NR. 6 |
Desember 2014 |
71. ÅRG. |
|
Juleevangeliet Og det skjedde i de dager at det utgikk en
befaling fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives (i manntall).
Denne innskrivning var den første som fant sted, da Kvirinius
var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin
by. Men også Josef gikk opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til
Davids stad, som kalles Betlehem, fordi han var av Davids hus og slekt, for å
la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede hustru, som var
fruktsommelig. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden at hun skulle
føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en
krybbe; for det var ikke rom for dem i herberget. Og
det var hyrder i den samme egn, som var ute på marken og holdt nattevakt over
sin hjord. Og se, Herrens engel sto over dem, og Herrens klarhet lyste om
dem, og de fryktet meget. Og engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares
alt folket: Eder er i dag en Frelser født som er Kristus, Herren i Davids
stad. Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en
krybbe. Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskares mangfoldighet,
som lovet Gud og sa! Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, (og) i
mennesker hans velbehag! Luk. 2, 1 - 14. |
|||
Nyevangelismen Av pastor Storjohann. Siste del. Hva blir
det så av omvendelsen? Omvendte seg og syndene ble dem
forlatt. Mark. 4, 12 Når synderen ikke behøver å kjenne seg syndig,
men i høyden kun se sin synd en tilgitt, og bare se sin avmakt, når synderen
ikke har noe å gjøre med Guds vrede som gjelder for ham personlig, men bare
sin synd. Når denne synd straks forsikres å være tilgitt, før man omvender
seg, så er det klart, at omvendelsen for en Nyevangelist
må skrumpe inn, og vesentlig kommer til å falle sammen med troen. «Skremmende holdninger» Av Per Haakonsen. Gro Wenske har etter 40
års opphold i Israel, oppsummert sine erfaringer i en kronikk i Dagen 17.
november d.å. Hun har trukket den samme konklusjon som faren – Per Faye
Hansen – at araberne må ut. Kronikken er på mange måter å forstå som hennes
politiske testamentet. Gjennom 40 år har hun ved
selvsyn sett hvorledes forholdet mellom arabere og israelere har utviklet
seg. |
«De ugudelige skal bli utryddet av
landet» (Ord. 2, 22) Av Gro Faye-Hansen Wenske Min far, Per Faye-Hansen ble ofte beskyldt for å være for
radikal. For over 30 år siden sa han (han har nå vært død i over 20 år) at «araberne
må ut av Israel. De vil ikke slutte med å drepe jøder før de ser sitt eget
blod flyte.» Disse uttalelser synes harde og uforsonlige, men ettersom
årene går tror jeg virkelig han hadde rett. Rett også fordi han begrunnet
sine påstander på Bibelens ord. HVA ER
POLITIETS OPPGAVE? Det går en kvinne rundt i Bergen by
mellom de narkomane. Hun ser det som sin oppgave å hjelpe de tyngst
rusavhengige – særlig dem som har tatt overdoser og står i fare for å dø. Hun
går med en sprayflaske i lommen med et stoff som gir de sterkt rusede akutt
hjelp inntil helsepersonell kommer og tar over. Kvinnen
uttalte for en tid tilbake på lokalradioen at politiet burde være utstyrt med
slike sprayflasker for å kunne hjelpe i nødssituasjoner. |
||
Epistelen på 1. juledag Kort utdrag fra Luthers Postille. Heb. 1, 1 – 12. Som han har satt til arving over alle ting. (v. 2). Dette er etter Hans
menneskelige natur. For vi må tro at Kristus er over alle ting, ikke bare etter
sin guddom, men også etter sin manndom. Således er alle skapninger
underkastet og underdanig under mennesket Kristus. Han skaper alle ting som
Gud. Men som et menneske skaper Han ikke noe. Likevel er alle ting
underdanige under ham, som David sier i Sal. 8, 7: Du har alle ting under dine føtter osv. Således er Kristus vår Gud og Herre.
Som Gud skaper Han oss. Som vår Herre tjener Han oss. I denne epistel vil
apostelen tale om Ham som sann Gud og Herre over alle ting. For selv om de to
naturer er forskjellige, så er det likevel bare én person. Hva Kristus har
gjort og lidd, det har således også Gud sannelig gjort og lidd, selv om det
bare er gått ut over den ene natur. – Da Han ved seg selv hadde gjort renselse for våre synder. – Det er ikke nok med det, men det står
videre: Ved seg selv. Den som tror
på Ham, tror at Han har gjort dette for oss, i ham bor Kristus ved og på
grunn av denne tro. Han renser ham daglig ved sin egen gjerning, så at ikke
noe kan hjelpe eller virke til syndens renselse uten Kristus selv. Men Han er
ikke selv i oss eller utfører denne renselse ved seg selv, men alene i og ved
troen. Det må således være visst og sant at
syndens renselse er troen. Og den som tror at Kristus renser ham fra hans
synder, han er sannelig renset ved den samme tro, og ikke på noen annen måte.
Derfor sier apostelen Peter, Ap. Gj. 15, 9: Han renser deres hjerter ved troen. Når nå denne tro først er til stede
og denne renselse er skjedd ved Kristus, da la oss
gjøre gode gjerninger og hate og angre våre synder. Da er gjerningene gode.
Men adskilt fra troen er de ikke til noen nytte, og forårsaker bare falsk
tillit og fortrøstning. For synden er en stor ting, og dens renselse koster
så meget at alene Kristus – som her blir æret og priset for en slik høy
person – må rense den ved seg selv. Hva skulle vel vi med våre fattige og
ugudelige gjerninger kunne utrette i en så stor sak? (Les gjerne hele prekenen i sammenheng om du har
denne Postille! Red. anm.) |
|||
www.haugianeren.net er
den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan
sendes til: post(a)haugianeren.net |
|||