NR. 3/4	Mars / April 2010		67. ÅRG.
Evangeliet på tredje søndag etter påske Fra Hans Nielsen Hauges Postille Joh. 16, 16 – 22. En liten stund, og I skal ikke se meg, og atter en liten stund, og I skal se meg; for jeg går hen til Faderen. Da sa noen av hans disipler til hverandre: Hva er dette han sier oss: En liten stund, og I skal ikke se meg, og atter en liten stund, og I skal se meg; og: For jeg går til Faderen? Da sa de: Hva er det han sier: En liten stund? Vi forstår ikke hva han taler. Jesus visste da at de ville spørre ham, og sa til dem: Spør I hverandre innbyrdes om dette at jeg sa: En liten stund, og I skal ikke se meg, og atter en liten stund, og I skal se meg? Sannelig, sannelig sier jeg eder: I skal gråte og hyle; men verden skal glede seg; og I skal være bedrøvet, men eders bedrøvelse skal bli til glede. Når kvinnen føder, har hun bedrøvelse, fordi hennes time er kommet; men når hun har født barnet, kommer hun ikke mer den trengsel i hu, av glede over at et menneske er født til verden. Således har også I nå bedrøvelse; men jeg vil se eder igjen, og eders hjerte skal gledes, og ingen tar eders glede fra eder. Les mer her.
Luthers betenkning til Kurfyrst Johan av Sachsen til Rigsdagen i Augsburg Wittenberg, mellom 14. og 20. mars 1530. I Kristi kirke krever man følgende: For det første et rettskaffent prekeembete, så at det hellige, guddommelige Ord blir preket og lært flittig og trofast ut av en ren, kristelig forståelse, uten tillegg av noen falsk menneskelærdom. I en slik forkynnelse blir alt det klart og riktig og på særskilt måte lært og fremstilt, hvorledes følgende skal forstås: Kristus og Evangeliet, den sanne bot og gudsfrykt, hvorledes man tilegner seg syndenes forlatelse, og Kirkens myndighet og nøkkelmakt. Les mer her		Hans Nielsen Hauges reiser Del. 9. 65. Fra Nord-Rana fikk jeg meg en veiviser over et stort fjell til Saltdalen som lå 16 mil unna. Denne strekningen gikk jeg på ski da det var en uhyre mengde snø. Jeg hadde ikke fullkommen øvelse i å gå på ski, især opp bakkene, derfor ble dette vanskelig for meg før jeg nådde høyden på fjellet. Les mer her Jesus og bokens syv segl Fra Johan Arndts preken på 2. Påskedag Elskelige i Herren! Den hellige evangelist Johannes har i sin Åpenbaringsbok 5. kp. V. 1 flg. sett et forunderlig syn: Jeg så i hans høyre hånd som satt på tronen, en bok beskrevet innvendig og utvendig, forseglet med syv segl. Les mer her
Kristi store barmhjertighet Epistelen på 3. s. etter påske 1 Pet. 1, 3 – 9. Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, som etter sin store barmhjertighet har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en uforkrenkelig og ubesmittet og uvisnelig arv, som er oppbevart i himlene til eder, I som ved Guds makt blir bevart ved troen til saliggjørelse som er rede til å åpenbares i den siste tid. I denne skulle i fryde eder, som I enn nå, om så skal være, er bedrøvet en liten stund i adskillige fristelse, for at eders prøvede tro, som er meget kostligere enn det forgjengelige gull, som dog prøves ved ild. Må finnes til lov og pris og ære i Jesu Kristi åpenbarelse. Han I ikke har sett og dog elsker, han I nå ikke ser, men dog tror på, og fryder eder med uutsigelig og herliggjort glede, når I oppnår målet for eders tro, sjelens saliggjørelse. Kristus har bevist sin store barmhjertighet mot oss på mange måter, ja, faktisk før verden var skapt. Han var Guds verksmester ved skapelsen, Ord. 8, 22 – 30, og hadde fra evighet av sagt seg villig til å gå i døden for oss mennesker. Han viste sin barmhjertighet ved alle sine løfter gjennom Moses, Profetene, Salmene ja, det jødiske folk og Israel. I en sum var alt dette en tale for menneskeslekten og Guds store barmhjertighet gjennom sin Sønn Jesus Kristus. Han har talt til oss gjennom hele Det Gamle Testamentet, men de åndelig blinde og døde så Ham ikke, men de åndelig seende og levende så Ham og kunne vitne med Abraham: Jeg så Herrens dag og min sjel frydet seg! Joh. 8, 56. Da Han synlig kom her til jord som menneskesønnen så viste Han sin store barmhjertighet. Da Han gikk under menneskenes kår ved omskjærelsen og Johannes’s omvendelsesdåp og ble innsatt til sitt åndelige embete ved døperen Johannes, så viste Han oss sin store barmhjertighet. Men aller mest og størst må en vel kunne si at Han viste sin store barmhjertighet mot oss ved sin grusomme sjeleangst i Getsemane, spott og hån hos Pilatus og Herodes og av yppersteprestene og de skriftlærde. Disse siste var jo dem som skulle aller mest ha vitnet om Ham og hjulpet Ham i all Hans nød og smerte, i stedet så korsfestet de Ham ved hjelp av Pilatus, Herodes og de romerske soldater. Den siste kamp på Golgata kors kan vi mennesker ikke beskrive. Her hjelper ikke ord bare en gråtende sjels smerte over sine synder som naglet Herlighetens Herre til treet! Den frydefulle store barmhjertighet viste Han oss ved oppstandelsen og de 40 dagers vitnesbyrd for sine disipler før Han dro hjem til sin himmelske Fader på Himmelfartsdagen! Der utviser Han oss nå sin daglige store barmhjertighet ved å oppholde oss i troen og går daglig i forbønn for sine barn hos Faderen. All ære, ros, takksigelse og opphøyelse tilhører Jesus Kristus i all evighet for Hans store barmhjertighet som kunne gjenføde oss arme syndere ved sitt uskyldige blod til et levende håp! Trygve Einar Gjerde
www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan sendes til: post@haugianeren.net