NR. 1 / 2	Januar / Februar 2007		64. ÅRG.
KLINTEN OG HVETEN 5. s. Etter Kristi åpenbarings dag En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himmerikes rike er å ligne med et menneske som sådde god sæd i sin åker. Men mens menneskene sov, kom hans fiende og sådde klinte blant hveten og gikk bort. Men da grøden vokste og bar frukt, da kom også klinten til syne. Da gikk husbondens tjenere frem og sa til ham: Herre, sådde du ikke god sæd i din åker? Hvorfra kommer da klinten? Han sa til dem: Det har et fiendsk menneske gjort. Da sa tjenerne til ham: Vil du da at vi skal gå bort og luke den vekk? Men han sa: Nei, for at I ikke også skal rykke opp hveten når I luker klinten vekk. La dem begge vokse sammen inntil høsten, og i høstens tid vil jeg si til høstfolkene: Sank først klinten sammen og bind den i knipper for å brenne den opp; men samle hveten i min lade. Mat. 13, 24 – 30. Les mer her.
”La eder ikke omdrive av fremmede Lærdommer” Epistelen på Nyttårsdag, Heb.13, 8 – 15. Av Matheus Holte, Haugianeren 1948 Med disse formaningsord fra dagens Epistel hilser jeg dere med i det nye år. For var denne formaning nødvendig på aposteltiden, så er den enda mer nødvendig for oss i endetiden – da de villfarende lærdommer er så listige, så forførende og smykket med Guds Ord – at enda de utvalgte skal forføres om det var mulig. Mat. 24, 24. Les mer her Er abort mord? Fra bladet ”Morning Glory”, Hauge Lutheran Innermission Federation USA. Oversatt til norsk ved O. Berge, NORIEL Litteratur. En mor kom inn på legens kontor. I armene bar hun en årsgammel baby. Til legen sa hun: Jeg ønsker din hjelp til å komme ut av en vanskelig situasjon. Mitt barn er bare ett år gammelt og nå er jeg gravid på ny. Jeg ønsker ikke barn så tett på hverandre. Hva vil du jeg skal gjøre? Spurte legen. Gjør hva du kan for at jeg kan bli kvitt det, svarte hun. Etter en alvorlig tenkepause sa legen: Jeg tror jeg kan foreslå en bedre måte å hjelpe deg på. Hvis du ikke ønsker å ha to barn så tett på hverandre ville det være bedre å drepe den du har på fanget og la det nye bli født. Det er lettere å ta av dage den du har på fanget, og for meg spiller det ingen rolle hvilket av dem jeg dreper. Det innebærer dessuten risiko for deg om jeg tar den du bærer i deg. Legen rakte hånden ut etter en kniv samtidig som han ba kvinnen strekke barnet ut på fanget sitt og vende hodet den andre veien. Kvinnen var besvimelsen nær da hun reiste seg bestyrtet fra stolen og sa høylydt: Det ville være mord! En liten samtale var nå nok til å overbevise moren om at hans tilbud om å begå mord ikke var verre enn hennes forespørsel om å ødelegge det ufødte barnet. I begge tilfelle ville det være mord. Den eneste forskjellen ville være offerets alder. - Old Faith Contender.		En rystende avholdstale Fra Den Kristelige Lægmand Dommer Pollocks tale ved domfellelsen av en norsk mann, som i beruset tistand drepte sin hustru i Fargo, Nord Dakota: ”Guddommelig og menneskelig lov sier: ”Du skal ikke slå i hjel”. Du står i dag her for retten og tilstår å ha forøvet den fryktelige forbrytelse å ha myrdet – med vilje og vitende – den kvinne du lovet høytidelig å elske, ære og beskytte. En anklage for en annen forbrytelse, forsøk på selvmord, kan også rettes mot deg. Det uskyldige lille barn, som ditt hjem var velsignet med, har du frarøvet en mors kjærlige omsorg. Du har erklært deg skyldig i anklagen og avventer nå rettferdighetens dom. Les mer her Det evige livs visshet Fra Scrivers ”Sjeleskatt” 5. bok 8. del. For sin egen person derimot taler han om dette med disse ord: Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, når jeg våkner, skal jeg mettes (etter) din lignelse. Sal. 17, 15. Ved dette må man legge merke til at profeten i det foregående vers har talt om denne verdens barns lykksalighet, disse har sin del i livet (dette liv) og som Herren fyller buken på (som gjøkveg) med sine skatter, det vil si: Han gir dem stor rikelighet av jordiske, gode ting og så mye lykksalighet at de har nok og nesten ikke kunne ønske seg mer. Siden nå denne den allvise Guds styrelse ofte gir de gudfryktige sjeler, som har lyst til å frykte Hans Navn, anstøt og volder dem bedrøvelse, slik som Asafs og Jeremias’s eksempler lærer (Sal. 73, 2 – 3 og 12 – 13; Jer. 12, 1 flg.), så setter Han til deres trøst den tro og det håp imot deres sørgmodige tanker, at de og alle troende og gudfryktige sjeler har noe langt høyere og bedre i vente, nemlig beskuelsen av Herrens Ansikt og mettelsen med himmelske skatter og gode ting i det evige liv. Les mer her
Fra Hans Nielsen Hauges reiser Fra Haugianeren 1947 Et sted hvor Hauge holdt forsamling var en kvinne i nærheten som lå syk. Hun sendte bud etter ham, om han ville komme og trøste henne. Denne kvinne hadde ført en god vandel etter verdens omdømme og hun hadde gitt mange almisser. Men da hun formodet, at hun snart skulle stilles for den som har øyne som ildsluer og som prøver hjerter og ransaker nyrer, da kunne hun ikke si med Paulus. ”Jeg har lyst til å skilles herfra og være med Kristus.” Hun fryktet for at hun skulle høre den stemme: ”Jeg kjenner deg ikke”. Det var nok ikke derfor hun kalte ham til seg, at han skulle undervise henne om en sann omvendelse, som en vil se av det etterfølgende, men bare for at han skulle trøste henne, og så snart han kom inn ad døren utbrøt hun: ”Ja, nå står det på hva trøst du har å gi meg”. Hadde nå Hauge sagt, som så mange andre: Det er ikke vanskelig å dø for deg, som har vært så skikkelig og så godtgjørende mot alle – da hadde han ventelig vært velkommen. Men da han sa: ”Du er så gammel i synden at du nok trenger til bedrøvelse før du kan vente trøst”, da vendte kvinnen seg fra ham og ville ikke mer høre på hans tale. Det viste seg av dette at hun ikke var botferdig, selv om hun var bekymret. Og så lenge hun ble i denne tilstand kunne hun ikke komme til Ham som har sagt: ”Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse”. Da hun ikke ville høre at hun var en gammel synderinne, var hun således av de åndelig syke som ingen kan helbrede, fordi de bare ville ha legedom, men ikke tåle at der røres ved syndesåret. Bevare deg, Gud, fra å hykle, I sådan en sak som omvendelsen er, Man vokte seg vel for å gjøgle, Ti falskhet den blottes engang, om ei her. Den glimrende kåpe vil svinne, Når frelseren kommer i ære og prakt. Han lader seg ikke forblinde, Men vel prøver hjertenes art. Lars Linderot.
www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. Kort om Hans Nielsen Hauge kan du lese her. Her kan du lese andre utgaver av Haugianeren på nett. E-post til redaktør kan sendes til: post@haugianeren.net