NR. 2 |
MARS/APRIL 2015 |
72. ÅRG. |
|
Jesus vender
bedrøvelsen til glede Evangeliet
på 3. søndag etter Påske. Joh.
16, 16 – 22. En liten stund, og I skal ikke se meg, og atter en liten stund, og I
skal se meg; for jeg går hen til Faderen. Da sa noen av hans disipler til
hverandre: Hva er dette han sier oss: En liten stund, og I skal ikke se meg,
og atter en liten stund, og I skal se meg; og: For jeg går til Faderen? Da sa
de: Hva er det han sier: En liten stund? Vi forstår ikke hva han taler. Jesus
visste da at de ville spørre ham, og sa til dem: Spør I hverandre innbyrdes
om dette at jeg sa: En liten stund, og I skal ikke se meg, og atter en liten
stund, og I skal se meg? Sannelig, sannelig sier jeg eder: I skal gråte og
hyle; men verden skal glede seg; og I skal være bedrøvet, men eders
bedrøvelse skal bli til glede. Når kvinnen føder, har hun bedrøvelse, fordi
hennes time er kommet; men når hun har født barnet, kommer hun ikke mer den
trengsel i hu, av glede over at et menneske er født til verden. Således har
også I nå bedrøvelse; men jeg vil se eder igjen, og eders hjerte skal gledes,
og ingen tar eders glede fra eder. |
|||
Haugianismens Tid (1796 – 1850) Hentet
fra Heggtveits Kirkehistorie Forts.
fra jan./feb. 15. Det egentlige åndelige gjennombrudd skjedde etter hans egen
fortelling om formiddagen 5. april 1796 14).
«Isolert fra sine omgivelser, ene med sin Gud, forpint av grublende
spørsmål, vaklende mellom håp og frykt, beklemt av uvisshetens tærende ufred»
15) gikk Hauge nevnte tid ute på sin fars jorder og gav under arbeidet sitt
hjerte luft i salmen: «Jesu, din søte forening at smake». De falske profeter
og den store trengsel For da skal det være så stor en trengsel som det ikke har vært fra
verdens begynnelse inntil nå, og som det heller ikke skal bli. Og ble ikke de
dager forkortet, da ble intet menneske frelst; men for de utvalgtes skyld
skal disse dager bli forkortet. Mat. 24, 21 – 22; Mark. 13, 19 – 20. |
Myter og fakta om
Israel Av Gro
Wenske Myte: Israel
har okkupert palestinsk LAND Fakta: «Palestina»
har aldri eksistert som et uavhengig suverent land – kun JØDENE har vært
suverene i dette område fra Gud ga landet til Abraham, Isak og Jakob og deres
etterkommere med ED over 30 ganger i GT – og gjentatt i NT bl. A. i Rom. 8,
15. Sjuende Passionsberetning Av Hans Nielsen Hauge. Del 1. Utlagt på
Langfredag. Når et naturlig menneske, som bare av
naturens krefter, lenge arbeider og holder med det gode, alene av Ordets Lys,
ja om det enda er av Åndens vitnesbyrd, men likevel ikke er kommet under dens
lydighet og har fått makt til å stride for Guds ære, så faller han likevel til
sist og kan ikke bli bestandig til enden. |
||
Er kursen rett? Fra
Den kristelige Lægmand. Et
skip hadde lenge seilt i tåke og storm, under en overskyet himmel. Da tåken
etter mange dager lettet, og solen brøt frem, fant kapteinen straks frem
sekstanten for å ta solhøyden og finne ut hvor de var. Det viste seg da at i
den tykke tåke og sterke strøm hadde skipet kommet en god del ut av kurs. Da
kursen var endret i den rette led og skipet under god vind stevnet mot
bestemmelsesstedet, sa kapteinen: «Ja, nå vet vi hvor vi er, og holder vi
denne kurs og vinden er oss god, vil vi snart være i havn.» Alle
vil nå si: Denne mann gjorde rett, som ville finne ut hvor han var, for å se
om kursen lå for det sted han var bestemt for. Ja han gjorde rett. Han
handlet som en forstandig mann. Vi er
alle på reise. På tidens hav befinner vi oss, hver i vår lille livsbåt. Livets stormer og tåke har ført så mange ut av
kurs. De seiler for lystenes og lidenskapens vind, uten Gud og uten håp, like
inn mot fortapelsens skjærgård, hvor de engang vil finne seg selv som et
vrak, som må gå under i det evige mørke dyp. Hvor
er du? Ungdom, hvor er du? Er din livskurs lagt med
Himmelen som mål, eller seiler du i tåke for alle verdens vær, uten mål og
uten å vite hvor du er? Å,
bruk din forstand! Ta høyden og se hvor du er, mens nådens sol skinner på
