NR. 3 |
MAI/JUNI
2017 |
74. ÅRG. |
|
Evangeliet på 3. søndag etter trefoldighet Fra Hans Nielsen Hauges Postille. Luk. 15, 1 – 10. Men alle tollere og syndere holdt seg nær
til ham for å høre ham. Og fariseerne og de skriftlærde knurret seg imellom
og sa: Denne tar imot syndere og eter med dem! Men han talte denne lignelse
til dem og sa: Hvilket menneske iblant eder som har hundre får og mister ett
av dem, forlater ikke de ni og nitti i ørkenen og går etter det tapte, inntil
han finner det? Og når han har funnet det, legger han det på sine skuldrer
med glede. Og når han kommer hjem, kaller han venner og naboer sammen og sier
til dem: Gled eder med meg; for jeg har funnet mitt får som var tapt! Jeg
sier eder: Således skal det være mer glede i himmelen over én synder som
omvender seg, enn over ni og nitti rettferdige som ikke trenger til
omvendelse. Eller hvilken kvinne som har ti penninger og mister én penning,
tenner ikke et lys og feier huset og leter med flid inntil hun finner den? Og
når hun har funnet den, kaller hun sine venninner og nabokvinner sammen og
sier: Gled eder med meg; for jeg har funnet den penning som jeg hadde mistet!
Således, sier jeg eder, skal det være glede for Guds engler over én synder
som omvender seg. |
|||
Haugianismens
tid Fra
Heggtveits Kirkehistorie 1796 – 1820. Del 17. Paul
Gundersen ble født i Tune 6. Juni 1764; han var Hauges søskenbarn og
omtales av denne i et brev som den første mannsperson som ble vakt ved ham. I
en åndelig sang synger han om dette: «Så smakte jeg Guds kjærlighet, og
ble av den inntaget, All verdens lyst den blev meg
kjed, Jeg den og lett forsaget, Thi Jesu blod, som er utøst, Det nedslog
all den syndig lyst, og jeg ble derved renset.» Lektien
på Pinsedag Fra
Hans N. Hauges Postille. Ap.
Gj. 2, 1 – 11. Og da pinsefestens dag var
fullkommen kommet, var de alle endrektig sammen. Og det kom plutselig en lyd
fra himmelen som av et fremfarende veldig vær, og
fylte hele huset der de satt. Og det ble satt av dem adskilte tunger som av
ild, og (de) satte seg på enhver av dem. Og de ble alle fylt med den Hellig
Ånd og begynte å tale med andre tungemål, alt etter som Ånden ga dem å tale.
Men det bodde i Jerusalem jøder, gudfryktige menn, av alle folkeslag som er
under himmelen. Da denne lyd hørtes, kom mengden sammen og ble forvirret; for
enhver hørte dem tale på sitt eget tungemål. Men de ble alle forferdet og
undret seg og sa til hverandre: Se, er ikke alle disse som taler, galileere?
Og hvorledes hører vi dem tale på vårt eget tungemål som vi er født i,
partere og medere og elamitter, og vi som bor i
Mesopotamia og Judea og Kappadokia, Pontus og Asia, Frygia og Pamfylia, Egypt og landskapene i Libya ved Kyrene, og vi
tilreisende fra Rom, jøder og (jødenes) tilhengere, kretere og arabere; vi
hører dem tale om Guds store gjerninger på våre tungemål? |
En kort
Avhandling Av
Tollef Aaraas. Del 4. Den
døde tro har ro og sikkerhet med seg, mens den levende tro fører kamp og
strid med djevelen, verden og kjødet med seg. I denne kamp kan troen av og
til bli så svak, at vi neppe tør tilegne oss Guds nåde, men er vi redelige og
oppriktige, så kan og vil ikke vår Herre forlate eller glemme oss ut. For Han
sier: Han skal ikke sønderbryte det knuste rør
eller slukke ut den rykende veke, Es. 42, 3. Biskopene og den forbudne
«kjærlighet»
Noen av biskopene lurer på om
«Paulus virkelig kjenner til genuin (ekte, uforfalsket, naturlig) kjærlighet
mellom to av samme kjønn.» Hvordan kan biskopen tale slik? Hva mener du?
Paulus taler mye om den sanne kjærlighet, 1 Kor. 13 og i Rom. 13, 8. La
broderkjærligheten vare ved, sier han i Heb. 13, 1,
ellers Rom, 12, 10 og andre steder. Husk at Paulus var en profet og var fylt
av Den Hellige Ånd, han måtte tale sannhet også om dette! De kunne like
gjerne sagt at den Treenige Gud ikke kjente til denne «kjærlighet». Når
biskopene kommer med slike uttalelser så vitner det om at de har et falskt
gudsbilde og gal forståelse av Guds Ord! |
||
Når den
kristne kirke blir en røverhule Jesus sier: Det er skrevet: Mitt hus
skal være et bedehus; men I har gjort det til en røverhule. Luk. 19, 46. Dette sa
Jesus da Han renset Tempelet for kremmernes salgsboder. Nå foregår
det langt verre ting i det som skulle være Guds Hus men er blitt en
«Folkekirke», det vil si: Her er det folket som rår, Gud er utelukt! Fruktene
har ikke uteblitt, den ene ondskap følger den andre og nå skal de endelig «velsigne»
det Gud forbanner, dermed er biskopene og kirkemøtet med all sitt «sleng»
(Luther) under Guds vrede og fortapelse om de ikke omvender seg. Er det
mulig å ha demokrati i kirken når den Treenige Gud ikke er «demokrat»?
Slett ikke! Den kristne menighet har aldri vært fundamentert på demokrati, en
kan ikke velge de tre personer i guddommen, Fader,
Sønn og Den Hellige Ånd, inn eller ut av menigheten ved flertallsvedtak! Om
en prøver på det så vil en se at Den Treenige Gud alt har forlatt dem, Han
blir ikke med i slik kjøpslåing! Jesus har alltid vært Herre i Guds kirke på
jord fra Adam og Eva av, annerledes vil det heller ikke bli! DNK har
for lengst avslørt seg som en skjøgekirke, datter av sentralskjøgen i Rom,
Åp. 17 Kp. De har alt for
mange år siden inngått forbund med henne ved Provo erklæringen. Nå har de
også gjort forbund med Imamer fra Islam. Vranglæren og synden hersker i
kirken og biskopene og Kirkemøtet er enige om at slik bør det være, men de
sanne troende Guds barn gråter og våger ikke lenger være der siden Guds Ord
formaner så sterkt om å gå ut fra henne (Skjøgen) så dere ikke får del i
hennes synder! Åp. 18, 4.
Trygve Einar Gjerde. |
|||
www.haugianeren.net
er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post
til redaktør kan sendes til: post(a)haugianeren.net |
|||