NR. 2 |
MARS/APRIL
2017 |
74. ÅRG. |
|
Han er oppstanden! Evangeliet på 1. påskedag. Mark.
16, 1 – 7. Og da sabbaten var til ende,
kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome
velluktende urter for å gå og salve ham. Og meget tidlig på den første dag i
uken kom de til graven, da solen gikk opp. Og de sa til hverandre: Hvem skal
velte stenen fra døren til graven for oss? Og da de så opp, ble de var at
stenen var veltet bort; for den var meget stor. Og de gikk inn i graven og så
en ung mann sitte på den høyre side, kledd i en hvit, sid kledning; og de ble
forferdet. Men han sa til dem: Forferdes ikke! I leter etter Jesus fra
Nasaret, han som ble korsfestet. Han er oppstanden, han er ikke her; se, der
er stedet hvor de la ham! Men gå bort og si til hans disipler og til Peter at
han går foran eder til Galilea; der skal I se ham, slik som han har sagt eder. |
|||
Haugianismens
tid 1796 –
1850 Fra
heggtveits Kirkehistorie. Del 16. En del
av disse legmenn vil vi la glide forbi oss, ofte kun i flyktige omriss.
Som en velsignet frukt av Haugs virksomhet i hjembygden og fødeplassen
fremstod en rekke til dels endatil fremragende legpredikanter. Ved personlig
påvirkning ble hans to brødre, Ole
og Mikkel Hauge oppvakt til nytt
liv. Bare et
lite korn Fra Den Kristelige Lægmand Nr. 12 –
1909. I den romerske keiser Julian den frafalnes tid, som, selv om han
var oppdratt i den kristne tro, likevel gjorde alt for å utrydde
kristendommen fra sitt rike og for å gjenopprette de gamle hedenske guders
templer i større glans. Her levde den fromme Biskop Martin Arethusa. Keiseren hadde, fortørnet over at den hedenske
gudstjeneste ikke ble besøkt, befalt at Biskopens menighet skulle med egne
hender bygge opp igjen et forfallent hedensk temper. Dem som vegret seg for
dette skulle være dødsens. |
En kort
avhandling Av Tollef Aaraas.
Del. 3. I kristendommen er ingen stillstand. Den som ikke går frem, går
tilbake. Den dovne hånd, den lunkne ånd omsider går fortapt. Å! Hvor det
gjelder, som Linderot sier, å kjempe seg frem, ellers er Himmelen forloren.
Derfor hører dette alvorlig med til kristenlivet å forarbeide sin salighet
med frykt og beven, Fil. 2, 12. Bev til
Tollef Aaraas fra Dagfin Askø Askø den 28. mars 1918. Kjære broder i Herren, Tollef Aaraas! Guds nåde og fred er deg og dine
hjertelig tilønsket i Jesu vår Frelsers navn amen. Jeg vil i dag forsøke å tilsende deg
en liten hilsen, selv om jeg føler jeg ingen overflødighet har å ta av, som
kan være av interesse for deg, men forholder det seg så at vi er forenet i en
tro og ett håp er barn av en Faders sed, ikke av vår fortjeneste men etter
Guds eget forsett og nåde. |
||
Evangeliet
på andre påskedag Fra Hans
N. Hauges Postille. Luk.
24, 13 – 35. Og se, to av dem
gikk den samme dag til en by, hvis navn var Emmaus, som ligger seksti stadier
fra Jerusalem. Og de talte med hverandre om alt dette som var hendt. Og det
skjedde da de talte sammen og spurte hverandre, kom Jesus selv nær og vandret
med dem; men deres øyne ble holdt igjen, så de ikke kjente ham. Men han sa
til dem: Hva er dette for tale som I fører med hverandre, mens I gåre og er
bedrøvet? Men en av dem, som hette Kleopas, tok til
orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke dette som er
skjedd der i disse dager? |
|||
www.haugianeren.net
er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post
til redaktør kan sendes til: post(a)haugianeren.net |
|||