Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Description: logo

NR. 2

MARS/APRIL 2015

72. ÅRG.

Jesus vender bedrøvelsen til glede

Evangeliet på 3. søndag etter Påske.

Joh. 16, 16 – 22.

 

En liten stund, og I skal ikke se meg, og atter en liten stund, og I skal se meg; for jeg går hen til Faderen. Da sa noen av hans disipler til hverandre: Hva er dette han sier oss: En liten stund, og I skal ikke se meg, og atter en liten stund, og I skal se meg; og: For jeg går til Faderen? Da sa de: Hva er det han sier: En liten stund? Vi forstår ikke hva han taler. Jesus visste da at de ville spørre ham, og sa til dem: Spør I hverandre innbyrdes om dette at jeg sa: En liten stund, og I skal ikke se meg, og atter en liten stund, og I skal se meg? Sannelig, sannelig sier jeg eder: I skal gråte og hyle; men verden skal glede seg; og I skal være bedrøvet, men eders bedrøvelse skal bli til glede. Når kvinnen føder, har hun bedrøvelse, fordi hennes time er kommet; men når hun har født barnet, kommer hun ikke mer den trengsel i hu, av glede over at et menneske er født til verden. Således har også I nå bedrøvelse; men jeg vil se eder igjen, og eders hjerte skal gledes, og ingen tar eders glede fra eder.

 Les mer her.

Haugianismens  Tid

(1796 – 1850)

Hentet fra Heggtveits Kirkehistorie

Forts. fra jan./feb. 15.

 

Det egentlige åndelige gjennombrudd skjedde etter hans egen fortelling om formiddagen 5. april 1796 14).  «Isolert fra sine omgivelser, ene med sin Gud, forpint av grublende spørsmål, vaklende mellom håp og frykt, beklemt av uvisshetens tærende ufred» 15) gikk Hauge nevnte tid ute på sin fars jorder og gav under arbeidet sitt hjerte luft i salmen: «Jesu, din søte forening at smake».  

Les mer her


De falske profeter og den store trengsel

 

For da skal det være så stor en trengsel som det ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og som det heller ikke skal bli. Og ble ikke de dager forkortet, da ble intet menneske frelst; men for de utvalgtes skyld skal disse dager bli forkortet.

Mat. 24, 21 – 22; Mark. 13, 19 – 20.

Les mer her

Myter og fakta om Israel

Av Gro Wenske

 

Myte: Israel har okkupert palestinsk LAND

 

Fakta: «Palestina» har aldri eksistert som et uavhengig suverent land – kun JØDENE har vært suverene i dette område fra Gud ga landet til Abraham, Isak og Jakob og deres etterkommere med ED over 30 ganger i GT – og gjentatt i NT bl. A. i Rom. 8, 15.

Les mer her


Sjuende Passionsberetning

Av Hans Nielsen Hauge.

Del 1.

 

Utlagt på Langfredag.

 

Når et naturlig menneske, som bare av naturens krefter, lenge arbeider og holder med det gode, alene av Ordets Lys, ja om det enda er av Åndens vitnesbyrd, men likevel ikke er kommet under dens lydighet og har fått makt til å stride for Guds ære, så faller han likevel til sist og kan ikke bli bestandig til enden.

Les mer her

Er kursen rett?

Fra Den kristelige Lægmand.

 

Et skip hadde lenge seilt i tåke og storm, under en overskyet himmel. Da tåken etter mange dager lettet, og solen brøt frem, fant kapteinen straks frem sekstanten for å ta solhøyden og finne ut hvor de var. Det viste seg da at i den tykke tåke og sterke strøm hadde skipet kommet en god del ut av kurs. Da kursen var endret i den rette led og skipet under god vind stevnet mot bestemmelsesstedet, sa kapteinen: «Ja, nå vet vi hvor vi er, og holder vi denne kurs og vinden er oss god, vil vi snart være i havn.»

Alle vil nå si: Denne mann gjorde rett, som ville finne ut hvor han var, for å se om kursen lå for det sted han var bestemt for. Ja han gjorde rett. Han handlet som en forstandig mann.

Vi er alle på reise. På tidens hav befinner vi oss, hver i vår lille livsbåt. Livets stormer og tåke har ført så mange ut av kurs. De seiler for lystenes og lidenskapens vind, uten Gud og uten håp, like inn mot fortapelsens skjærgård, hvor de engang vil finne seg selv som et vrak, som må gå under i det evige mørke dyp.

Hvor er du? Ungdom, hvor er du? Er din livskurs lagt med Himmelen som mål, eller seiler du i tåke for alle verdens vær, uten mål og uten å vite hvor du er?

