Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Description: logo

NR. 1

Januar / Februar 2012

69. ÅRG.

Fullbyrde all rettferdighet

Evangeliet på Fastelavns søndag.

Mat. 3, 13 – 17.

                                    

 Da kom Jesus fra Galilea til Jordan til Johannes for å bli døpt av ham. Men Johannes ville holde ham fra det, og sa: Jeg trenger å bli døpt av deg, og du kommer til meg? Men Jesus svarte og sa til ham: La det nå skje! For således bør det oss å fullbyrde all rettferdighet. Da lot han det skje. Og da Jesus var døpt, steg han straks opp av vannet, og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd fare ned som en due og komme over ham. Og se, der kom en røst fra himlene som sa: Denne er min sønn, den elskelige, i hvem jeg har velbehag.

 Les mer her.

Fra Luthers fortale til hans samlede skrifter

Nærmest henvendt til de unge teologer

1539

 

Selv om det er gagnlig og nødvendig, at noen av kirkefedrenes og kirkeforsamlingenes skrifter er blitt bevarte som historiske beretninger og vitnesbyrd, så mener jeg likevel at der ingen skade er skjedd ved det, at Gud i sin nåde har latt mange av disse skrifter forgå. For dersom de alle var blitt bevarte så hadde man nå for bare bøker verken visst ut eller inn og enda ikke funnet bedre opplysning enn den som man finner i den hellige Skrift.

Les mer her


 

Hvor langt til helvete?

Fra Den kristelige Lægmand.

 

En engelsk prest forteller: I de dype kullgruver i Cornwall går ofte turister ned for å se seg om. En dag kom en offiser som var kjent som en spotter og forakter av kristendommen, og ville se gruvene. En minearbeider skulle ledsage ham. Denne var en alvorlig kristen og følte seg ille berørt av hans ugudelige tale.

 

Under nedstigningen følte offiseren at luften ble svært varm og at det vart hetere jo dypere ned en kom. Til sist ble det så varmt at svetten piplet frem gjennom alle porer. Han klaget nå over at det var forferdelig varmt og undret på hvor langt det var igjen til helvete. «Jeg kan ikke så nøye angi avstanden,» svarte arbeideren alvorlig, «men det vet jeg, at hvis en løkke i kjettingen som vi nå fires ned med, skulle briste, så ville de være der innen et minutt.»

Dette likefremme og kraftige svar ble middelet til å vekke den lettsindige offiser til ettertanke og fra den dag søkte han å unnfly den tilkommende vrede.

 

Nyevangelismen

 

Del 2.

HVA ER DET STRIDEN DREIER SEG OM.

Prøv alt og behold det gode!

 

Det dreier seg om det uendelig viktige og avgjørende spørsmål for ethvert menneske:

Hvorledes forholder det seg med min syndegjeld?

Les mer her


Om Papistenes vievann, og om deres innviede voks eller

såkalte «Agnus Dei»

 

Av doktor Martin Luther. 1539.

 

Sin kamp mot pavedømmet betegnet Luther i et av sine brever slik: «Paven skriver teksten, og jeg setter glosene til». Dette gjorde han ikke sjeldent i bokstavelig forstand, idet han lot de skrifter som man fra Pavens side kom frem med, trykke om igjen for på den måten kunne tilføye gjendrivelsen. Her meddeles et lite papistisk skrift fra 1539, som Luther samme år behandlet på denne måte.

Les mer her


Bønnens frukter

Fra Den Kristelige Lægmand, 1939.

 

Nylig døde en svensk prest i Upsala, Harald Trykholm, som fra 1902 til 1935 hadde arbeidet på den svenske kirkemisjons mark i India. Han var meget ansett og avholdt der ute, og ved en minnegudstjeneste for ham fortalte biskopen av Trankebar følgende:

En vanlig norsk pike, Bolette Hinderli, følte seg kalt til å be for en fange, at han måtte bli en stor misjonær. Hun ba uten å kjenne mannens navn. En dag da hun hørte at misjonær Skrefsrud skulle tale i byen, gikk hun til møtet, og her gjenkjente hun den mann hun hadde drømt om. Han var som kjent havnet i fengsel, hvor han etter et besøk av en prest ble omvendt. Senere ble han den dyktige og førende misjonær i India.

Da Skrefsrud under en misjonsreise i Skandinavia talte i Upsala, følte en ung student, E. Heuman, misjonskallet. Han kom til Santalistan og ble gift med en datter av Børresen. Under en hjemreise talte han i Upsala og her ble en ung student, Harald Trykholm, grepet av det samme kall, selv om han aldri før hadde tenkt på det. Han kom til Syd-India og arbeidet sammen med Heuman, som ble den første biskop i Trankebar. Her ser vi de enkelte ledd i en bønnekjede: Den norske pike, Skrefsrud, Heuman, Trykholm.

