NR. 1	Januar / Februar 2013			70. ÅRG.
Fristelsen og dens utgang Evangeliet på første søndag i Faste Mat. 4, 1 – 11. Da ble Jesus ført av Ånden ut i ørkenen for å bli fristet av djevelen. Og da han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble han til sist hungrig. Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds sønn, da si at disse stener skal bli til brød! Men han svarte og sa: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. Da tok djevelen ham med seg til den hellige stad, og satte ham på tempeltinden og sa til ham: Er du Guds sønn, da kast deg selv ned! For det er skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot på en sten. Da sa Jesus til ham: Det er atter skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud. Atter tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt berg og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg dersom du vil falle ned og tilbe meg. Da sa Jesus til ham: Vik bort, Satan! For det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. Da forlot djevelen ham, og se, engler kom til ham og tjente ham. Les mer her.
Ros deg ikke imot jødene! Martin Luther Ros deg ikke mot grenene! Men dersom du roser deg, (husk at)du ikke bærer roten, men roten (bærer) deg. Rom. 11, 18. Jeg nærer det håp, at hvis man ville handle vennlig mot jødene og på en god måte opplyse dem fra Den Hellige Skrift, så ville mange iblant dem bli sanne kristne og igjen vende seg til deres fedres, profetene og patriarkenes tro, som de nå enda mer blir avskrekket fra, når man forkaster deres sak og helt bryter staven over dem og handler ille med dem og handler med hovmod og forakt mot dem. Hvis apostlene, som jo var jøder, hadde handlet slik med oss hedninger, som vi hedninger med jødene, ville der ikke vært en eneste kristen blant hedningene. – Og hvor høyt vi enn roser oss, så er vi likevel bare hedninger, men jødene er av Kristi blod. Vi er bare svogere og fremmede, de er blodsforvandte, søskenbarn og brødre til vår Herre. Hvis man derfor vil rose seg av kjød og blod, hører altså jødene Kristus nærmere til enn vi. – Rom. 9.		Tanker omkring Høysangen Kap. 1. Av Arthur Fjellheim Mel: Er du på vei til himmelen – Som liljer og syriner, som granatepletre Som søte klementiner, og dugg fra Hermons bre. En frukt så druesøt, av kjærlighetens glød En lukt, en strøm av liv og fred Fra Edens balsambed. O – kjærlig turteldue, du tornebusk i brann O – hellig alterlue, - O – rene livsens vann. Når kan jeg skue deg? Mitt hjerte fryder seg Ved kongebord og nardusluft Og sjelens salig frukt. Som roser gror i blant torner, forbliver Sarons prakt Som yndige anemoner, vil bøyes i nattevakt. Se til din Sulamit, gjør henne ren og hvit Før henne inn i ditt tempelskinn Ved salighets ydmyke trinn. Hør Kongens vennlige stemme, kjenn liflige salvers lukt Sin brud Han aldri vil glemme, men leder henne så smukt Til fårenes kjente spor, ved hyrdens bolig og kor. O – elskede, hvilende myrrakule I gull med sølvprikkers sne. Sort er jeg, allikevel yndig, skjønn, drag meg kun etter Deg Så vil jeg knele i ydmyk bønn, om solen vil brenne meg Se på meg ennu en gang, se perlerader og sang O – grønneste leie og brudesang Er Ordets blomstereng. «Tilkjempet i kors og trengsel» 1970. A. Fjellheim
Martin Luthers brev Til Fru Barbara Lisskirchen i Freiburg Wittenberg, 30. april 1531. Fru Barbara Lisskirchen var en yngre søster til Hironymus og Mattias Weller. Hun bodde i Freiberg. Luther trøstet henne i hennes anfektelse med hensyn til spørsmålet om Guds forsyn og utvelgelse. Les mer her Luthers første møte med Bibelen Hentet fra fortalen til 2. bind av Luthers latinske bøker 1546 Den Kristelige Lægmand, 1908 Om denne viktige begivenhet som hendte ved Universitetet i Erfurt, og som Melanchthon ikke har tatt med i sin livsskildring av Luther, skal vi nå sitere etter en annen historieskriver: «Den unge student tilbrakte all den tid han kunne avse fra studiene i biblioteket. Bøker var den gang sjeldne og det var et stort privilegium for ham å kunne gjøre seg til nytte av disse skatter som fantes i den store samling. Les mer her Nyevangelismen Av Pastor Storjohan. Del 6. En annen begrunnelse - «Forførelsens kunstgrep», Ef. 4, 14. Denne betingelse er det nå Nyevangelismen frykter og hater som pesten. Disse ”men’er” og disse ”dersom’er”, som nåden gjerdes inne med, mener man fører til at man istedenfor å se hen til Kristus, begynner