|
NR. 7 / 8 |
Juli / August 2006 |
63. ÅRG. |
||
|
Jesus
gråter over min og din synd 10. søndag etter trefoldighet. Evangelietekst: Luk. 19, 41 – 48. Og da han kom nærmere og så byen, gråt han over den og
sa: Om du dog også visste på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men
nå er det skjult for dine øyne. Derfor skal de dager komme over deg, da dine
fiender skal kaste en voll opp omkring deg og inneslutte deg og trenge deg
fra alle kanter, og jevne deg med jorden, og dine barn i deg, og ikke la sten
(være tilbake) på sten i deg, fordi du ikke kjente din besøkelsestid. Og han
gikk inn i tempelet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte der, og sa
til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus; men I har gjort det
til en røverhule. Og han lærte daglig i tempelet. Men yppersteprestene og de
skriftlærde og de første blant folket søkte å få tatt ham av dage. Og de fant
ikke ut hva de skulle gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte ham. |
||||
|
ISRAELS LAND Fra bladet
”For Menigheten” Av Stein Henriksen. Forts. f. f. nr.
Men så gikk det raskt
nedover. Allerede under Salomos sønn og etterfølger kom riksdelingen, der
Juda og Benjamin ble løsre vet fra de andre stammene.
Ytre sett var dette et opprør mot en konge folkets flertall ikke ville ha,
men egentlig dreide det seg om en domshandling fra Herren over et stadig
tiltagende frafall fra Ham og fremadskridende avgudsdyrkelse. Den
forhånte forsamling Av David Wilkerson. Del 2. Jeg siterer ord for ord hva som ble sagt. Talerne kunne knapt tale ferdig på grunn av alle mennesker som kom frem og stappet penger i deres lommer. Grunnen til at de gjør det er en ny lære som har kommet ut og som sier: Om du vil bli velsignet, så må du finne den mest velsignede evangelist eller pastor du kan finne, fordi den som har mye får mye, han som har lite, til og med det han har skal tas ifra ham. |
MIN MODER Av N. P. Wetterlund. Hun var bare en ringe
soldatdatter og en fattig torparehustru (husmanns hustru) i ”proletärernas”
fortrykte og foraktede stand. Men det standets mangetusenårige ve hun
bar og brøt sundt gjennom en kristelig ”gull-kjærlek” (Åp. 3, 18) til ”høg og låg” og gjennom den
ømmeste kjærlighet til lidende like. Hun stod alltid i sitt hjerte klar til
av sitt ringe forråd å gi den virkelige nøden sin del. Luk. 3, 11. Det evige livs visshet
Fra Scrivers ”Sjeleskatt” 5. bok 5. del. Kan vel noen som tenker litt nærmere over saken, tro at
Guds Ånd i de bøker, som inntil Kristus skulle være Israels folks lys og
lykte, skulle ha glemt de troendes viktigste gode, den evige salighet? Hvorledes kunne den kongelige profet si om
Herrens Lov, at den er ”fullkommen” (Sal. 19, 8), slik at den inneholder alt
som er nødvendig for en åndelig pilegrim, dersom den ikke sa noe om det evige
liv? |
|||
|
Menneskets største og høyeste elendighet er
å være evig atskilt fra Gud. Den
Sanne Kristendom, 5. bok. Johan
Arndt. 1. De mennesker, som hadde hengitt seg til hovmod,
gjerrighet og denne verdens vellyst, som er aldeles druknet i disse laster og
ikke omvender seg, de vender seg ikke bare bort fra Gud og lukker til all
inngang for Den Hellige Ånd, men de blir også forent med djevelen. For de,
som henger ved djevelen, er ikke bare djevelens herberge, men vil også evig
bli forent med ham. For deres sjeler er vendt bort fra Gud, fra det sanne
Lys, den sanne ro og glede. 2. Den fordømte sjel vil vel ønske seg lyset, men
uten Gud er det ikke noe lys, der er og blir et gruelig mørke. Den vil ønske
seg rolighet, men uten Gud er ingen ro eller hvile for sjelen, men bare
forskrekkelse og skjelving. Den vil ønske seg glede, men uten Gud er det bare
sorg. Den vil ønske seg beroligelse, men uten Gud er ingen beroligelse, men
bare angst og bedrøvelse. Den vil ønske seg trøst, men uten Gud er det ingen
trøst, men stadig marter og pine og uopphørlig helvetes bitterhet. Djevelen
vil komme til å bo i de ugudelige og fylle dem med all djevelsk fylde, med
kval, bespottelse, avsindighet, forskrekkelse, gysen, spøkelser, slangestikk,
angst, smerte, mørke, skam og evig fortvilelse. Derfor, når den menneskets
sjel, som er forent med djevelen, atskilles fra legemet, så blir den i
evighet forent med Ham. For djevelen vil komme og bo i de fordømte. 3. Men sjelen blir i dette liv forløst fra
djevelen på grunn av bot og omvendelse. Etter døden er der ingen forløsning
eller skilsmisse fra djevelen. Kort: den sjel, som skilles fra legemet og er
forent med djevelen, blir i all evighet forent med ham. Den sjel derimot, som
ikke er forblindet av djevelen og verden, hvis vilje ikke er forvent og hvis
hukommelse ikke er besmittet, den bereder Gud Herren en verdig bolig. Til dette hører den bønn, som finnes i slutten av
det syttende kapitel i den første bok.
|
||||
|
www.haugianeren.net
er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. |
||||
