NR. 1 |
Januar / Februar 2014 |
71. ÅRG. |
|
Evangeliet på 4. søndag etter hellige tre kongers dag
Fra Hans Nielsen Hauges
Postille. Mat. 8, 23 – 27. Og han
gikk i båten, og hans disipler fulgte ham. Og se, det ble en stor storm på
sjøen, så båten ble skjult av bølgene; men han sov. Da gikk hans disipler til
ham, vekket ham og sa: Herre, frels oss, vi går under! Og han sa til dem:
Hvorfor er I redde, I lite troende? Da sto han opp og truet vindene og sjøen,
og det ble ganske blikkstille. Men menneskene undret seg og sa: Hva er dette
for en, som både vindene og sjøen er lydige? |
|||
Nyevangelismen Av pastor Storjohan Del 12. Ordkrig eller avvik fra
sannheten? Streb etter å fremstille deg
selv rettskaffen for Gud, en arbeider som ikke skamme seg, en som rettelig
deler sannhetens ord. 2 <Tim. 2, 15. Luthers første tiltak med å bedre Kirken Av Filip Melanchton. Hentet fra Den Kristelige
Lægmand 1908. (5. del.) Dette var
de første gode ting som gav Luther offentlig oppmerksomhet, især da hans
levnet svarte til den lærde tale og kunne en se at hans tale ikke bare kom
fra leppene, men fra hjertet. Bibelens syn og vårt Av Jørgen Høgetveit Debatten
om bibelsynet har rullet og gått i Dagen i flere uker og spredd seg til andre
aviser og blad. AKF har ikke blandet seg inn i debatten – enda vi gjennom
mange titalls år har løftet fram tanker om dette i bladet LYS, ved en rekke
foredrag på seminarene våre og ved spredning av gode kassetter. |
Himmelens stråleglans på Tabor Evangeliet på 6. søndag etter
hellige tre kongers dag. Mat. 17, 1 – 9. Og seks
dager deretter tok Jesus Peter og Jakob og hans bror Johannes med seg og
førte dem avsides opp på et høyt berg. Og han ble forvandlet for dem, og hans
ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset. Og se, Moses og
Elias viste seg for dem og talte med ham. Da tok Peter til orde og sa til
Jesus: Herre, her er det godt for oss å være; vil du, så skal vi gjøre tre boliger
her, en til deg og en til Moses og en til Elias. Mens han ennå talte, se, da
ble de overskygget av en lysende sky, å se, det kom en røst fra skyen som sa:
Denne er min Sønn, den elskelige, i hvem jeg har velbehag; hør ham! Og da
disiplene hørte det, falt de ned på sitt ansikt og fryktet meget. Og Jesus
gikk frem, rørte ved dem og sa: Stå opp, og frykt ikke! Men da de oppløftet
sine øyne, så de ingen uten Jesus alene. Og da de gikk ned av berget, bød
Jesus dem og sa: I skal ikke fortelle noen om dette syn, før Menneskesønnen
er oppstaden fra de døde. |
||
For den anfektede Fra Den Kristelige Lægmand. En berømt
kvinne klaget for en prest, at hun hadde så forferdelig syndige tanker, ja
rent ut gudsbespottelige tanker endatil når hun ville be. Da svarte presten:
En ærbar og from jomfru gikk en dag i kirken, men underveis ble hun antastet
av en drukken soldat som først tiltalte henne uanstendig, men siden, da hun
ville unnvike ham, begynte å kaste smuss på hennes klær slik at hun ikke
kunne gå i Guds hus, men måtte vende hjem. Hadde da
jomfruens far noen grunn til å bli vred på sin datter, fordi hun var så ille
tilredt at hun ikke engang kunne komme inn i Guds hus og be? – Nei,
«hvorledes kunne han det?» svaret den anfektede. «Hun hadde vel lidt nok av
den fæle soldaten, hun trengte vel heller å bli trøstet.» - «Nettopp det ja,»
sa presten. «Slik er det også med deg og dine onde tanker. Djevelen er den
fryktelige krigsmann, som overfaller deg og kaster smuss på din sjel, nemlig
de onde tanker, syndige lyster og bespottelser, som han skyter inn i ditt
hjerte, om du enn nokså alvorlig vil unnfly. Likeså plager ditt eget hjerte
deg, som også slikt går ut fra, som Jesus sier. Men alt dette skal aldri
tilregnes deg eller skade deg når du av all kraft skyr det og holder deg til
Kristus. |
|||
Forskjellen mellom Lov og Evangelium Av N. P. Wetterlund. Hentet fra «Några «pärlor» ur
Andens Lag» Altså er
forskjellen mellom Lov og Evangelium ikke forskjellen mellom et ord som
krever og et ord som tilgir det krevde. Men den er forskjellen mellom et ord
som krever og et ord som både krever og gir
det krevde. Ikke forskjellen mellom et ord som krever Lov-fullkommenhet
og et ord som tilgir Lov-fullkommenhet. Men forskjellen mellom ett ord som
krever Lov-fullkommenhet og et ord som både krever Lov-fullkommenhet og et
ord som både krever og gir
Lov-fullkommenhet gjennom innpoding i Sions Lov, som er «Åndens Lov». Ikke
forskjellen mellom et budord og et budløst «nådesord», men forskjellen mellom
et budord og et budfullt nådesord.
