NR. 3 |
MAI/JUNI 2015 |
72. ÅRG. |
|
Epistelen på 3. s. e. trefoldighet Fra Hans Nielsen Hauges Postille. 1 Pet. 5, 6 –
11. Ydmyk eder derfor under Guds veldige hånd, for at
han kan opphøye eder i sin tid. Kast all eders sorg på ham! For han har
omsorg for eder. Vær edrue, våk! Eders motstander djevelen går omkring som en
brølende løve og søker hvem han kan oppsluke; stå ham imot, faste i troen, da
I vet at de samme lidelser fullbyrdes på eders broderskap i verden. Men all
nådens Gud, som kalte oss som lider en kort tid, til sin evige herlighet i
Kristus Jesus, han skal berede, styrke, stadfeste, grunnfeste eder; ham
(tilhører) æren og makten i all evighet. Amen. |
|||
Bibelens
begynnelse og slutt Av Lance Lambert. Hentet
fra Israels Røst. I Bibelen har vi en
begynnelse og en ende. Jeg husker godt den dagen da jeg oppdaget dette. Det
skjedde gjennom dr. Graham Scoggie, at jeg for
første gang fikk en forståelse av dette, og deretter gjennom den forbausende
Broder Bakht Singh fra India. Og jeg undret meg:
«Kan dette være sant?» Jeg gikk tilbake til Bibelen og begynte å se på dette,
og jo lengre jeg så på dette, desto ivrigere ble
jeg. Hvordan kunne det være mulig at de tre første kapitler i 1. Mosebok og de tre siste av Johannes Åpenbaring så fullstendig
stemmer overens? Mor hvor er du?
Eva hvor er du? Gang på gang har det slått meg i møte med Guds ord og i erfart liv;
hvor uendelig nådig og god Gud er imot oss mennesker og hvor god hans vilje
og ordninger er for oss. Han som har skapt oss, vet alt om oss, og han har skapt oss til å
utføre den oppgaven han har tenkt med den enkelte. Når en får være på den plassen Gud vil ha en, får en erfare Guds
velsignelse over livet og tjenesten. Men det er også motsatt. Er man der Gud
ikke vil ha en, har verken livet eller tjenesten Guds velsignelse over
seg. |
Elling Eielsen var den første Av
professor M. O. Norlid. Fra
Den kristelige Lægmand, 1939. Del 1. I år er det 100 år
(nå 176) siden Elling Eielsen kom til Amerika og
grunnla her Den Norsk Lutherske Kirke. Den tredje september 1839 ankom han
New York, og den 4. september skrev han hjem, at han hadde vært 50 dager
underveis, at New York var en stor og fin by, at han hadde møtt norsk-talende
folk der, at han snart ville fortsette sin reise mot Rochester, N. Y., osv.
Den gang – i 1839 – var den norske befolkning på dette sted ganske liten. Der
var jo sluppefolket fra 1825, som først hadde
bosatt seg i Rochester og Kendall, N. Y., men som
allerede i 1834 hadde begynt å flytte vestover like til Chicago og Fox River,
Ill. Den 7. Pasjonsberetning Av H. N. Hauge Del 2. Det var Hans lidelse som Han og tilsa sine
disipler, da de skulle døpes med så vel som kalken å drikke, som vi leser i
Skjærtorsdagens tekst. Det hjelper da ikke med slikt plaster for de falske
ånder, om de enn av samvittigheten er engstelige, og etter Ordet vil trøste
seg ved Kristi fortjeneste. For slik trøst kan vi også lese i Judas historie
at han søkte, så da han skulle ha slått i hjel sin far, og gjort mye ondt, så
hans samvittighet da var i uro, derfor søkte og følte Jesus, for å få trøst
og ha fred. |
||
Gleden over én
synder som omvender seg Men alle tollere og syndere holdt seg nær til ham
for å høre ham. Og fariseerne og de skriftlærde knurret seg imellom og sa:
Denne tar imot syndere og eter med dem! Men han talte denne lignelse til dem
og sa: Hvilket menneske iblant eder som har hundre får og mister ett av dem,
forlater ikke de ni og nitti i ørkenen og går etter det tapte, inntil han
finner det? Og når han har funnet det, legger han det på sine skuldrer med
glede. Og når han kommer hjem, kaller han venner og naboer sammen og sier til
dem: Gled eder med meg; for jeg har funnet mitt får som var tapt! Jeg sier
