NR. 5	Oktober 2014		71. ÅRG.
Biskop Børre Knudsen til minne Av Ludvig Nessa, prest på Karmel i Fredrikstad Del. 1. Biskop Børre Knudsen er død. Han har forlatt tiden og er gått inn i evigheten. En trofast Herrens tjener har fått hjemlov.  Nå er det jo slik at vi ikke sørger slik som de andre, dem som er uten fremtid og håp. Men likevel, vi kommer til å savne Børre, veldig! En bedre venn, kollega og kampfelle skal en lete lenge etter. Børre Knudsen var en glimrende teolog og samtidig en fantastisk predikant ...det finner en ikke ofte en og samme person. En stor ordkunstner og salmedikter var han også. Han var en vis og klok mann, intelligent som få. Og hans sosiale intelligens var ikke mindre. Det var kanskje hans sterkeste side. Men samtidig kanskje også hans svakeste punkt, hans akilleshæl. Børre hadde lett for å tale. Han mente mye. Men til forskjell fra så mange andre, mente han noe med det. Det var antagelig det som fascinerte meg mest med Børre. Børre levde mer enn mange av oss andre opp til disse ordene i 1. Joh.3,18: «Mine barn, vår kjærlighet må være sann, ikke tomme ord, men handling.» 1. Joh. 3,18 Les mer her.
Nyevangelismen Av Pastor Storjohan Del 15. Troen Først må man innse, hvorfor Nyevangelismen er fornøyd med å anse troen bare for å holde for sant, og hvorledes den dermed trenger det til side som bare alene kan frelse: Den botferdige tillit. Etter Nyevangelismen er det nemlig bare en simpel kjensgjerning som skal mottas, den, at i og med forsoningen er synden forlatt. Her behøves da naturligvis ikke annet enn å holde for sant for ens eget vedkommende, etter som det gjelder alle. Les mer her Alkoholfri altervin Fra Den kristelige Lægmand «Den alkoholfrie altervin vinner innpass over hele landet. Den alkoholfrie vin som departementet har godkjent som altervin, benyttes i flere og flere menigheter over hele landet. Den har vært benyttet ved flere større nattverdhandlinger.» Dette er et utdrag av et større norsk storblad. De norsk-amerikanske kirkefolk, som kaller kirken i Norge «Moderkirken», burde i særdeleshet legge merke til dette fremskritt eller denne nyhet. Les mer her		Haugianismens Tid (1796 – 1850) Del. 2. Det er av interesse å vite hvilke skrifter Hauge i sin barndom og ungdom leste, for å kunne forstå hans læreoppfatning og legmannsforkynnelse. Han nevner selv Luthers Katekismus, Pontoppidans Forklaring «Sannhet Til Gudfryktighet», Kingos Salmebok og Bibelen. Men av hans egne bøker går det i tillegg frem, at han også har lest og er fortrolig med Luthers og Heinrich Müllers Huspostiller, Johan Arndts «Sanne Kristendom», Pontoppidans «Troens Speil», Brorsons «Troens rare Klenodie» samt skrifter av Tauler, Jersin, Collin, Spener, Francke, Bengler m. fl. Les mer her Av Guds nåde til Guds ære! Biskop Børre Knudsen har ved Guds nåde fullendt løpet! Da biskop Børre Knudsen søndag den 17. august sovnet stille inn i sitt hjem, så var det en stillfarende biskop som la ned vandringsstaven. Men det kunne storme omkring ham når Guds ære sto på spill! Han var ikke redd for å løfte sin røst for det ufødte barn i mors liv, når dette ble truet av morderhånd. Les mer her