Ikke forskjellen mellom Lov og Lovtom nåde, men mellom Lov og Lovfull nåde. Kort: Forskjellen mellom Lov og Evangelium
er forskjellen mellom alt Guds Ord så som gammeltestamentlig ord og alt Guds
Ord så som nytestamentlig ord. Eller: mellom alt Guds Ord så som talt på
jorden og alt Guds Ord så som talt fra Himmelen. Mellom jordeordet fra
jordeberget og himmels ordet fra himmels berget. |
|||
N. P. Wetterlunds steinbord Teinenes betydning. Bordplaten er en tykk skiferplate, som
trolig ble ført til Floda under istiden. Den er båret oppe av to tykke peler
uthugget av ren Floda granitt. På denne bordskiven hadde han latt risse inn
hovedsummen av den bærende grunntanke i sin evangelieforkynnelse med
underlige symbolske tegn og forkortinger. Korset står i midten med innskriften J. K.
(Jesus Kristus) og med en glorie av ni saligheter, tre på hver korsarm.
(Wetterlund regnet ni salighetsprisninger i Mat.
5). På ene siden av korset tegnes veien til Kristus, til den frelsende tro på
Ham. Den er den åndelige fattigdoms, sorgens, saktmodighetens,
rettferdighetshungerens og rettferdighetstørstens trange port. Det er vegen
frem til den korsfestede og levende Frelser. Veien fortsetter på andre siden
av korset som den smale veien, tegnet som den selvforglemmende kjærlighets
vei (1 Kor. 13). Da menneskene lar Kristus – lar
Kristi Ånd – lede seg og styrke seg til å gå den smale vei, troens vei, som
også er kjærlighetens, da hører de med til det sanne, nytestamentlige
eiendomsfolket, til brudeforsamlingen, her på steinen symbolisert som så ofte
hos Wetterlund av Åpenbaringens «solkvinne», som står på månen og er ikledd
solen. Hvorfor
dette bord? Wetterlund svarer selv: Kristendommen er mat for menneskene. Blir
den ikke tillaget av dem og omsatt i deres liv, så som maten tillages og
assimileres med kroppen, så er den for mennesket betydningsløs. Bord og benk
taler om dette spisende. Derfor er pelene som bærer oppe bordplaten av
hjemlig Floda granitt. Men platen med selve innskripsjonen, selve budskapet,
er fra et annet land, likesom Kristus selv og Hans Evangelium er fra et annet
land, fra en høyere verden, fra Gud. Bordet ble plassert midt under ospenes
gotiske tempelhvelv ved Floda prestegård. Også det en ganske symbolsk
plassering. I samband med at prestegården ble solgt i
1998, fikk bordet sin nye plass på Floda kirkegård, nær minnelunden. (Nils Petter Wetterlund fikk laget denne
skiferbordplate i 1900 og som en gave til menigheten i Floda. Jeg skulle
gjerne hatt bilde av bordplaten i Haugianeren, men det er altfor svakt trykk
så det lar seg ikke gjennomføre! Den inneholder langt flere tegn enn det som
her er nevnt og er virkelig et vitnesbyrd om det sanne liv i Kristus! Red. anm.) |
|||
Særlig for predikanter Fra Den Kristelige Lægmand
1908. En berømt teolog i det 16. år hundrede,
Johan Sebastian Pfauser, første hoffpredikant hos
Keiser Maximilian II, senere prest i Louingen ved
Donau, reiste engang til Stuttgart for å høre og lære å kjenne den berømte würtenbergske reformator Johannes Brenz. Da han hørte at Brenz
skulle preke den følgende dag, skyndte han seg straks kirkeklokkene begynte å
ringe, til kirke, fordi han fryktet for at han ellers ikke ville få plass.
Men han ble overrasket over at største delen av kirken ble stående tom. Predikanten tilfredsstilte ham i høy grad,
men da han holdt det for umulig at man i Stuttgart ikke forstod bedre å sette
pris på en av Reformasjonens viktigste støtter, kom han i tvil om det
virkelig var Brenz han hadde hørt. Etter at
gudstjenesten var slutt gikk han inn i sakristiet. Der fikk han til sin store
glede vite at det virkelig var reformatoren han hadde hørt. Brenz tok broderlig imot ham og ba
ham følge seg hjem. Underveis bemerket Pfauser at
han var forbauset over hvor få tilhørere der hadde vært og forsikret, at han
neppe for så få menneskers skyld ville steget opp på prekestolen. De gikk
nettopp forbi en av de offentlige brønner, (den gang var det langt flere enn
nå (1908) i alle tyske byer). Brenz spurte Pfauser om han visste hva der var i denne brønns største
dyp? Da Pfauser svarte nei, sa Brenz:
«Jo, det er denne brønns ros, at den alltid gir like rikelig med vann, enten
der er få eller mange som øser av den. Den er i så måte et forbilde på oss
predikanter. Også vi må rekke frem livets vann, uansett om der er få eller
mange tørste sjeler som samles om oss.»
__________ I menigheten til den tyske prest Flattich, var en mann som år ut og år inn kom til kirken,
uten å forbedre sitt dårlige liv. Flattich gav ham
et par tykksålte støvler, idet han sa: «De har ikke
lært noe av prekenen og jeg vil derfor holde dem skadesløs ved å erstatte for
deg de skosåler som de ved deres kirkegang uten nytte har slitt ut.» |
|||
www.haugianeren.net er
den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan
sendes til: post(a)haugianeren.net |
|||