å grave i seg selv og i sin samvittighet og aldri kan komme på det rene med om man og er beredt til å tilegne seg nåden. Les mer her			Trosfrihet hva er det? I de senere år har det stadig dukket opp nye ord og uttrykk i språket vårt og ikke minst innen det religiøse liv. Ord som: Folkekirken, Guds Plan, Verdenssamfunnet, trosfrihet og mange fler. Alle er de uten rot i Skriften, ja en del direkte u-bibelske! Les mer her Når Evangeliet virker som Lov Av Nils Borge Teigen, Lebesby. Avslutning Se, jeg står for døren og banker. Ludvig Hope sier i sin andaktsbok «Et ord i dag» for 14. juli: «Lykelen til hjarta vårt ligg i vår eigi hand. Frelsaren står utanfor og bankar på. Det er vår sak å lata opp eller å lata det vera. Han legg øyra tett inntil og ventar på vårt ja.»1* Les mer her Epistelen på Nyttårsdag Fra Hans Nielsen Hauges Postille Gal. 3, 23 – 29. Men før troen kom, ble vi holdt i forvaring, sammen innesluttet under loven, til den tro som skulle åpenbares; så at loven er blitt vår tuktemester til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av troen; men nå da troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemester; for alle er I Guds barn ved troen i Kristus Jesus; for I, så mange som er døpt til Kristus, har iført (eder) Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann eller kvinne; for I er alle én i Kristus Jesus. Men hører I Kristus til, da er I jo Abrahams sæd, og arvinger etter forjettelsen. Les mer her
”Folkekirken” En kommentar til lederen av kirkerådets artikkel i Dagen om ”Tallenes tale”. Mandag 14. mai hadde lederen av kirkerådet en merkelig artikkel i Dagen om ”Tallenes tale”. Merkelig fordi Gud ikke var nevnt i artikkelen enda det dreide seg om kirkens økonomi og eksistens. Jeg vet ikke om lederen av kirkerådet bekjenner troen, eller ikke, det var ikke noe i artikkelen som vitnet om en tro til en levende Gud. Men han hadde tro på ”Folkekirken”, hva nå det er for noe rart? Jeg kan ikke finne noe i min kjære Bibel om ”Folkekirken”! Jesus nevnte den aldri, i GT er det bare snakk om: Herrens Hus, Mitt Hus og lignende. Altså et hus for Herren. De bygget aldri verken Tabernakel, Tempel eller synagoge for folket, men for Herren. I vår kjære inngangsbønn i kirken, som vi alle er så glade i ber vi: Vi er kommet inn i dette Ditt hellige Hus for å høre hva du Gud Fader osv. – sier til oss! Jesus kalte det ”Bønnens Hus. Det eneste jeg kan finne i Bibelen som kan ligne på det som lederen av Kirkerådet og Kirkeministeren talte om i denne nevnte artikkel er da Moses ble værende på Sinai berg i 40 dager for å tale med Herren om Loven. Da kom Israels barn til Aron og sa: Kom og lag en gud for oss, en som kan dra foran oss! For denne Moses, han som førte oss opp fra landet Egypt – vi vet ikke hva det er blitt av ham. 2 Mos. 32, 1 Vi vet hvordan dette gikk, gullkalven ble deres gud inntil Moses og Josva kom tilbake. Folket lekte og danset rundt denne gullkalv og bedrev sin ”gudstjeneste” i stor lystighet og lettsindighet. Det var vel datidens ”Folkekirke”? Er det fordi Jesus dryger med å komme tilbake at det er blitt slik i dag? Moses knuste Lovens tavler mot klippen (Kristus), for at ikke Gud skulle utrydde folket. Når Jesus kommer igjen så sier Han: Mon jeg finner troen på jorden? Da skal Loven knuse alle syndere som har vendt seg bort fra Jesu Kristi kirke. Jesus innstiftet bare en Kirke, det var Jesu Kristi sanne Kirke. Det er bare Han som kjenner antallet i denne Kirke. Men Han sa klart fra om hva betingelsene for å være i denne Kirke var: Kom hit til meg, alle som arbeider og er besværet, og jeg vil gi eder hvile. Ta mitt åk på eder og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett. Mat. 11, 28 – 30. Strev alvorlig for å gå inn gjennom den trange pot! For mange, sier jeg eder, skal søke å komme inn, og skal ikke kunne. Luk. 13, 24. Denne kirkes virke på jorden er slik: I hans (Jesu) navn skal omvendelse og syndenes forlatelse predikes for alle folk – dette skal begynne fra Jerusalem av. Luk. 24, 47. Her er det ikke plass for en ”Folkekirke” som er en avgudskirke, men bare Jesu Kristi kirke. Alle menigheter på jorden som tar disse Jesu Ord alvorlig og forkynner Lov og Evangelium i Jesu navn samler sjeler for den sanne Jesu Kristi kirke, noe annen kirke finnes ikke! Trygve Einar Gjerde
www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan sendes til: post@haugianeren.net