NR. 6	NOVEMBER/DESEMBER 2020		77. ÅRG.
Den største Glede! Evangeliet på Kristi fødselsdag Luk. 2. Kp. fra 1. til 14. vers. Og det skjedde i de dager at det utgikk en befaling fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives (i manntall). Denne innskrivning var den første som fant sted, da Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by. Men også Josef gikk opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som kalles Betlehem, fordi han var av Davids hus og slekt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede hustru, som var fruktsommelig. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden at hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe; for det var ikke rom for dem i herberget. Og det var hyrder i den samme egn, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, Herrens engel sto over dem, og Herrens klarhet lyste om dem, og de fryktet meget. Og engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket: Eder er i dag en Frelser født som er Kristus, Herren i Davids stad. Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskares mangfoldighet, som lovet Gud og sa! Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, (og) i mennesker hans velbehag! Luk. 2, 1 - 14. Les mer her.
Haugianismens tid, 1796 – 1850 Fra Heggtveits Kirkehistorie. Del. 37. På sine eldre dager holt han (Isak P. Schielbred) søndags ettermiddag enten oppbyggelse i en stor stue i Egersund eller, når det ikke var preken, på en eller annen av gårdene. Først ble det sunget en salme, så leste han et kapittel av Det nye Testamentet, som han alltid hadde med, da mange den gang ikke eide Den Hellige Skrift i sitt hus. Les mer her Guds evige troskap mot Israel og biskopenes utroskap. Jeremias 31, 33 – 38. Men dette er den pakt (Den Nye Pakt, v. 31) jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg vil gi min lov i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. De skal ikke lenger lære hver sin neste og hver sin bror og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne meg, både små og store, (Rom. 11, 25 -27), sier Herren. Les mer her		En liten beretning Om vår kjære sønn Svennung Aaraas’s salige død og endelikt. Åpenbaringen 14, 13. (Fra Den kristelige Lægmand, okt. 1918) Salige er de døde som dør i Herren heretter! Vår kjære sønn Svennung var født her på Aaraas lørdag 8. mars 1884 og ble døpt Søndag 16. samme måned. Les mer her Evangeliet på 3. søndag i advent Fra Hans N. Hauges Postille Mat. 11, 2 - 10. Men da Johannes i fengselet hørte om Kristi gjerninger, sendte han to av sine disipler, og lot si til ham: er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og forkynn Johannes de ting som I hører og ser: Blinde ser og halte går, spedalske renses og døve hører, døde står opp og evangeliet predikes for fattige; og salig er den som ikke tar anstøt av meg! Men da disse gikk bort, begynte Jesus å si til folket om Johannes: Hva var det I gikk ut i ørkenen for å se? Les mer her
Skapte Gud virkelig universet på 6 dager? Kommunister, ateister og rasjonalister nekter for dette og fornuftstroende betviler det. For oss som er Guds barn og har en levende tro på Jesus og Den Hellige Ånds overbevisning i hjertet så er dette ikke noe problem eller stor sak. Har Gud skapt meg ved sitt Ord så kunne Han lett skape Universet også ved sitt Ord. Vi vet av Guds Ord at Jesus var Guds verksmester ved skapelsen, Ords. 8, 30, og Ånden svevet over vannene. 1 Mos. 1, 2. Da Jesus var på Jorden i ca 33 år så nevnte Han aldri at Moses kunne ha tatt feil om skapelsesdagene, som Han selv opplyste han om. Heller ikke i Enoks bok står det noe slikt. Derfor gjør de Jesus til en løgner når de benekter de 6 skapelsesdagene. Men benekter de dette hva da med forsoningen på Golgata kors og Jesu oppstandelse som ingen kan utgrunne, det må jo være løgn dette også da? Når deres fornuft er uten skaper, uten Frelser og oppholder, hva har fornuften igjen da? Ingen ting! Er det da ikke på tide og la fornuften og rasjonalismen og gudsfornektelsen fare? Grip Jesus i troen og arv det evige liv og la ikke Djevelen frarøve deg den himmelske Skatt, slik at du sitter igjen med evig fortapelse sammen med den rike mann. Luk. 16, 23 – 31. Trygve E. Gjerde Åpenbaring av Guds nåde Fra Luthers Skattkiste Men da Guds, vår Faders godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbart. Tit. 3, 4. Luthers Kirkepostille, del 1, over Ep. På 1. Juledag. Jeg tør si, at jeg ikke i hele Skriften har lest deiligere Ord om Guds nåde enn disse to utsagn. Se derfor til, at du betrakter det som noe, som er sagt til deg, dette, at Guds vennlighet og livsalighet er åpenbaret og tilbys alle og enhver, og at du bygger din tro på disse utsagn, daglig øver og befester deg i dem og anser det utvilsomt, at det forholder seg så, samt at Gud er og vil være deg til trofast og nådig. Da er Han ganske visst også, og da kan du med all tillitsfullhet begjære og be om hva du vil, hva du trenger til, og hva det er nødvendig for deg og andre. Tror du derimot ikke slik på dette, da var det bedre for deg, at du aldri hadde hørt det. For ved din vantro motsier du jo disse dyrebare, trøstefulle, nåderike Ord og ter deg som