NR. 9 / 10	September / Oktober 2008		65. ÅRG.
Evangeliet på Alle Helgens dag Fra Hans N. Hauges Postille. Mat. 5, 4 - 12. Og da han så folket, gikk han opp på berget; og da han hadde satt seg, gikk hans disipler til ham. Og han opplot sin munn, lærte dem og sa: Salige er de fattige i ånden; for himmerikets rike er deres. Salige er de som sørger; for de skal trøstes. Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet; for de skal mettes. Salige er de barmhjertige; for dem skal vises barmhjertighet. Salige er de rene av hjertet; for de skal se Gud. Salige er de fredsommelige; for de skal kalles Guds barn. Salige er de som lider forfølgelse for rettferdighets skyld; for himmerikets rike er deres. Salige er I, når de spotter og forfølger eder og taler allslags ondt mot eder for min skyld, og lyver det. Gled og fryd eder! For eders lønn skal være stor i himlene; for således forfulgte de profetene før eder. Les mer her
Tidens dype mørke Og jorden var øde og tom, det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevet over vannene. 1 Mos. 1, 2. Så lenge Gud ikke sier: Bli lys! 1 Mos. 1, 2, så vil mørke råde. Mørke rådet før universet ble skapt av Gud. Dette mørket var fysisk. Men vi har også et åndelig mørke, som ikke vil vike før Gud sier: Bli lys! Dette mørke råder i hver uomvendt menneskesjel. Det åndelige mørke øker og minker i takt med menneskenes ondskap mot Gud. Les mer her		1 Kor. 13, 1 – 13. Kjærligheten forestilles for oss som den ypperste vei til de beste nådegaver, som alle åndelige gavers pryd og fullkommenhet. Nå vil vi høre; Kjærlighetens egenskaper: Les mer her En finner bilde på Treenigheten i alle skapninger Martin Luther Les mer her
GUD SELV TALER MED OSS VED SITT ORD Martin Luther Når dette er sant at Gud taler med oss ved den Hellige Skrift og du likevel tviler på Hans tale, så må du i ditt hjerte holde Ham for en løgner, som taler noe uten å holde det. Men tro at Han er den høyeste guddommelige Majestet! Når Han lukker opp munnen, så utøser Han over hele verden sine Ord. 1 Mos. 1, og Sal. 33, 9 blir det sagt: Når Han taler, så skjer der når Han byder, så står det der. Derfor skal man fremfor allting dra en bestemt grense mellom Guds Ord og menneske ord. Et menneskes ord er en ringe lyd, som farer bort gjennom luften og snart forgår: men Guds Ord er større enn Himmel og jord, enn død og helvete; for det er en Guds kraft og blir evig. Er det nå Guds Ord, så skal man derfor holde og tro det, at Gud selv taler med oss, da vil man gjerne lære det. David har sett og trodd slik, for han sier i salmen: Gud taler i sin helligdom, der over fryder jeg meg. Imidlertid skulle vi også fryde oss, men slik glede blir oss vel mang en gang forbitret, likesom og David måtte utstå mange slags anfektelser av mord, ekteskapsbrudd og jaget bort for at han skulle vandre og bli i Herrens frykt. Derfor sier han og, Sal. 2, 11: Tjen Herren med frykt, og fryd eder med beven. Dette prøver noen å rime sammen for meg: Å fryde seg og likevel føle beven. Min lille sønn Hans kan gjøre det mot meg, men jeg kan ikke gjøre det imot Gud. For når jeg sitter og skriver eller foretar noe annet, så gir han seg gjerne til å synge en liten sang; når han gjør noe for sterkt for meg og jeg tar ham fatt for det, da synger han allikevel friskt vekk, men noe mer hemmelig og likesom med angst og forsiktighet. Slik vil Gud og at vi alltid skulle være glade, men likevel med frykt og ærbødighet mot Ham. De ord som du meg lader høre, Dem kysser jeg i hjertens grunn, At du, o store Gud, ditt øre Vil bøye til min betlermunn. Jeg fritt min sak skal sie frem Og bære hjelpen fra deg hjem.
www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan sendes til: post@haugianeren.net