NR. 6	NOVEMBER/DESEMBER 2017		74. ÅRG.
Davids stad Betlehem Luk. 2. kp. fra 1. til 14. vers. Og det skjedde i de dager at det utgikk en befaling fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives (i manntall). Denne innskrivning var den første som fant sted, da Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by. Men også Josef gikk opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som kalles Betlehem, fordi han var av Davids hus og slekt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede hustru, som var fruktsommelig. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden at hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe; for det var ikke rom for dem i herberget. Og det var hyrder i den samme egn, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, Herrens engel sto over dem, og Herrens klarhet lyste om dem, og de fryktet meget. Og engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket: Eder er i dag en Frelser født som er Kristus, Herren i Davids stad. Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskares mangfoldighet, som lovet Gud og sa! Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, (og) i mennesker hans velbehag! Luk. 2, 1 - 14. Les mer her.
Haugianismens tid 1796 – 1850 Fra Heggtveits kirkehistorie – Del 20. Etter 1814, da Norge hadde gjenvunnet sin frihet og selvstendighet, og forfølgelsen mot Hauge og hans venner var betydelig stagnert, finner vi ham (Sørbrøden) som den samme flittige Guds Ords bekjenner, som han hadde vært i sine yngre dager. «Hver Sankthans helg pleide hans venner i Smaalenene og andre steder å besøke Sørbrøden. For da var man alltid viss på treffe ham hjemme. Da var der høytid og glede, bønn og gudelig tale. Da oppfrisket man for hverandre minnene fra hin dager, da Gud tente Lyset på ny over vårt land.» Les mer her Basilius den store og legen Fra boken Livsbilder fra Sion. Basilius, med tilnavnet den store, på grunn av sin virksomhet i kirken, døde år 379 e. Kri. som biskop i byen Cæsarea i Lilleasia. Han var en mann som innehadde store Ånds-gaver, og var full av tro og kraft, et mønster på en rett menighetshyrde. Fra Basilius den stores dødsleie fortelles en skjønn liten fortelling som skal gjengivers her. Les mer her Fra bladet Lov og Evangelium I siste nr. av Lov og Evangelium - organ for Legmannsmisjonen - står det å lese en meget - etter mitt syn - oppsiktsvekkende og lesverdig artikkel skrevet av Gunnar Nilsson. LM må vel sies å være ikke så lite preget av rosenianske kristendomsforståelse, men i denne artikkelen - og i andre i samme blad - blir det pekt på farene ved rosenianismen i dagens åndssituasjon, fordi Guds hellige lov får så liten plass i forkynnelsen at det blir et lovløst evangelium uten kall til sann omvendelse og uten at Skriftens formaninger til et nytt liv blir tatt på alvor. H. N. Hauge forkynnelse av loven nevnes i samme artikkel.  Les mer her		Jesus Kristus som vårt eneste salighets håp Fra boken Betraktninger av P. Amlie – Siste del. § 3. Ville vi finne den sanne rettferdighet, da skal vårt hjerte, ånd og sjel vende seg fra all egen og menneskelig kraft, evne og formue, som den av djevelen er forført til ved egen ære, egenkjærlighet og hovmodighet og skal i troen alene vende seg til Kristus, til Hans dyre fortjeneste og fyllestgjørelse, som alene alle våre synders forlatelse og nåde flyter ut fra, fordi Jesus Kristus alene har gjort fyllest for verdens synder og stillet Faderen tilfreds. Les mer her Evangeliet på 1. søndag i advent Fra Hans Nielsen Hauges Postille. Mat. 21, 1 - 9. Og da de kom nær til Jerusalem og var kommet til Betfage ved Oljeberget, da sendte Jesus to disipler og sa til dem: Gå inn i den by som ligger foran eder, og straks skal I finne en aseninne bundet og en fole hos den; løs dem og før dem til meg. Og dersom noen sier noe til eder, da skal I si: Herren har bruk for dem; så skal han straks sende dem. Men dette skjedde alt sammen for at det skulle bli oppfylt som er talt ved profeten, når han sier: Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, saktmodig og ridende på et asen og på aseninnens fole. Les mer her Hans Nielsen Hauge i Etne Fra den Kristelige Lægmand, 1909, no. 11. Under et Indremisjonsmøte i Saude (Sauda) i Ryfylke nå nylig kom jeg ganske uventet til å få en merkelig opplysning om den eldste vekkelse i Etne, skriver Gabriel Bårdsen i «Bibelbudet». Jeg kom i samtale med en gammel kone, Ågot Ringhagen, født og oppvokst i Etne, men gift til Sauda. Les mer her
På vei mot modenhet I begynnelsen skapte ikke Gud Adam fordi Han hadde behov for mennesket, men for at Han skulle ha noen å øse ut sine velsignelser over. For skapelsen er et uttrykk for Guds godhet. De som på sin side påstår at det som omgir oss har sitt opphav i frafall, uvitenhet og begjær, synder mot sin Far. For det Uskapte er fullkomment, det er Gud. For det var jo ut ifra nøden at mennesket i første rekke ble skapt. Fordi mennesket ble skapt, skulle det også få vokse. Etter at det hadde mottatt vekst, skulle det få styre og deretter motta overflod. Etter å ha blitt overøst, skulle det bli helbredet (fra syndens lidelse), og etter helbredelsen skulle det forherliges, så mennesket kunne skue Gud – og å skue Gud gir udødelighet, mens udødeligheten leder til Gud. Alt var bestemt av Gud til å oppbygge mennesket og føre det til fullkommenhet, slik at mennesket en gang i fremtiden til slutt skulle føres frem til modenhet ved slike privilegier som det å se og forstå Gud. Ireneus av Lyon. Sjelens apotek Hvilken del av Skriften du enn velger, så er den inspirert av Gud. Den Hellige Ånd har komponert Skriften slik at vi i den, som i et apotek åpent for alle sjeler, kan finne nettopp den medisinen som er egnet for vår spesielle plage. Derfor er profetienes undervisning en ting og de historiske bøkene en annen. Loven har en betydning og de råd vi får i Ordspråkene igjen en annen. Men Salmenes bok inneholder alt det nyttige som er å finne i de andre bøkene til sammen. Den forutsier framtiden, den ser tilbake på det som har vert, den veileder i livet, den gir råd om kva vi skal gjøre. Den er faktisk et skattkammer der all tenkelig undervisning er samlet på en slik måte at mennesker kan finne helbredelse for nettopp sine tilfeller. Den leger sjelens sår og skjenker sinne lettelser. Den helbreder sykdom og bevarer sjelens helse. Hver salme gir fred, lindrer indre spenninger, stiller de vanskelige tankers frådende bølger, mildner vreden, korrigerer og hindrer utsvevelser. Hver salme bevarer vennskap og forsoner dem som er splittet. For hvem kan vel synge lovsanger ved en annens side og samtidig se på ham som en fiende? Hver salme forutser nattens angst og skjenker hvile etter dagens strev. Den gir spebarn ly, de unge skjønnhet, de aldrende trøst og kvinnene pryd. Hver salme er menighetens trøst. Basilius av Cæsarea.
www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan sendes til: post(a)haugianeren.net