nådens himmel. «Du
ungdom som gledes i våren, I blomsten av livet du ler. Men
vit at deg følger i sporen En dom, for Guds øye deg ser.» Også
du gamle som snart skal dø, og som har seilt bort fra Gud i Himmelen alle
dine år. Hvor er du i dag? Snart må du la ankeret falle. Du har nådd
evighetens havn. Din livsreise er gjort, Hvor skal du havne? I himmelen eller
helvete? Gud hjelpe deg i nåde til å handle forstandig mot deg selv men det
ennå er tid. Tiden
går og du følger med. «Det
er et menneske beskikket å dø, og deretter dom.» «Du
gamle der bort med snehvite hår, snart dødsklokken
for deg vil kime, Snart
skal du for Jehovas domstol fremstå. Å tenk hvilken
alvorsfull time. :,: Slik kan du møte
Jesus i dag som du er? :,: Og
evig hos Ham få din bolig.» Guds gjerning på
hospitalet Fra
Den Kristelige Lægmand. Ved
Tollef Aaraas. En
gammel kristelig kone som var kjent under navnet «Karen i Gråten» (ved Skien)
og som hadde vært oppasser ved et sykehus i Bergen i 26 år, fortalte meg for
mange år siden følgende historie: Ved Bergen underoffisersskole var der
kommet en ung gutt, som ble syk, så han måtte søke lege. Lenge ville legen
ikke si hva som manglet ham. Men omsider så ble han nødd til å si det, og da
får gutten høre dette selsomme: Du er spedalsk. Dette var som et slag for
ham, som hadde en slik alvorlig virkning at han kom til vekkelse og
omvendelse og ble en usigelig rar sjel. Han ble innlagt på hospitalet, hvor
Karen var. En gang hørte hun ham alene oppe på et loft, hvor han talte med
Gud i bønnen. Blant annet hørte hun ham der si til Gud: Du må holde litt
tilbake. Jeg tåler ikke å føle en så stor glede innen i meg. Det var to rader
av senger i hospitalet. Den spedalske flyttet seg fra seng til seng og talte
med de syke om Vårherre og nødvendigheten av å sørge for deres sjel. Hans
taler hadde den virkning at 13 av de syke kom til alvorlig vekkelse. I
hospitalet ble en alvorlig rørelse og bevegelse blant de syke med bønn,
hulking, gråt og tårer, som den spedalske hadde gitt anledning til ved sin
preken. Dette syntes legene til sist gikk for vidt og de besluttet til sist å
føre ham derfra til et annet sykehus. Dagen ble bestemt da han skulle
flyttes. Men da var det en pike på 10 år som fikk hindret det. Hun slo seg om
den spedalskes hals med sine hender og holdt ham fast under skrik og bønn og
tårer. Dette virket slik på legene at de gav opp sitt forsett og den
spedalske ble der han var. (Hentet
fra Tollef Aaraas biografi s. 65, innsendt av H. Aaraas.) Olai Skulleruds endelikt Fra
Den kristelige Lægmand. Olai
Skullerud var fødd 1. mars 1829 i Høyland, Østfold, og døde 12. april 1858 i
Oslo. Vi
anser det for vår skyldighet å fortelle våre lesere om at en kjær bror i
Herren, Olai Skullerud, som var utgiver av «For Fattig og Rig», er kalt hjem
til den Herre, som han var tjener for her i livet. Herren hadde skjenket ham
en rik og dyp erkjennelse av sannheten, som han elsket av hele hjertet.
Derfor vitnet han om sannheten for liten og stor i tale og skrift, i liv og
vandel, og derfor vil mange kristne med oss som kjente ham eller hans
skrifter, føle savnet av hans tidlige bortgang. Hans dødsleie var også et
velsignelsens leie for ham selv og hans omgivelser. Han munn strømmet over
hva hjertet var fullt av, av lov og takk og bønn til Gud, som gav ham seier
over synd, død og Satans rike på grunn av Jesus Kristus. Hans siste hilsen
til kristne brødre og søstre var: «Si dem fra en døende broder, at kronen er
vel verd og kjempe for, og at der må kamp til, skal den nåes.» Måtte nå mange
av oss, som tror på den korsfestede og i-gjenoppstandne Frelser, ved vår
broders alvorlige formaning anspores til mer alvor i vårt løp, så at vi ikke
går tapt av det klenodiet, som er oss så dyrt kjøpt ved Jesu blod. (Olai Skullerud var den som fikk trykket
og tok vare på H. N. Hauges originale Testamente. Red anm.) |
|||
www.haugianeren.net
er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan sendes til: post(a)haugianeren.net |
|||