NR. 5 / 6 |
Mai / Juni 2008 |
65. ÅRG. |
|
Evangeliet på St. Hans dag Luk. 1, 57 – 79. Fra Hans Nielsen
Hauges postille. Men for Elisabet kom tiden da hun skulle føde,
og hun fødte en sønn, og da hennes naboer og slektninger fikk høre hvor stor
barmhjertighet Herren hadde gjort mot henne, gledet de seg med henne. Og det
skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de kalte ham
Sakarias etter hans far. Men hans mor tok til orde og sa: Nei, han skal hete
Johannes. Og de sa til henne: Det er jo ingen i din slekt som har dette navn.
Men de gjorde tegn til hans far, hva han ville at han skulle kalles. Og han
ba om en tavle, skrev og sa: Johannes er hans navn. Og de undret seg alle.
Men straks ble hans munn opplatt og hans tunge (løst), og han talte og priste
Gud. Og frykt kom over alle dem som bodde der omkring; og dette som var
skjedd, ble fortalt alt sammen i alle Judeas fjellbygder. Og alle de som hørte
det, la seg det på hjertet og sa: Hva skal det da bli av dette barn? For
Herrens hånd var med ham. Og hans far Sakarias ble fylt med den Hellig Ånd og
talte profetiske ord og sa: Lovet være Herren, Israels Gud, for han har
besøkt og forløst sitt folk! Og han har oppreist oss et saliggjørelsens horn
i Davids sin tjeners hus, slik som han talte ved sine hellige profeters munn
fra fordums tid: Frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater
oss, å gjøre barmhjertighet mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,
etter den ed han svor vår far Abraham: Å gi oss – når vi var forløst fra våre
fienders hånd, - å tjene ham uten frykt, i hellighet og rettferdighet for
hans åsyn alle våre dager. Men også du, barn, skal kalles den Høyestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for
å berede hans veier, for å gi hans folk kunnskap om saliggjørelsen, ved deres
synders forlatelse ved vår Guds hjertelige barmhjertighet, ved hvilken
soloppgang fra det høye har besøkt oss for å skinne for dem som sitter i mørke
og dødens skygge; for å lede våre føtter inn på fredens vei. |
|||
En hilsen
til ”Den
Kristelige Lægmand”s læsere Fra Den Kristelige Lægmand,
april 1928. Av Magnus Olsen. Derfor, hellige
brødre, I (som er) delaktig i det himmelske kall, gi nøye akt på den apostel
og yppersteprest som vi bekjenner, Kristus Jesus. Heb.
3. Barmhjertighet 4. Søndag etter Trefoldighet. Luk. 6, 36 – 42. Derfor, vær
barmhjertige, likesom eders Fader er barmhjertig, og døm ikke, så skal også I
ikke dømmes, og fordøm ikke, så skal I ikke fordømmes; forlat, så skal eder
forlates. Gi, så skal eder gis: et godt, stappet, rystet, overfylt mål skal
de gi i eders fang; for med det mål I måler med, skal eder måles igjen. Men
han sa også en lignelse til dem: Mon en blind kan vise en blind veien? Vil de
ikke begge falle i grøften? En disippel er ikke over sin mester, men hver som
er fullkommen, skal være som sin mester. Og hvorfor ser du splinten som er i
din brors øye, men bjelken i ditt eget øye akter du ikke på? Hvorledes kan du
si til din bror: Kom, bror, jeg vil dra ut splinten som er i ditt øye, du som
ikke selv ser bjelken i ditt øye? Du hykler, dra først bjelken ut av ditt
øye, og da kan du se å dra ut splinten som er i din brors øye. |
Om den
underfulle hemmelighet, at Guds
Sønn er blitt menneske. Fra J. Arndts Den Sanne
Kristendom 5. bok 3.part 2 kp. Del 4. §16. 4) Hvor ypperlig, høy og stor er ikke den
opphøyelse og forklarelse, at den Herre Kristus, etter å ha vært oppstått fra
de døde, har vunnet seier over synden, døden, djevelen og helvete og
tilveiebrakt og skjenket oss seieren, til et utvilsomt vitnesbyrd om at Han
har tilintetgjort synd og overvunnet djevelen, som hadde dødens makt og
velde, ja også har oppslukt døden til seier, Heb.
2, 14; 1 Kor. 15, 54. Vekkelse
og omvendelse! Ap. Gj.
3, 19: Derfor fatt et annet sinn og
vend om, for at eders synder kan bli utslettet, så vederkvegelsens tider må
komme fra Herrens åsyn. Dr. Martin Luthers forklaring over den 51.
salme. Del. 3. |
||
Ting som strider mot Guds Ord! Den 16/12 – 1955: Luciaopptog i Margaretakyrkan i
Oslo. (Moderne avgudsdyrkelse.) Uttale fra O. Hallesby: På side 180 i sin dogmatikk regner prof. Hallesby en
rekke ”feil” i Det Nye Testamentet. Han sier til og med at det er feil i
evangelistenes fremstilling av Jesu liv. Han føyer til: Det kunde nevnes mange flere, men dette får være nok. På side 199 sier Hallesby: Jesus har fraskrevet seg allvitenheten. På side 223 sier Hallesby: Det Guddommelige ord er gitt oss i et menneskelig kledebon, og
skriftordet kan derfor inneholde unøyaktigheter og feil på alle områder hvis
forfatteren ikke ved inspirasjon har fått den fullkomne innsikt. Hallesbys radiotale: I sin berømte radiotale
sier Hallesby vedrørende omvendelsen som han ligner med en operasjon: Jeg skal si deg hvor meget du har med den
operasjon å gjøre: Du ligger på operasjonsbordet som et levende lik. Man
bedøver deg så grundig at du ikke vet eller føler noen ting. Og for at å være
sikker på at du ikke skal gripe inn i operasjonen, binder Han hender og
føtter på deg. Det er Han som opererer, du blir operert. Han behøver ingen
hjelp av deg, men du må avgjøre om du vil bli operert. Dette er nedskrevet av
Arthur Fjellheim en tid etter. (Red. anmerk: Det er godt
at vi hadde eldste i forsamlingen som våket over Guds Ord og læren. Slik
grusom vranglære som Hallesby fremsetter her og andre steder der han forakter
Jesu egne ord og skriver stikk motsatt, må tilbakevises med åndelig myndighet
og fasthet, selv om det er teologiprofessorer vi har med å gjøre. Det ser ut
for at dess mer de har kunnskapen og troen i hodet dess mindre i hjertet!) |
|||
www.haugianeren.net
er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan sendes til: post@haugianeren.net |
|||