NR. 5 / 6	Mai / Juni 2006		63. ÅRG.
Lektien på St. Hans dag Es. 49, 1 – 6. Fra Hans N. Hauges Postille Hør på meg, fjerne kyster, og gi akt dere folk i det fjerne! Herren har kalt meg fra mors liv av, han har nevnt mitt navn fra min mors skjød. Han har gjort min munn til et skarpt sverd og skjult meg i sin hånds skygge. Han har gjort meg til en blank pil og gjemt meg i sitt kogger. Han sa til meg: Du er min tjener, du er Israel, på deg vil jeg åpenbare min herlighet. Men jeg sa: Forgjeves har jeg arbeidet meg trett, og til ingen nytte har jeg fortært min kraft. Men min rett er likevel hos Herren, og min lønn er hos min Gud. Så sier Herren, som fra mors liv har dannet meg til sin tjener, for å føre Jakob tilbake til ham og samle Israel for ham – og jeg er æret i Herrens øyne, og min Gud er blitt min styrke – han sier: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake. Så vil jeg da gjøre deg til et lys for hedningfolkene, for at min frelse må nå til jordens ende. Les mer her
ISRAELS LAND Fra bladet: FOR MENIGHETEN Av Stein Henriksen. Del 1. I 1. Mos. 12, 7 leser vi slik: ”Da åpenbarte Herren seg for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet.” Dette løftet ble gjentatt flere ganger både overfor Abram, Isak og Jakob. Dessuten ble det gjentatt overfor Abram. Således leser vi i 1 Mos. 15, 18 slik: ”Den dagen gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt har jeg gitt dette landet, like fra Egypts elv like til den store elv, floden Frat.” Dette samme løftet ble gjentatt overfor Isak i 1 Mos. 26, 3, der det lød så: ”For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse land.” Les mer her Det evige livs visshet Fra Scrivers ”Sjeleskatt” 5. bok Del. 4. Nå vel, Himmelen er ennå som den alltid har vært, alle fattiges skatt og rikdom, de bedrøvedes trøst og glede, de forfulgtes og bortdrevnes tilflukt, de svakes kraft, de sykes husvalelse, de døendes liv. Jorden bærer, etter at den er forbannet av Gud for syndens skyld, overalt tistler og torner, som for mange ikke bare vokser opp på åkeren, men enda i deres lønnkammer, studerkammer og soveværelser. Les mer her		Den forhånte forsamling Av David Wilkerson. Del 1. Sef. 3, 18: Dem, som var bedrøvede, fordi de ikke kom til høytidens forsamling, har jeg samlet, (fordi) de var av deg; forhånelse har vært en byrde på henne. (1835). Dette er en dobbel profeti av Sefanias. De har med Israels barn å gjøre – men også med det åndelige Sion (som er Jesu Kristi menighet i de siste dager). Les mer her Nå er det mørket som råder Vi var for en tid tilbake vitne til en blasfemisk handling der vår kjære Bibel, Guds Ord, ble brent. Vi vet fra kirkehistorien at det å brenne noe i åndelig mening, som når de brente Johan Hus, så var det fordi de mente at de var kjettere og gudsbespottere. De skulle allerede her få en forsmak på den evige ild i helvete. Derfor ble de brent! Les mer her Spalatins levnetsbeskrivelse Del. 6. Forts f. f. nr. ”Som De anser saken, min kjære Spalatin, er De enten i strid og kamp mot synden, ond samvittighet, Lovens anklage og ikke vel forvart eller bevart mot dødens skrekk. Les mer her
Eldreproblemer Når man kommer op i årene, får man gerne nogle problemer. Læs her, hva der står i Prædikerns bog om alderdommens vanskeligheter. Præd. 12 , 1 – 7. Tænk på din skaber i ungdommens dage, førend de onde dage kommer, og årene nærmer sig, om hvilke du vil sige: ”I dem har jeg ikke behag!” Før sol og lys og måne og stjerne hylles i mørke og der atter kommer skyer efter regn. (synssvækkelse) Tiden hvor husets vogtere bæver, (armene bæver) de sterke mænd bliver krumme, (benene gigtkrogede) da møllepigerne svigter, fordi de er få, (tænderne få) og de bliver mørke, som kigger ved gluggerne. (syn) Da begge gadedøre lukkes, (læberne bliver smale pga. manglende tænder) mens møllen går med dæmpet lyd, (stemmen) da man står op ved spurvenes kvidder, (sover let) og alle sangens døtre hvisker. (tunghørt) Da man også ængstes for bakker, (svagere kræfter) og rædsler lurer på vejen, (mindsket reaksjonshandling og bedømmelse) da mandeltræet blomstre, (håret grånes) græshoppen slappes, (mindsket muskelkraft) og kapersbærret svigter, (smagen svækket) nu mennesket går til sin evige bolig, og sørgetoget går gennem gaden. Førend sølvsnoren brister, (livskraften) og guldskålen brytes itu, (livet) før krukken slås i stykker ved kilden, (blodkarrene – hjertet) og det søndrede hjul falder ned i brønden, (store pulsåre – venstre hjertekammer) og støvet vender tilbage til jorden som før, (hvorfra det kom) og ånden til Gud, som gav oss den. Innsendt av Britta og Alfred Johannesen fra Dianalund, Danmark.
www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. Kort om Hans Nielsen Hauge kan du lese her. Her kan du lese andre utgaver av Haugianeren på nett. E-post til redaktør kan sendes til: post@haugianeren.net