En alvorlig natt Fra Den kristelige Lægmand En ung student i Amerika var på reise hjem fra universitetet. På veien tok han inn på et vertshus. Verten sa til ham: «Det gjør meg ondt. Vi har bare et værelse til overs. Det ligger inntil et sykeværelse. Der inne ligger en ung mann for døden. Der er bare en tynn vegg imellom. Jeg vet ikke om de vil ha det!» «Å, det sjenerer meg ikke,» svarte studenten. Han kom i seng. Men det var umulig for ham å få sove. Han hørte nå så tydelig den sykes stønning og jamring og sykepleierens skritt. En underlig uro kom over ham. Han skammet seg over det. Han kalte seg ellers fritenker – til foreldrenes store sorg. Hans far var prest, og han hadde gledet seg så mye til at sønnen skulle bli det samme. Han husket ennå farens dype sorg og morens bønner og tårer, da han siste gang var hjemme i ferien og bekjente for dem at han ikke kunne tro at det var noe liv etter dette. Han kunne ikke bli rolig, ikke bli kvitt denne tanke: Der inne lå der en for døden? Han skammet seg over sin uro. «Hva ville Ellison tenke, om han visste hvordan mitt hjerte banker? Det er jo så tåpelig. Jeg har jo ingen ting å være redd for.» Ellison var en av hans universitets-kamerater. – Det var han som især hadde fått ham inn i fritenkeriet. Inne på den andre side av veggen ble den sykes stønning svakere og svakere og endelig ble det ganske stille. Men han kunne allikevel ikke falle i søvn. – Natten syntes aldri å ville ta ende. Endelig kom morgenen. Da han kom ned, spurte han verten, hvordan det stod til med den syke. «Han er død, stakkar, legen sa nok at han ikke kunne leve natten over.» Vet de hvem han var?» spurte studenten. «Ja, det var en student fra universitetet i Providence, han ble syk på gjennomreisen.» Det gav et sett i den unge student – han var fra samme universitet. «Fra universitetet i Providence! Hva het han da?» - «Ellison,» svarte verten, «kjenner de ham?» - «Ellison!» utbrøt den unge mann som lynslått. – Det var hans venn, den venn som hadde ført ham inn i fornektelsen. Der gikk mange timer før han kunne dra bort. Hele veien hjem lød det i ham: «Død – og hvordan? Fortapt, fortapt!» Hele hans stolte bygning var falt sammen. Han kom hjem som en helt annen – sønderknust, full av anger, knuget av sin syndeskyld. Den gamle far hadde et kjært arbeide i de følgende dager – å holde Guds løfter frem for sin sønn, inntil denne fant fred i troen på Jesus. Den unge mann ble siden en av det forrige århundredes (1788 -1850) store misjonerer, «Burmas Apostel». Hans navn var Andoniram Judson. (Han oversatte også Bibelen til Burmese. Red. anm.)
Den Hellige Ånds trøst i fristelser Dr. Martin Luther. I er jo alle Guds barn ved troen i Kristus Jesus. Gal. 3, 26 Luthers skrifter del. 6, Jena, om smugmessen. Ikke noe menneske kan tåle djevelens anklage i sin samvittighet uten særegen hjelp og styrke fra Gud. Djevelen har knapp tid igjen, når han disputerer. Han spiller sitt spill i kort tid og gjør ingen lange omsvøp, når han finner mannen alene hjemme. Han tar en sannhet for seg, som ingen kan nekte, nemlig den at vi har syndet og på dette har han to vitner, som ingen kan ha noe og utsette på, nemlig Guds Bud og vår egen samvittighet. Her er det ikke mulig for meg å si nei. Sier jeg ja, som jeg må gjøre, så tilhører jeg døden og djevelen. Men ikke desto mindre lyver han når han tilskynder meg til å fortvile. Da er det på tide og nødvendig at der kommer hjelp og redning fra Himmelen, idet enten en broder er hos deg med det utvortes Guds Ord, eller også Den Hellige Ånd selv i ditt hjerte minner deg om slike utvortes ord og sier: Vell har djevelen tatt ditt ja, men vend deg nå, som Apostelen Peter gjorde, om til Kristus, som med sitt blod har gjort ditt ja til intet, og da skal det ikke skade deg, idet han sier: Utenfor Kristus er jeg vel en synder! Men i Kristus er jeg ingen synder! For Han har utslettet mine synder med sitt blod. Amen!
www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan sendes til: post(a)haugianeren.net