NR. 4 |
Juli/August 2019 |
76. ÅRG. |
|
Å vinne
venner ved den urettferdige mammon Evangeliet på 9. søndag etter
Trefoldighet. Luk. 16, 1 – 9.
Men han sa også til sine disipler: Det
var et rikt menneske som hadde en husholder, og han ble omtalt for ham som en
der ødte hans gods. Og han kalte ham og sa til ham: Hva er dette jeg hører om
deg? Gjør regnskap for din husholdning! For du kan ikke lenger forestå huset.
Men husholderen sa ved seg selv: Hva skal jeg gjøre siden min herre tar
husholdningen fra meg? Jeg makter ikke å grave, jeg skammer meg ved å tigge.
Jeg vet hva jeg vil gjøre, for at de skal ta imot meg i sine hus når jeg blir
avsatt fra husholdningen. Og han kalte til seg én for én av sin herres
skyldnere, og sa til den første: Hvor meget er du min herre skyldig? Men han
sa: Hundre fat olje. Og han sa til ham: Her har du ditt brev, og vær snar og
sett deg, skriv femti! Deretter sa han til en annen: Men du, hvor meget er du
skyldig? Men han sa: Hundre mål hvete. Og han sa til ham: Ta ditt brev og
skriv åtti! Og herren roste den urettferdige husholder fordi han handlet
klokt; for denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn.
Og jeg sier eder: Gjør eder venner ved den urettferdige mammon, for at, når I
farer herfra, de skal ta imot eder i de evige boliger. |
|||
Boten Del 2. Av Matheus Holte Vesenet
i den sanne bot er anger og tro. Og disse to egenskaper virker Guds Ånd ved
Ordet både i den store omvendelse, i overgangen fra mørket til lyset, fra
Satans makt til Gud, og i den daglige omvendelse hele livet ut. Derfor kan vi
med rette si: at Boten (Omvendelsen) er en daglig døds og livsprosess, som
den hellige dåp så klart symboliserer: «Den betyr at det gamle menneske i
oss skal drukne - ved daglig anger og bot og dø med alle synder og onde
lyster, og at derimot det nye menneske skal daglig mere og mere fremkomme og
oppstå som rettferdig og rent av all synd, States skal leve med Gud»
(Sitat fra M. Luthers lille katekismus). Haugianismens
tid, 1796 – 1850. Fra
Heggtveits Kirkehistorie. Del 29. Om
dette ektepar skriver en forfatter følgende: «Gårdbruker Ole Aaserud og hans
hustru stod i stor anseelse blant de vakte, og deres hus var et hjem for
legpredikanter og sentrum for den åndelige livsrørelse innen kretsen. Han var
ikke svært begavet som legpredikant. Hans tale innskrenket seg især til bønn
og formaning. |
«Du
skal ikke stjele» Av Dr. Michael L. Brown Fra bladet Israels Røst. I mer enn 1500 år har store deler av menigheten opplevd en
identitetskrise. Når det gjelder jødiske troende, som er blitt akseptert som
jøder av resten av Legemet, har presset kommet utenfra. Andre jøder har sagt
til dem at de ikke lenger var jøder. Deres ikketroende familier har holdt
begravelser for dem og kalt dem meshummadim, «frafalne» (bokstavelig talt «ødelagte»). Hans
Nielsen Hauges reiser, viktige hendelser Og
tildragelser – Religionspartier. Fortsettelse
av tredje del. Av dette og det som tidligere er sagt, er det klart
nok at den sanne tro er hovedsaken i kristendommens liv, dette vet mange mye
å tale og skrive om, at vi blir salige alene ved troen, som fatter Kristus
uten Lovens gjerninger, hvilket er svært sant. Men likeså sant er det at tro
uten kjærlighet og gode gjerninger er intet, 1 Kor.13, men død hos seg selv,
Jak.2, 17. Evangeliet
på 10. søndag etter trefoldighet. Fra
