Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Description: logo

NR. 4

Juli/August 2019

76. ÅRG.

Å vinne venner ved den urettferdige mammon

Evangeliet på 9. søndag etter Trefoldighet.

Luk. 16, 1 – 9.

                 

Men han sa også til sine disipler: Det var et rikt menneske som hadde en husholder, og han ble omtalt for ham som en der ødte hans gods. Og han kalte ham og sa til ham: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør regnskap for din husholdning! For du kan ikke lenger forestå huset. Men husholderen sa ved seg selv: Hva skal jeg gjøre siden min herre tar husholdningen fra meg? Jeg makter ikke å grave, jeg skammer meg ved å tigge. Jeg vet hva jeg vil gjøre, for at de skal ta imot meg i sine hus når jeg blir avsatt fra husholdningen. Og han kalte til seg én for én av sin herres skyldnere, og sa til den første: Hvor meget er du min herre skyldig? Men han sa: Hundre fat olje. Og han sa til ham: Her har du ditt brev, og vær snar og sett deg, skriv femti! Deretter sa han til en annen: Men du, hvor meget er du skyldig? Men han sa: Hundre mål hvete. Og han sa til ham: Ta ditt brev og skriv åtti! Og herren roste den urettferdige husholder fordi han handlet klokt; for denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn. Og jeg sier eder: Gjør eder venner ved den urettferdige mammon, for at, når I farer herfra, de skal ta imot eder i de evige boliger.

Les mer her.

Boten

Del 2.

Av Matheus Holte

 

Vesenet i den sanne bot er anger og tro. Og disse to egenskaper virker Guds Ånd ved Ordet både i den store omvendelse, i overgangen fra mørket til lyset, fra Satans makt til Gud, og i den daglige omvendelse hele livet ut. Derfor kan vi med rette si: at Boten (Omvendelsen) er en daglig døds og livsprosess, som den hellige dåp så klart symboliserer: «Den betyr at det gamle menneske i oss skal drukne - ved daglig anger og bot og dø med alle synder og onde lyster, og at derimot det nye menneske skal daglig mere og mere fremkomme og oppstå som rettferdig og rent av all synd, States skal leve med Gud» (Sitat fra M. Luthers lille katekismus).

 Les mer her


Haugianismens tid, 1796 – 1850.

Fra Heggtveits Kirkehistorie. Del 29.

 

Om dette ektepar skriver en forfatter følgende: «Gårdbruker Ole Aaserud og hans hustru stod i stor anseelse blant de vakte, og deres hus var et hjem for legpredikanter og sentrum for den åndelige livsrørelse innen kretsen. Han var ikke svært begavet som legpredikant. Hans tale innskrenket seg især til bønn og formaning.

Les mer her

«Du skal ikke stjele»

Av Dr. Michael L. Brown

Fra bladet Israels Røst.

I mer enn 1500 år har store deler av menigheten opplevd en identitetskrise. Når det gjelder jødiske troende, som er blitt akseptert som jøder av resten av Legemet, har presset kommet utenfra. Andre jøder har sagt til dem at de ikke lenger var jøder. Deres ikketroende familier har holdt begravelser for dem og kalt dem meshummadim, «frafalne» (bokstavelig talt «ødelagte»).

Les mer her


Hans Nielsen Hauges reiser, viktige hendelser

Og tildragelser – Religionspartier.

Fortsettelse av tredje del.

 

Av dette og det som tidligere er sagt, er det klart nok at den sanne tro er hovedsaken i kristendommens liv, dette vet mange mye å tale og skrive om, at vi blir salige alene ved troen, som fatter Kristus uten Lovens gjerninger, hvilket er svært sant. Men likeså sant er det at tro uten kjærlighet og gode gjerninger er intet, 1 Kor.13, men død hos seg selv, Jak.2, 17.

Les mer her


Evangeliet på 10. søndag etter trefoldighet.

Fra Hans Nielsen Hauges Postille.

Luk. 19, 41 – 48.

 

            Og da han kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: Om du dog også visste på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne. Derfor skal de dager komme over deg da dine fiender skal kaste en voll opp omkring deg og inneslutte deg og trenge deg fra alle kanter, og jevne deg med jorden, og dine barn i deg, og ikke la sten (være tilbake) på sten i deg, fordi du ikke kjente din besøkelsestid.

Les mer her

 

Brev til Tollef Aaraas, 17.11.1918.

Sagastrand, Fitjar, 17.11.1918.

 

Elskede venner, Tollef og Tora Aaraas!

Guds fred tilønskes Eder!

 

Da vi så ofte tenker på Eder, og husker på Eder og liksom spør oss selv hvorfor mon disse våre venner nå har det, og hvor mon de lever! Og da kjenner vi en lengsel etter at, gid vi visste noe om Eders tilstand, på samme tid som vi finner det nødvendig å meddele Eder noe om tilstanden med oss og blant oss få venner her på dette sted. Som overalt i verden, så også her har Herren besøkt oss både ved sykdom og død og har denne alvorlige Botspredikant preket for oss, at vi måtte beskikke vårt hus, og berede oss til døden. Den såkalte spanskesyke som man har funnet på å kalle den, men jeg for min del holder den for en fra Herren vår Gud tilsendt pest, som Herren har sendt oss til straff og ødeleggelse for vår uskjønnsomhet og utakknemlighet da vi hadde de gode dager hvor vi alle hadde det godt i overflod både mat og vellevnet, derfor har vi nå måttet tåle dyrtid og annet beske middel besøkt oss med pestsykdom og død, om vi da heller ikke skulle ville omvende oss.

Her i Fitjar og nærmest omliggende bygder har vært og er fremdeles mye sykdom og død i flere hus, mange steder har hele familier lagt hjelpeløse og i samme er døde gjerne 3 – 4 stk. Hos oss har Thorvald og Cecilia begge vært angrepne av sykdommen, men er, Gud være lovet, atter blitt bra. Jeg og Hanna har ennå gått fri, men har det liksom i vente. Hos våre venner, Lars Kleppe og Olai Kalve, har omtrent hele familien vært sterkt angrepet og hos disse er Lars Kleppes eldste sønn Halvor død, samt Olai Kalve, Johanna Kalves mann død den 6. denne måned. Han og Halvor Kleppe ble på en og samme dag, den 12. denne måned, begravet i en og samme grav. Det er sårt for oss å ha måtte skilles fra denne vår venn, Olai Kalve, men midt i sorgen får vi ha et lite håp at han kanskje fikk vandre hjem til Herren, og da burde vi vell være glade for da har han det meget bedre enn oss som ennå befinner oss på vandringen og daglig er i fare, stakkers Johanna tenk på henne, og send henne noen oppmuntrende ord, om I formår det.

De får unnskylde at jeg i dag ikke formår å skrive mer. Men må be Eder I elskelige at De vil tenke på oss i Eders bønner, at vi når budskapet kommer til oss at vi også skal dø, vi da måtte få dø i Jesu tro, med god forstand.

Så være De begge til like med sønnen Halvor, hilset på det hjerteligste fra Hanna og meg Eders ringe medvandrer

                  Hans Dahle.

PS.

Knudt Stensland, Ole & Lars Hammersland samt Anders Kalve, Lars Stenevik, Engelbrikt Melingen som var her i begravelsen, har bedt meg hilse Eder på det hjerteligste. Helga Sørfonden ber meg så ofte at når vi skriver må vi hilse Eder.  DS

www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned.

E-post til redaktør kan sendes til: post(a)haugianeren.net