NR. 1/2 |
Januar/Februar
2010 |
67. ÅRG. |
|
Femte
søndag etter Kristi åpenbaringsdag Fra
Luthers Postille. Evangelium: Matt 13, 24-80, En annen lignelse fremsatte Han for
dem og sa: Himmerikes rike er å ligne med et menneske som sådde god sæd i sin
åker. Men mens menneskene sov, kom hans fiende og sådde klinte blant hveten
og gikk bort. Men da grøden vokste og bar frukt, da kom også klinten til
syne. Da gikk husbondens tjenere fram og sa til ham: Herre, sådde du ikke god
sæd i din åker? Hvorfra kommer da klinten? Han sa til dem: Det har et fiendsk
menneske gjort. Da sa tjenerne til ham: Vil du da at vi skal gå bort og luke
den vekk? Men han sa: Nei, for at I ikke også skal rykke opp hveten når I
luker klinten vekk. La dem begge vokse sammen inntil høsten, og i høstens tid
vil jeg si til høstfolkene: Sank først klinten sammen og bind dem i knipper
for å brenne den opp, men samle hveten i min lade. |
|||
Clements brev til Korintierne Tre korte utdrag Vårt legeme – Kristi legeme La
oss ta vårt legeme som eksempel: Hode er uten føttene ingenting, ikke heller
føttene uten hode. Vårt legems minste lemmer er
nødvendige for hele kroppen. Men alle samvirker og følger en eneste vilje for
at hele kroppen skal holdes i live.
Les mer her Hans
Nielsen Hauges reiser Del. 8. At
jeg kunne med god grunn til min unnskyldning ha brukt det forrige eksempel om
Judas, som tidligere hos Fogd H. – se avsnitt 52, kan vel ingen rettskaffen
nekte. For en gang da jeg talte med Biskop B – i Bergen om det samme, sa
denne veltenkende mann: Ikke kunne du ha mer skyld i dette enn jeg i noe som
engang hendte her i Bergen: En dag etter at jeg hadde preket og var kommet ut
av kirken, tok en soldat som også hadde vært i kirken, sin bajonett og denne
stakk han gjennom en av sine kammerater som gikk foran ham på gaten. Men nå
til utfallet med meg og Stiftamtmannen igjen.
Les
mer her |
Evangeliet
på første
søndag i Faste Mat. 4, 1-11. Da ble Jesus ført av Ånden ut i ørkenen for å bli
fristet av djevelen. Og da han hadde fastet i førti dager og førti netter,
ble han til sist hungrig. Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds sønn, da
si at disse stener skal bli til brød! Men han svarte og sa: Det er skrevet:
Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.
Da tok djevelen ham med seg til den hellige stad, og satte ham på
tempeltinden og sa til ham: Er du Guds sønn, da kast deg selv ned! For det er
skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på
hendene, for at du ikke skal støte din fot på en sten. Da sa Jesus til ham:
Det er atter skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud. Les mer her Evangeliet
på andre
søndag i Faste Fra
Hans Nielsen Hauges Postille Mat. 15, 21 – 28. Og Jesus gikk bort
derfra, og dro seg tilbake til landet ved Tyrus og Sidon. Og se, en
kanaaneisk kvinne kom fra de egne og ropte og sa til ham: Herre, du Davids
sønn, forbarm deg over meg! Les mer her |
||
Til Nikolaus Hausmann I Zwickau. Wittenberg, 25. februar
1530. Til
den ærverdige kristen, Dr. Nikolaus Hausmann, biskop for menigheten i
Zwickau, min oppriktige eldre broder. Nåde
og fred i Kristus! Ditt siste brev var svært kjærkomment, som dine brever
alltid er, kjære Hausmann, på grunn av den særpregede, oppriktige Ånd, som de
alltid er båret av, og din store velvilje overfor meg. Men jeg så gjerne at
du engang ville sende meg en skriftlig fortegnelse over alle de ting som du
synes at I mangler i kirken. For jeg kan verken huske alt dette eller se det
selv. Men så ville jeg ha det i minne og når jeg stadig har det for øyet,
kunne jeg kanskje ved en gitt leilighet, når jeg har litt fritid, søke å få
det satt igjennom. Ellers er jeg så forstyrret av alle de forskjellige ting
at jeg glemmer det fra dag til dag og så går tiden. For nå arbeider vi på
utgivelsen av Daniel til trøst i disse de siste tider. Vi har også lagt hånd
på arbeidet med Jeremias og de øvrige profeter. Det Nye Testamentet sender vi
ut til den første Frankfurtermesse. Vi fremkaller ved det ganske sikkert et
nytt raseri imot oss fra de paveliges side. For i en omhyggelig fortale og
randnotene har vi utlagt Apokolypsen nesten helt.
