NR. 9/10	September / Oktober 2012		69. ÅRG.
Evangeliet på 21. søndag etter trefoldighet Fra Hans Nielsen Hauges Postille Joh. 4, 46 – 53. Og det var i Kapernaum en kongelig (embetsmann), hvis sønn lå syk. Da han hørte at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han til ham og ba ham at han ville komme ned og helbrede hans sønn; for han var nær ved å dø. Da sa Jesus til ham: Dersom I ikke får se tegn og undergjerninger, vil I ikke tro. Den kongelige (embetsmann) sa til ham: Herre, kom ned før mitt barn dør! Jesus sier til ham: Gå bort, din sønn lever! Og mennesket trodde det ord Jesus sa til ham og gikk bort. Men idet han gikk ned, møtte hans tjenere ham og fortalte og sa: Ditt barn lever. Han spurte dem da om den time det var blitt bedre med ham; og de sa til ham: I går ved den syvende time forlot feberen ham. Faren forstod da at det var skjedd i den samme time da Jesus hadde sagt til ham: Din sønn lever; og han trodde selv og hele hans hus. Les mer her.
Når Evangeliet virker som Lov Av Nils Borge Teigen, Lebesby Den frie vilje Idet gamle Hellas levde det en fattig filosof som het Diogenes. En dag fikk han besøk av Aleksander den store. Han spurte hva han skulle gi ham. Han kunne ønske seg hva som helst. Da svarte han: ”Gå til side, så solen kan skinne på meg!” Slik må også vi tre til side så vi ikke med vår formørkede forstand og vår egen kraft og vilje skal hindre hans nådes sol i å lyse inn i våre hjerter. For den levende tro er ikke noe vi kan gripe med fornuften eller nå med vår vilje. Les mer her Tilbakeblikk Del 1 Av Hans Nielsen Hauge Det er nå 25 år siden Gud, om formiddagen den 5. april 1796, av sin store nåde uforskyldt gav meg et glimt av sin himmelske herlighet, som virket en kraftig kjærlighet til Ham og til min neste, og et nytt lys i min forstand. Les mer her		Nyevangelismen Av Pastor Storjohan Del 4. Enhver bør innse, at hele stillingen dermed ble forfalsket. Hele den orden som jo bare er i den gjeldbundnes egen interesse, og uten dette kan ikke den selvforskyldte gjeldbundne umulig bli hjulpet, (saliggjørelsens orden) er brutt her og styrtet om. Les mer her Om barn Av Martin Luther Morsmelken er den beste og sunneste for små barn, fordi de er vandt til den fra mors liv. Når barn får svære og grove ammer, så kommer de, som erfaringen lærer, til å ligne dem. Derfor er det hverken naturlig eller gledelig når en mor ikke selv gir sitt barn å die, for til det har Gud gitt henne melk i hennes bryst. En annen sak er det når hun er for svak til det, for nød bryter alle lover som man sier. Les mer her
Til ettertanke Av Fredrik Berggren Smidt, prest Tersløse Sogn, Dianalund DK En evig sommer. I Salmenes bok lyder det i en visdomssang: Du satte solen til å herske om dagen og månen til å herske om natten, Du, du fastsatte jordens grenser; du lot sommer og vinter avløse hverandre. Sal. 74, 17. Nå har sommer avløst vinter. Vi har hørt lerken synge og sett bøken springe ut. Slik har tiden sin gang etter Guds bestemmelse av jordens bane og universets lover. Sommer og vinter avløser hverandre. Det er tid til å brette opp ermene. Men en dag vil det vi kaller tiden opphøre. Der er ikke satt tid på hvor-når, men Jesus har gitt rike løfter om sin gjenkomst i herlighet. Som soloppgangen fra det høye vil Han stige ned og skinne for alle oss som må leve i skyggen av forgjengelighet og død. Det er den bakgrunn, at vi i den kristne forkynnelse møter budskapet om den evige sommer. Her avløses tiden av Guds evighet. Det forgjengelige av det uforgjengelige. Døden av livet. I Tresløse prestegårdshage blir Ananasepletreet igjen i år det første å plukke frukter fra. Søte og gode. Men det er en kort sesong. Få uker, så faller de siste med begynnende råte. Slik er årets syklus og tidens gang. Bibelen begynner og slutter med et tre. Det første er kunnskapens, som Adam og Eva spiste av. Treet som førte døden med seg. Bærende på forgjengelighetens råte styrtet menneskeheten heretter i fritt fall mot den evige død. Fallet sluttet først da Gud grep inn og gjennom sin Sønn rakte oss dødens og råttenskapens motgift. Kjærlighetens apostel Johannes forkynner, at i evigheten venter det andre tre, livets tre: Engelen viste meg floden med livets vann, klart som krystall, den veller ut fra Guds og Lammets trone. I midten, med gaten på den ene side og floden på den andre, står livets tre, som bærer frukt tolv ganger, hver måned gir det frukt, og treets blader tjener til legedom for folkeslagene. Tenk hvis du og jeg engang skal vandre langs floden med livets vann og plukke frukten fra livets tre. Men tro meg, det kan skje! Jesus sier: Den, som holder fast ved mitt Ord, skal aldri i evighet smake døden. Men livet. Som en senere Johannes, nylig avdøde Johannes Johansen, uttrykte det i: «Det dufter lysegrønt av gress.» Ja, Jesus Kristus er det Ord, der skaper liv av døde, Så ny blir himmel, ny blir jord, en verden grønn av grøde. Kom, Jesus, snart, og gjør det klart: Den morgenstund, du kommer, da gryr en evig sommer. Innsendt av Alfred Johannsen, Dianalund, Danmark.
www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan sendes til: post@haugianeren.net