NR. 1/2 |
Januar / Februar
2011 |
68. ÅRG. |
|
4. Søndag etter
hellig-tre-konger Kort
utdrag fra Lars Lindrots Postille. Jeg
kommer fra et brusende hav opp på den rette gledens strand. Dette er en frimodig bekjennelse av et troende
Guds barn i dets siste timer. Men den tar i høyeste grad feil som tenker at
disse ord kunne anvendes på ethvert menneske som dør i kristenheten. Nei,
nei, det er ikke så vel, for den som
dør uten anger, uten tro og uten helliggjørelse, den som dør midt i sine
synder, uomvendt og uberedt, han kommer nok fra et brusende hav, men på den
rette gledesstrand kommer han visst ikke. Nei, om
et slikt menneske kunne tale i dødens stund og si i hva for en havn han
kaster anker for hele evigheten, så skulle han forandre våre inngangsord på
en skrekkelig måte: Akk, jeg, jeg fordømte sjel som har tjent satan og vært
hans trell, jeg kommer fra et brusende hav til et annet, som bruser enda
verre i et ild og svovelhav. |
|||
Sirkulære fra Kirken i Smyrna om Polykarps martyrdød Del.
3. ”Jeg
har ville dyr”, sa Prokonsulen, ”for dem kaster jeg deg, dersom du ikke
besinner deg.” ”Kall dem hit”, svarte Polykarp, ”for vi holder fast ved ikke
å befinne oss slik at vi går over fra det Gode til det onde, men å vende fra
det onde til det Gode er riktig.” – ”Bekymrer du deg ikke for dyrene, lar jeg
deg fortære av ild, dersom du ikke omvender deg.” – ”Du truer med en ild som
brenner en kort stund og snart slukkes, for du kjenner ikke den tilkommende
doms og den evige straffs ild, som venter de ugudelige! Men hvorfor venter
du? Kom med hva du vil.” Hans Nielsen Hauges
reiser Del.
13. 94.
Det var imidlertid innhentet attester fra de
høyeste embetsmenn og noen andre øvrighetspersoner hele landet omkring
angående min moralske vandel, sedelighet, virksomhet og lydighet mot øvrighet
og lovene, samt virkninger det hadde vist på dem jeg hadde blitt kjente med. |
Om selvprøve og syndsbekjennelse Av Madam Guion. Selvprøve skulle alltid komme foran
syndsbekjennelser og dens natur og måte skulle tilsvare sjelens tilstand. Hva
de sjeler har å gjøre som, er kommet til den tilstand vi nå behandler, er å
legge deres sjel åpen for Gud, som ikke vil unnlate å opplyse dem, og gjøre
dem i stand til å se deres feils beskaffenhet. De tolv ganger tolv
tusen beseglede og deres tolv
kjennetegn Åp. 7. kp; 14, 1
– 5; 15, 2 Av.
N. P. Wetterlund.
. Det
er to skarer apostelen ser, en stor skare, som ingen kunne telle – den står
innfor Guds trone i herligheten; og en mindre skare – det er den stridende
forsamling her på jorden, det åndelige Israel, den hellige gjenlevende. Vi
ser at denne skare til alle tider er en liten skare, men vi hører også at det
er en opptalt skare. Gud har talt
dem opp hver og en, ingen av dem er glemt innfor Ham, Han har vernet om hver enkelt
iblant dem. |
||
En forsmak på
Herligheten! Evangeliet på 6. søndag
etter hellige tre kongers dag Mat. 17, 1 – 9. Og seks dager deretter tok Jesus Peter og Jakob og hans bror Johannes
med seg og førte dem avsides opp på et høyt berg. Og han ble forvandlet for
dem, og hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset. Og
se, Moses og Elias viste seg for dem og talte med ham. Da tok Peter til orde
og sa til Jesus: Herre, her er det godt for oss å være; vil du, så skal vi
gjøre tre boliger her, en til deg og en til Moses og en til Elias. Mens han
ennå talte, se, da ble de overskygget av en lysende sky, og
se, det kom en røst fra skyen som sa: Denne er min Sønn, den elskelige, i
hvem jeg har velbehag; hør ham! Og da disiplene hørte det, falt de ned på
sitt ansikt og fryktet meget. Og Jesus gikk frem, rørte ved dem og sa: Stå
opp, og frykt ikke! Men da de oppløftet sine øyne, så de ingen uten Jesus
alene. Og da de gikk ned av berget, bød Jesus dem og sa: I skal ikke fortelle
noen om dette syn, før Menneskesønnen er oppstaden
fra de døde. De
ubesvarte spørsmål? Tone:
O skjønne håp. O,
kjære sjel som om i verden vanker og ei har funnet fred i sjel og sinn. Så
er der en som på ditt hjerte banker. Og
åpne da og slipp din Frelser inn. Her
er så mange ubesvarte spørsmål men engang skal det klarne i vårt sinn. Guds
ord er lys på veien her i livet og lykt for foten der hvor hen vi går! Så
mang en sorgens tårer ofte rinner når kors
og motgang krysser veien din Men
etter vinter kommer vår og sommer. Når
høsten kommer sankes grøden inn. Og
mange kjære har gått over grensen, - i
tro på Han som dyrt har oss forløst. Og
snart så kommer dagen Han oss henter. Da
skal vi frydes i all evighet. Teia
Grønnerud |
|||
www.haugianeren.net er den elektroniske
utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan sendes til: post@haugianeren.net |
|||