eder: Således skal det være mer glede i himmelen over én synder som omvender
seg, enn over ni og nitti rettferdige som ikke trenger til omvendelse. Eller
hvilken kvinne som har ti penninger og mister én penning, tenner ikke et lys
og feier huset og leter med flid inntil hun finner den? Og når hun har funnet
den, kaller hun sine venninner og nabokvinner sammen og sier: Gled eder med
meg; for jeg har funnet den penning som jeg hadde mistet! Således, sier jeg
eder, skal det være glede for Guds engler over én synder som omvender seg. Se her hvor dyrebar du er i Guds øyne du syndige menneske! Ikke på
grunn av din synd, men på tross av den og for Jesu skyld. Han har betalt en
så høy pris for deg at den kan ikke kjøpes for alle de rikdommer som finnes
på denne arme jord. Om vi samlet alt gull og sølv, alle edelstener og
diamanter, olje og gass, alle penger på denne jord i en dunge så skulle de
bli en ganske stor dunge! Men setter du én synder på siden av denne dunge så
er denne ene synder mer verd for Gud enn alt det andre! Ufattelig for tanken,
bare troen kan gripe dette. For så høyt elsket Gud verden at Han gav sin
Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes men ha
evig liv! Så søker Gud ved sin gode Hellige Ånd etter deg og meg inntil Han
finner oss. Men ikke bare det, Han arbeider slik på våre hjerter at vi får
lyst og trang til å bli funnet av Ham. Vi er kommet ut i syndens ørken, har
gått oss ganske vill, mangler vann, mat, klær og sko. En håpløs situasjon som
djevelen har ført oss inn i ved sin tillokkelse. Alt så så
lyst og bra ut, men det var et falsum. Så kommer den Gode Hyrde Jesus, ser
vår syndenød! Han har livets vann, Han har det åndelige bød som kom ned fra
Himmelen! Han kler oss i sin hvite rettferdsdrakt når vi bekjenner våre
synder for Ham og Den Hellige Ånd føder troen i hjertet så vi blir
rettferdiggjort i Jesu dyrebare blod. Han gjør vår vandring lett når Han
ifører oss troens visshet og frimodighet, da blir vandringen hellig og ren!
Trygve Einar Gjerde. Utdrag fra våre
fedres vitnesbyrd om den sanne
omvendelse Fra
Den kristelige Lægmand 1939. Del 1. Jeg vil i den Herre Jesu navn komme frem med et utdrag av våre fedres
vitnesbyrd om den sanne omvendelse til liks med troen. Grunnen til dette er
de store villfarelser vi ser i vår tid når det gjelder læren om den sanne
omvendelse og likedan dens utøvelse. Gud gi at det måtte komme de fortrengte til hjelp. Jesus sier:
Omvend eder og tro Evangeliet. Mark. 1, 15. Først et
vitnesbyrd av Tollef Aaraas. Den eneste vei og måte for en synder, som er falt ut av sin dåps pakt
og nådestand, å komme tilbake på til Gud og bli forlikt med Ham igjen, er en
sann omvendelse, og det en slik omvendelse at han i den blir født på ny igjen
og derved blir et Guds barn. Ved denne tro, som synderen får gjennom
den nye fødsel blir han rettferdiggjort, det er bekledd med Kristi
rettferdighet, som er den rette bryllupskledning. Derfor
må gjenfødelsen settes foran rettferdiggjørelsen, så det følger i den orden
som den rette forståelse av Guds Ord anviser oss. Bot og tro må ikke skilles
fra hverandre. Hans Nielsen
Hauges vitnesbyrd. «Vil du da, å menneske, ha det evige liv, så
bli ved i bønnen inntil du får se din egen elendighet, at du er fortapt og fordømt til den evige død, som vi alle
har fortjent. Det skal ikke sies med ord, men føles i hjertet. Dette er Den
Hellige Ånds kall og opplysning at en er engstelig over sine synder og finner
avsky til det onde. Dette er den sanne omvendelse, som det andre Jesu ord følger efter:
Troens Evangelium. Den hungrige søker etter mat, og den tørste etter drikke,
så gjør vår hungrige sjel, flyr til Den Hellige Ånd med bønn om Hans
rettferdige embete, at Jesus har fullkomment betalt for alle deres synder.
