Luthers brev til kronprins Christian

Til Kronprins Christian av Danmark.

Wittenberg, 24 Juli 1528. Fra Tysk, (E. J.)

Formaning til den danske Kronprins, den senere Kong Christian III, om å våke over lærens renhet og endrektighet.

Til den berømte, høybårne Fyrste og Herre, Hr. Christian, Arving til Norge, Hertug av Slesvig, Holstein, Stormaren og Ditmarsken, Greve til Oldenburg-Delmenhorst, min nådige Herre.

Nåde og fred i Kristus! Berømte og høybårne Fyrste, nådige Herre! Selv om jeg ikke har noe særlig å skrive om til Eders fyrstelige Nåde, men fordi herværende Mester Ecchard fra Eders land begir seg til sitt Fedreland, har jeg ikke våget å unnlate å vise Eders fyrstelige Nåde min underdanige tjeneste. Men jeg håper, at det stadig må stå godt og rett til i Eders fyrstelige Nådes land, navnlig med det hellige Evangelium, om enn det ikke kan skje uten motstand, siden Satan ikke sover. Og i særdeleshet ønsker jeg, at Melchior Hofmann *) vil holde seg innenfor visse grenser. For jeg finner det ønskelig, at han ville vente med sin predikantvirksomhet, inntil han er bedre underrettet om sakene. Men det som jeg har hørt fra ham, og som han også lar gå i trykken, tjener slett ikke saken, men er tomt versemakeri, uten hvilken man meget vel kan vite og lære, hva som sømmer seg for en kristen, hva han til og med bare berører med få ord og meget sjelden. Derfor går min underdanige formaning ut på, at Eders fyrstelige Nåde med alvor skal hevde endrektighet i læren og ikke gi slike villskudd for mye plass i betraktning av, at vi har nok, hvorav vi kan lære, hvorledes vi skal tro på Kristus og tjene vår neste under korset. For det er ting, som dessverre kun meget få av oss forstår eller akter på, og som ennå langt færre beviser med gjerning og liv, mens vi likevel spekulerer på andre unødvendige ting, som ikke gagner, men snarere hindrer den nødvendige lære. Kristus, vår kjære Herre og Frelser, opplyse, oppflamme og styrke Eders fyrstelige Nåde til alltid og evinnelig å gjøre Hans velbehagelige vilje. Amen.

Hermed anbefaler jeg meg til Eders fyrstelige Nåde.

Wittenberg, Fredag etter Maria Magdalenes dag, 1528.

Eders fyrstelige Nådes underdanige

Martinius Luther.

*) Melchior Hofmann var opprinnelig ivrig Lutheraner. Men etter å ha støttet ham i lengre tid brøt Luther med ham, da han over alt vakte store uroligheter ved sine svermeriske ideer. Han prekte nemlig Herrens nære gjenkomst og var en ivrig gjendøper. Kong Fredrik I beskyttet ham i lengre tid, men etter en «samtale» i Flensburg ble han forvist fra Danmark. Fra 1533 satt han fengslet i Strassburg, hvor hen han var tatt i troen på at det var det nye Jerusalem, og der døde han vist nok et halvt snes år senere.