 

Evangeliet på hellige tre kongers dag

 

Fra Hans Nielsen Hauges Postille.

Mat. 2, 1 – 12.

 

            Da Jesus var født i Betlehem i Judea i kong Herodes’ dager, se, da kom vise fra Østen til Jerusalem og sa: Hvor er den jødenes konge som er født? For vi har sett hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham. Men da kong Herodes hørte det, ble han forferdet, og hele Jerusalem med ham. Og da han hadde kalt sammen alle yppersteprestene og de skriftlærde blant folket, spurte han dem hvor Kristus skulle fødes. De sa til ham: I Betlehem i Judea; for så er skrevet ved profeten: Og du, Betlehem i Judea land, er ingenlunde den minste blant Judas fyrster; for av deg skal gå ut en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel. Da kalte Herodes hemmelig de vise, og spurte dem nøye om tiden da stjernen hadde vist seg. Og han sendte dem til Betlehem og sa: Gå og spør nøye om barnet, og når dere har funnet det, da meld det til meg, for at også jeg kan komme og tilbe det! Da de nå hadde hørt kongen, dro de bort; og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem, inntil den kom og sto over det sted barnet var. Men da de så stjernen, ble de overmåte glade. Og de gikk inn i huset og så barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilba det, og åpnet sine skattgjemmer, og ofret gaver til det: gull og røkelse og myrra. Og da de var blitt advart av Gud i en drøm om ikke å vende tilbake til Herodes, for de en annen vei tilbake til sitt land.

Les mer her


Abrahams prøve

Fra min mors håndskrevne sangbok

 

1.    Hvor Tamarisk-lundens dype dunkle skygger

Sitt mørke senker over Be’er-sebas’s grunn,

Hvor stjernen blomstrer og hvor turtelduen bygger

Der vandrer Abraham den årle morgenstund.

Hans hjerte vånder seg for Gud som hisset troner på jorden,

Kneler han i stille ydmyk bønn.

Fra sjelens dyp fremtreder klagesangens toner:

«O, Herre vil du jeg skal ofre deg min sønn.»

 

2.    Og Herrens stemme lyder klarlig til hans hjerte:

«Ja, giv meg Isak som du elsker og har kjær.

Vel koster ofret både gråt og bitter smerte,

Men jeg vil rikt belønne den som lydig er.»

Så takker Abraham sin Gud i morgenrøden

Hans hjerte fylles med en stille liflig fred.

Han tenker Gud oppreise kan min sønn fra døden

Så drog med han til Moria av sted.

 

3.    Og denne vandring var så tung det var den siste

Hvem kan vel fatte hva hans faderhjerte led.

Han så i ånden hvert et jordisk håp at briste

Mens foten langsomt oppad bergets side skred.

Sitt hjertes håp han nå som offer skulle bringe,

Sin lille aftenblomst i livets sene høst,

Mot denne skatt var alt i verden ham så ringe,

Dog har han fred, ti han har lydt sin Herres røst.

 

4.    Da taler Isak til sin fader blidt og stille

Imens han trofast, sin tunge byrde bar.

Hvor var de barneøyne elskelige milde,

Hvor var for Abraham han dyrebar og kjær:

«O, Fader her er både ild og kniv og brenne,

Men hvor er lammet som vi ofre skal til Gud?»

Og svaret lyder: «Dette lam vil Herren sende,

Ja offerlammet vil Jehova tage ut.»  

 

5.    Og kan vel Abraham den siste time glemme.

Han bygger alter, binder fast sin kjære sønn.

Han løfter kniven men så hører han en stemme:

”O, Abraham! Jeg er din meget store lønn.

Legg kniven bort og løs din sønn du måtte binde,

Nu har jeg sett du over allting frykter Gud.”

Og kniven faller medens gledestårer rinder

Fra hjertets fylde strømmer takk og lovsang ut.

 

6.    I samme stund oppløfter Abraham sitt øye

Og se en vær fast i tornebusken satt.

Den ofrer han til Gud Jehova i det høye,

Mens gledestårer rinner, hjertet stille bad.

Da høres annen gang en engels røst fra himlen.

”Du lød mitt bud nu vil jeg rikt velsigne deg.

Likt sand ved verdenshavets bredd,

Lik stjernevrimmelen vil jeg mangfoldiggjøre deg.

 

7.    Når Isak ofredes har smertens tårer runnet,

Og Herrens berg ble håpets grav så mang en gang,

Dog åndens kjemper har den rette adel vunnet

På offerhøyden under englers jubelsang.

Her blev en fyrste og en presteslekt utkåret,

Her møter himlens drott sin dyrekjøpte brud.

Dog ingen hellig har sitt kroningssmykke båret

Før han på offerhøyden møttes med sin Gud!

 

www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned.

E-post til redaktør kan sendes til: post@haugianeren.net