du ikke anså dem for sannhet, hvilket er en så stor og himmelropende krenkelse og fornærmelse mot Gud, at du aldri kan begå noen større synd enn den. Men tror du, så er det umulig annet enn at hjertet må le i deg av glede i Gud og føle seg fritt, trygt og frimodig. Brev til Tollef Aaraas, 23 juli 1918 Sagastrand, Fitjar 23juli 1918. Kjære elskede venner Tollef og Thora Aaraas! Nå må jeg la høre litte-grann fra oss, for det første så vil jeg få lov til å takke for de mange vennlige hilsener fra både Eder og de mange andre venner fra Christiania møtet, det var oss rett kjært å motta, med de mange venner her fra Vestlandet der samtlige uttalte at møtet hadde vært særlig lærerikt og oppbyggende, og har gitt både dem og oss en lengsel, om vi lever og Gud vil, til neste år å få se og treffe de mange kjente venner, ja vi vet at vi har det så vi som elsker Gud har oppbyggelser om bare ved å se hverandre, og dette må være kjærligheten fra Gud som gjenspeilte seg i Hans barn til hverandre. (Ikke sant kjære venner!). Ja nå får jeg også fortelle Eder litt om vårt alminnelige befinnende: Jeg selv føler og kjenner at alderdommen daglig tar på meg, på samme tid som jeg snart er både matt og trett og må se til at jeg bruker forsiktighet for å unngå anstrengelser da hjertet ikke vil tåle de vanlige strabaser, har derfor fra 1. Juli overdratt min Handelsforretning til min sønn Torvald, så nå er jeg da mer fri og ubundet. Ellers synes jeg at jeg mest har grunn og årsak å tenke på døden og vente på døden. For jeg har levd så mange år og dager men synes å ha så liten frukt og Guds-frykt å se tilbake på, at jeg av mitt liv og mitt hjerte må helst skamme meg og våger neppe å se opp til Himmelen, men må si til Gud: vær meg arme synder nådig! Hanna er nå først blitt såpass bra at hun denne uke er tenkt å ta en tur hjem til Karmøy for å se til sin syke far, som forresten skulle vært gjort for lenge siden. Som dere vet fikk vennene her fra Vestlandet Ole Lykke med seg hitover fra Christiania møtet og han har vært ved sin virksomhet her mange til stor oppbyggelse. Først hadde de noen møter der nord på Stenslands bygden (Sotra), så etter det på Steinevik. Og så på Drønen og så på Uglenes, ett på Mellingen og så kom de hertil oss og da ble det ett møte på Sørfonden og ett på Engesund. Det siste her hos oss søndag ettermiddag kl. 5 på Tinghussalen, der du var forrige tur, og der var en stor skare mennesker som kom. Og jammen fikk vi alle høre sannheten, og jeg må få lov å si, jeg fikk tro at Gud opplot Ordets dør for ham, så at både venner og fiender måtte si at dette var fra Gud og kom fra Gud og vi var glade. Måtte Gud få gi veksten, for ellers er verken planterne eller vannere intet. Søndagskvelden var sirka 20 à 25 venner hos oss i vårt hus, hvor vi da atter fikk en kveldsandakt som atter hadde samme smak, Siden drog noen til Kilholmen andre til Engesund. Men mandagen reiste Lykke herfra for A/S med bestemmelse til K. Marøen, ledsaget av Ole Hammersland og Ole H. Drønen. Vær så hjertelig hilset, begge med barna fra Hanna og meg Eders ringe H. Dahle. Etterskrift: Der var to oppbyggelsesmøter også hos Andreas Kalve på samme steder som du var i fjord. Søndag var vi hos Helga Sørfonden, og hun ba oss hilse Eder. Lars Kleppe og hustru hilser Eder også, skriv ved leilighet! Olai Kalve og hans hustru ber oss hilse Eder hjerteligst. Brev til Tollef Aaraas. 18.06.1918 Sagastrand, Fitjar 18/6-18. Elskede venner, Tollef og Thora Aaraas! Ditt brevkort mottok jeg her i går, det gjorde på oss både ondt og godt, godt fordi du setter så stor pris på vår nærværelse, som vi kjenner oss særlig uverdige til, men ondt fordi du vil at vi skal ta av sted når vi ikke befinner oss så frisk og sterk at vi tør våge på dette! Sist søndag var vi begge ute til Engesund og da var det første gang etter forrige sommer, tiden da du var der, og dette på grunn av at vi ikke har vært så sterk at vi har kunnet utføre dette, også nå denne gang måtte vi ha noen som rodde oss dit. Hanna har 2 ganger hatt brev fra sine foreldre at far hennes ligger for døden, og de ønsket hun ville komme hjem for å se og tale med ham, men hun har ennå vært så svak at hun ikke har klart å reise dette forholdsvis korte stykke. Og da langt mindre til Kristiania. Det gjør oss nok ondt at vi ikke får komme, for vi hadde nok gledet oss tidligere at så skulle skje, og tør jeg forsikre eder elskelige venner at der hos eder ikke må få andre tanker rom enn at vi stadig og alltid omfatter eder med den samme gamle inderlige broderkjærlighet med ønske om at den også måtte bli bevart hos eder. Med denne bønn innbefatter vi alle våre gamle venner som kommer til møtet, som vi av hele hjertet lykkeønsker til et vellykket og velsignet møte, og hilser eder samtlige til møtet kommende venner! Bed med og for oss. Nu mer enn før det gjelder osv.. Broderligst eders Hanna og Hans Dahle. Skriv når De får tid! En særlig hilsen til Magnus og hilsen fra Hanna og Hans Dahle. Jeg har det håp at der komme en hel del til møtet fra Vestlandet, jeg har både skrevet, og talt med flere om dette! DS.
www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan sendes til: post(a)haugianeren.net