Å, bruk din forstand! Ta høyden og se hvor du er, mens nådens sol skinner på nådens himmel.

«Du ungdom som gledes i våren, I blomsten av livet du ler.

Men vit at deg følger i sporen En dom, for Guds øye deg ser.»

Også du gamle som snart skal dø, og som har seilt bort fra Gud i Himmelen alle dine år. Hvor er du i dag? Snart må du la ankeret falle. Du har nådd evighetens havn. Din livsreise er gjort, Hvor skal du havne? I himmelen eller helvete? Gud hjelpe deg i nåde til å handle forstandig mot deg selv men det ennå er tid.

Tiden går og du følger med.

«Det er et menneske beskikket å dø, og deretter dom.»

«Du gamle der bort med snehvite hår, snart dødsklokken for deg vil kime,

Snart skal du for Jehovas domstol fremstå. Å tenk hvilken alvorsfull time.

:,: Slik kan du møte Jesus i dag som du er? :,:

Og evig hos Ham få din bolig.» 

 


Guds gjerning på hospitalet

Fra Den Kristelige Lægmand.

Ved Tollef Aaraas.

 

En gammel kristelig kone som var kjent under navnet «Karen i Gråten» (ved Skien) og som hadde vært oppasser ved et sykehus i Bergen i 26 år, fortalte meg for mange år siden følgende historie: Ved Bergen underoffisersskole var der kommet en ung gutt, som ble syk, så han måtte søke lege. Lenge ville legen ikke si hva som manglet ham. Men omsider så ble han nødd til å si det, og da får gutten høre dette selsomme: Du er spedalsk. Dette var som et slag for ham, som hadde en slik alvorlig virkning at han kom til vekkelse og omvendelse og ble en usigelig rar sjel. Han ble innlagt på hospitalet, hvor Karen var. En gang hørte hun ham alene oppe på et loft, hvor han talte med Gud i bønnen. Blant annet hørte hun ham der si til Gud: Du må holde litt tilbake. Jeg tåler ikke å føle en så stor glede innen i meg. Det var to rader av senger i hospitalet. Den spedalske flyttet seg fra seng til seng og talte med de syke om Vårherre og nødvendigheten av å sørge for deres sjel. Hans taler hadde den virkning at 13 av de syke kom til alvorlig vekkelse. I hospitalet ble en alvorlig rørelse og bevegelse blant de syke med bønn, hulking, gråt og tårer, som den spedalske hadde gitt anledning til ved sin preken. Dette syntes legene til sist gikk for vidt og de besluttet til sist å føre ham derfra til et annet sykehus. Dagen ble bestemt da han skulle flyttes. Men da var det en pike på 10 år som fikk hindret det. Hun slo seg om den spedalskes hals med sine hender og holdt ham fast under skrik og bønn og tårer. Dette virket slik på legene at de gav opp sitt forsett og den spedalske ble der han var.

(Hentet fra Tollef Aaraas biografi s. 65, innsendt av H. Aaraas.)

 


Olai Skulleruds endelikt

Fra Den kristelige Lægmand.

 

Olai Skullerud var fødd 1. mars 1829 i Høyland, Østfold, og døde 12. april 1858 i Oslo.

Vi anser det for vår skyldighet å fortelle våre lesere om at en kjær bror i Herren, Olai Skullerud, som var utgiver av «For Fattig og Rig», er kalt hjem til den Herre, som han var tjener for her i livet. Herren hadde skjenket ham en rik og dyp erkjennelse av sannheten, som han elsket av hele hjertet. Derfor vitnet han om sannheten for liten og stor i tale og skrift, i liv og vandel, og derfor vil mange kristne med oss som kjente ham eller hans skrifter, føle savnet av hans tidlige bortgang. Hans dødsleie var også et velsignelsens leie for ham selv og hans omgivelser. Han munn strømmet over hva hjertet var fullt av, av lov og takk og bønn til Gud, som gav ham seier over synd, død og Satans rike på grunn av Jesus Kristus. Hans siste hilsen til kristne brødre og søstre var: «Si dem fra en døende broder, at kronen er vel verd og kjempe for, og at der må kamp til, skal den nåes.» Måtte nå mange av oss, som tror på den korsfestede og i-gjenoppstandne Frelser, ved vår broders alvorlige formaning anspores til mer alvor i vårt løp, så at vi ikke går tapt av det klenodiet, som er oss så dyrt kjøpt ved Jesu blod.

(Olai Skullerud var den som fikk trykket og tok vare H. N. Hauges originale Testamente. Red anm.)   

 

www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned.

E-post til redaktør kan sendes til: post(a)haugianeren.net