hvor Han viser oss, at Han på hin dag, den store regnskapslag, vil ta hensyn til hva godt vi har gjort her, især mot dem, som har trodd på Ham. Guds sanne barn gjør ikke sine gode gjerninger i den tanke å fortjene noe hos Gud, dertil er de altfor skrøpelige i alle måter. Men Gud lover dem sin evige herlighet når de adlyder Hans vilje.

Gud er ikke urettferdig, at Han skulle glemme eders flid og kjærlighets-arbeide, som eder beviser til Hans navns ære, da dere tjente de hellige og fremdeles tjener dem. Heb. 6, 10. Det synes også av foren anførte Mat. 25, og flere steder, at Kristus især vil ta hensyn til gode gjerninger, som er gjort mot Ham og Hans lemmer eller troende kristne. Vel sier Han på flere steder, at vi skal gjøre godt endog mot våre fiender, og at vi derpå skal kjennes å være den himmelske Faders barn, som også er gode mot de onde og utakknemlige. Men her sies uttrykkelig: Hva som er gjort imot en av de minste, som her tror på Ham, skal ansees som det var gjort mot Ham selv. Likeså og det, som ikke er gjort mot Hans disipler, betraktet Han som om det var nektet Ham selv, som om Han i egen person hadde vært hungrig, naken eller i fengsel. Ja at en slik gjerning mot de troende ikke i ringeste forstand skal bli u-belønnet, om det kun var et beger kaldt vann gitt bort i Jesu navn. En sådan gjerning, som gjøres av enfoldig hjerte, fordi han tror, at han er en Jesu disippel og hører Ham til. For da er det gjort i Jesu navn og for Hans skyld, det er troen på Han. Dette skal ikke bli u-belønnet. Til sist sluttet Jesus med de ord, at de som ikke har gjort noe godt i tiden, skal gå til den evige pine, men de rettferdige til dere evige liv. Av dette sluttes, at alle, som gjør urett og stoler på sin egen rettferdighet, det er, blir i syndestanden, de får ingen lønn av Gud eller godt for de gjerninger, som de gjør, om enn disse i seg selv kunne være gode. For når de kommer av et ondt uomvendt hjerte, så har de ikke noe verd for Gud. Likesom troen er død uten gjerninger, så er gjerninger uten troen døde eller uten verdi for Ham, som prøver hjerter og nyrer. Men enhver gjenfødt kristen, som har vendt sitt sinn til Gud sin frelser, tjener ikke av trelldom, men som et lydig barn utretter farens vilje: han har del i godset og skal blive i Guds hus evinnelig. Han får det ikke som lønn, men som arvedel etter løfte. Dersom vi er barn er vi arvinger, nemlig Guds arvinger. Men Kristi medarvinger så fremt vi lider med Ham, at vi også skal herliggjøres med Ham.