Hans Nielsen Hauges Postille. Luk. 19, 41 – 48. Og da han kom nærmere og så
byen, gråt han over den og sa: Om du dog også visste på denne din dag, hva
som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne. Derfor skal de
dager komme over deg da dine fiender skal kaste en voll opp omkring deg og
inneslutte deg og trenge deg fra alle kanter, og jevne deg med jorden, og
dine barn i deg, og ikke la sten (være tilbake) på sten i deg, fordi du ikke
kjente din besøkelsestid. |
||
Brev
til Tollef Aaraas, 17.11.1918. Sagastrand, Fitjar, 17.11.1918. Elskede venner, Tollef og Tora Aaraas! Guds fred tilønskes Eder! Da vi så ofte tenker på
Eder, og husker på Eder og liksom spør oss selv hvorfor mon disse våre venner
nå har det, og hvor mon de lever! Og da kjenner vi en lengsel etter at, gid
vi visste noe om Eders tilstand, på samme tid som vi finner det nødvendig å
meddele Eder noe om tilstanden med oss og blant oss få venner her på dette
sted. Som overalt i verden, så også her har Herren besøkt oss både ved sykdom
og død og har denne alvorlige Botspredikant preket for oss, at vi måtte
beskikke vårt hus, og berede oss til døden. Den såkalte spanskesyke som man
har funnet på å kalle den, men jeg for min del holder den for en fra Herren vår
Gud tilsendt pest, som Herren har sendt oss til straff og ødeleggelse for vår
uskjønnsomhet og utakknemlighet da vi hadde de gode dager hvor vi alle hadde
det godt i overflod både mat og vellevnet, derfor har vi nå måttet tåle dyrtid
og annet beske middel besøkt oss med pestsykdom og død, om vi da heller ikke
skulle ville omvende oss. Her i Fitjar og nærmest
omliggende bygder har vært og er fremdeles mye sykdom og død i flere hus,
mange steder har hele familier lagt hjelpeløse og i samme er døde gjerne 3 –
4 stk. Hos oss har Thorvald og Cecilia begge vært angrepne av sykdommen, men
er, Gud være lovet, atter blitt bra. Jeg og Hanna har ennå gått fri, men har
det liksom i vente. Hos våre venner, Lars Kleppe og Olai Kalve, har omtrent
hele familien vært sterkt angrepet og hos disse er Lars Kleppes eldste sønn
Halvor død, samt Olai Kalve, Johanna Kalves mann død den 6. denne måned. Han
og Halvor Kleppe ble på en og samme dag, den 12. denne måned, begravet i en
og samme grav. Det er sårt for oss å ha måtte skilles fra denne vår venn,
Olai Kalve, men midt i sorgen får vi ha et lite håp at han kanskje fikk vandre
hjem til Herren, og da burde vi vell være glade for da har han det meget
bedre enn oss som ennå befinner oss på vandringen og daglig er i fare,
stakkers Johanna tenk på henne, og send henne noen oppmuntrende ord, om I
formår det. De får unnskylde at jeg i
dag ikke formår å skrive mer. Men må be Eder I elskelige at De vil tenke på
oss i Eders bønner, at vi når budskapet kommer til oss at vi også skal dø, vi
da måtte få dø i Jesu tro, med god forstand. Så være De begge til like
med sønnen Halvor, hilset på det hjerteligste fra Hanna og meg Eders ringe
medvandrer Hans Dahle. PS. Knudt Stensland, Ole &
Lars Hammersland samt Anders Kalve, Lars Stenevik, Engelbrikt Melingen som
var her i begravelsen, har bedt meg hilse Eder på det hjerteligste. Helga
Sørfonden ber meg så ofte at når vi skriver må vi hilse Eder. DS |
|||
www.haugianeren.net er den elektroniske
utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan sendes til: post(a)haugianeren.net |
|||