Men denne trøst må dere ikke tilegne dere før enn det gamle menneske er
avlagt, med alle sine onde begjæringer, og iført det nye, som er skapt etter
Gud i rettferdighet og sannhets hellighet, som Paulus sier.» Ef. 4, 24. Pontoppidans
vitnesbyrd. Sp.
Nr. 487: Hva er gjenfødelsen eller den nye fødsel? Det
samme som en levende tros meddelelse, eller oppvekkelse av den åndelige død,
omvendelse og oversettelse fra mørket til lyset, fra Satans makt til Gud. –
Ved gjenfødelsen blir et menneskets hjertes tilstand forandret, da der i
gjenfødelsen skapes et nytt liv og i viljen en ny kraft, lyst og lengsel
(488). Sp. Nr. 493: Hva er den sanne levende tro som skjenkes ved igjenfødelsen? Troen
er en botferdig sjels tilflukt til Guds nåde i Kristi fortjeneste, hvilken
begjærlig blir antatt, tilegnet og bygd på med fortrolig tillit. Johan Arndts
vitnesbyrd. Den Sanne Kristendom, 1. bok, 4. kp. Bot eller sann omvendelse er Gud den Hellige Ånds gjerning, som
mennesket av Loven kjenner sin synd ved og overveier Guds rettferdige vrede
imot synden, sørger alvorlig på grunn av dette og hjertelig angrer den. Men
av det hellige Evangelium kjenner de Guds nåde og ved troen på Jesus Kristus
mottar syndenes forlatelse i Kristus. Denne bot og bedring gjør det at kjød
og alle kjødelige lyster og hjertets onde vanart dødes og
korsfestes og Ånden levendegjøres. At Adam og alle hans vanarter, ved en sann
anger dødes i oss. At Kristus på grunn av troen kan igjen leve. For disse to
ting henger sammen med hverandre. Kristian Skrivers
vitnesbyrd. Vi ville etter Guds hellige Ord og med Hans nådes bistand fremstille
denne sak så tydelig og enfoldig som mulig. I kort begrep er den sanne
omvendelse en forandring av det syndige hjerte, som virkes ved Guds Ånds nåde
og Ord og som består i en smertelig anger og sorg over de synder som er
erkjent ved hjelp av Loven, og i en trøstefull tillit til verdens Frelser
Jesu Kristi kjærlighet, samt en ivrig bestrebelse på grunn av dette til å
vandre i et nytt hellig og gudelig levnet. At der ved omvendelsen foregår en
forandring i mennesket er åpenbart. Synden er å vende seg bort fra Gud.
Omvendelsen er tilbakekomsten til Ham, etter hva som ligger i det
hebraiske ordet som brukes om dette. Ved omvendelsen blir den forblindede forstand opplyst, så at det
mennesket som før likesom var forhekset av Satan og verden og gått fra sans
og samling, kommer til seg selv igjen. Etter den tale som brukes om den
fortapte sønn og etter den ene betydning av det ord som brukes i den greske
tekst, der det greske ord betegner omvendelsen, så blir viljen forandret, så
at mennesket, i stedet for at det før fant sin glede i synden, nå av hjerte
blir dens fiende. Det gråter inderlig over den, sørger over den og engstes
hjertelig og er bedrøvet over dette. Dette hentyder også det andre greske ord
til, som brukes om omvendelsen. I stedet for den korsfestede Jesus før var det syndige mennesket en
pest eller noe ringe og ubetydelig, blir Han ved omvendelsen hans dyrebareste
klenodie, hans kjæreste skatt, trøst og del, mot
hvem han akter alt hva som er i verden for skarn og intet. I stedet for at et
hellig levnet før var en dårskap for ham, tungsindighet og hykleri, er det nå
hans daglige øvelse, som han med største flid og iver beskjeftiger seg med. I
stedet for at han før vandret i sikkerhet og ikke følte Guds vrede og syndebyrden,
frykter han nå for Gud, så hans hud ryster, og han går stadig likesom
krumbøyd og sørgmodig, osv.
Forts. n. nr. |
|||
www.haugianeren.net
er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan sendes til: post(a)haugianeren.net |
|||