Bli ved å be for oss! Min Käthe hilser deg ærbødig.
Din Martin Luther. Til Johan Brismann I Kønigsberg Wittenberg 11. jan. 1525. Nåde
og fred i Herren. Jeg har ventet lenge med å svare, kjære Brismann, men
skylden er brevbudenes. Også denne gang var leiligheten nære gått forbi. Carlstadt, som er helt overgitt til de onde ånder, raser
mot oss i mange skrifter, som han utgir mot oss, fulle av dødens og helvetes
gift. Han nekter at Sakramentet er Kristi Legeme og Blod. På dette vil jeg
snart svare ham, selv om han allerede ved mange hemmelige kunster har ledet
mange av folket på mange forskjellige steder vill. Erasmus
skal få svar så snart jeg får tid. Jeg
hører at Amandus har skilt seg ut fra dere, og jeg beklager det ikke så mye,
men gleder meg snarere over dette. Han synes å være besjelet av Carlstadts ånd. I
Ditmarsken er vår venn Henrik (von Zütphen),
evangelist i Bremen, med grusomt raseri er han blitt drept og brent. Disse
profeters sletthet hindrer meg i mitt arbeide med 5. Mosebok. Ellers forløper
alt på vanlig vis. Petrus Weller, som var blitt
anbefalt oss, har vi mottatt med glede. Thomas
Münzer drar omkring uten å være viss på hvor han
skal ta bolig. I Mühlhausen var han årsak til et
stort og farlig opprør. Der oppstår også andre profeter for at det skal
prøves hvem som virkelig er troende. Papistene gleder seg over vår
splidaktighet. Men Gud vil i sin tid finne Carlstadt.
Jeg tror om ham at han har syndet til døden. For det ser ut til, at han etter
selv å ha mistet håpet om Kristi Rike har hengitt seg til å forderve så mange
som mulig stikk imot den sannhet, som han endatil har erkjent og til sammen
er en stor skare med vilje og vitende å ile mot helvete, således som også
noen har hørt det av hans egen munn. Be
for oss og bring Hr. Biskopen (av Samland) en ærbødig hilsen. Jeg har nok å gjøre og lider
av en brannbyll på benet. Kanskje vet du ikke at
Hanna Grauschwitz fra Seusslitz
(hun tilhørte en gammel adelig slekt fra Meissen), hun var nå blitt befridd
fra klosteret etter å ha sluppet ut av lenkene og har bosatt seg her og
giftet seg med Johannes Schneidewind. Hun har bedt
meg hilse deg kjærlig i hennes navn. Sammen med henne flyktet også tre andre
kvinner, nemlig Barbara Reckenberg, Katharina Taubenheim og Margaretha Hirstorff. Hertug Georg besøkte selv klosteret, og da han
her fant heslige utskeielser, fordrev han hurtig både brødre og fedre, som
var disse edle kvinners kjærester eller bekjente. Lev vel.
Martin Luther. |
|||
www.haugianeren.net
er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan sendes til: post@haugianeren.net |
|||