NR. 4	JULI/AUGUST 2021		78. ÅRG.
Evangeliet på 13. søndag etter trefoldighet Fra Hans Nielsen Hauges Postille Luk. 10, 23 – 37. Og han vendte seg særlig til sine disipler og sa: Salige er de øyne som ser det I ser; for jeg sier eder: Mange profeter og konger ville se det I ser, og har ikke fått se det, og høre det I hører, og har ikke fått høre det. Og se, en lovkyndig sto opp og fristet ham og sa: Mester, hva skal jeg gjøre for at jeg kan arve evig liv? Men han sa til ham: Hva er skrevet i loven? Hvorledes leser du? Men han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din styrke og av hele ditt sinn; og din neste som deg selv. Da sa han til ham: Du svarte rett, gjør det, så skal du leve. Men han ville gjøre seg selv rettferdig og sa til Jesus: Hvem er da min neste? Men Jesus svarte og sa: Et menneske gikk ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt blant røvere, som både tok klærne av ham og slo ham og gikk bort og lot ham ligge halvdød. Men det hendte at en prest dro samme vei ned, og han så ham og gikk forbi. Likeså en levitt som kom til stedet; han så ham, men gikk forbi. Men en samaritan som var på reise, kom til ham; og da han så ham, ynktes han inderlig, og han gikk bort til ham, forbandt hans sår og helte olje og vin i dem, og løftet ham opp på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleide ham. Og den neste morgen da han reiste bort, tok han to penninger frem og ga verten og sa til ham: Plei ham! Og dersom du bruker noe mer, vil jeg betale deg det når jeg kommer igjen. Hvem av disse tre tykkes deg å være hans neste som var falt blant røvere? Men han sa: Den som gjorde barmhjertighet imot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså! Les mer her.
Litt om vårt arbeid for Jødenes frelse Fra Den kristelige Lægmand 1918. A.H. Gjerve. Herr Redaktør! Tør jeg be deg om plass i Deres ærede blad for en kort beretning om vårt arbeide for Jødenes frelse, da jeg vet, at de kjære Israels venner hist og her i landet ønsker å få litt nærmere beskjed. Først vil jeg med inderlig takk til Gud si, at Han har styrket min helse forunderlig, langt over forventning, og gitt meg nåde til å arbeide fra morgen tidlig til langt på natt. Les mer her Haugianismens tid, 1796 – 1850 Fra Heggtveits Kirkehistorie. Del 41. Vi fortsetter her Lars Voss sitt vitnesbyrd (Lars Voss er for øvrig et kjent navn på min kones mor side. Red. anm.): «Siden den tid har jeg vandret enfoldig, bekjent Guds hellige navn blant mine medmennesker, med hensyn på dette så her jeg reist gjennom Norge tre a fire ganger, besøkt hver by og de fleste prestegjeld, især i det Søndenfjeldske, så Kristi kjærlighet, som var antent i min sjel og hjerte, har bredd seg ut derfra -- med drivende ønske om alles frelse. Les mer her		En liten bemerkning til noen vers i den 91. Salme Fra Den kristelige Lægmand. «Fordi han har lyst til meg, (sier Herren), så vil jeg utfri ham, for han kjenner mitt navn. Han skal kalle på meg, og jeg vil bønnhøre ham, jeg er hos ham i nød; jeg vil fri ham og herliggjøre ham. Med et langt liv vil jeg mette ham og la ham skue min salighet.» Les mer her Hovmod er en trolldomssynd Lars linderots fortale til Evangeliet på Ellevte søndag etter trefoldighet Gud står de hofferdige imot, men de ydmyke gir han nåde. Blant de lærdommer som apostelen Peter gav Jesu religions bekjennere under sin apostoliske sendelse, var også den at de skulle være ydmyke og føyelige og ikke på grunn av den store kunnskap de hadde fått om Gud og Hans Ord, tilrane seg anseelse eller fortrinn for deres medbrødre som ennå levde i deres forrige tro og lære. Les mer her
Å hate det onde Jeg hater det som overtredere gjør, det skal ikke henge ved meg. Sal. 101, 3. Luthers Skrifter del 6, Jena, over denne salme. For Guds skyld å hate og avsette slike kløktige, sinnrike og nyttige menneske, som kunne gjøre så mye godt i hjemmet og i staten og ved det ha vunnet så stort krav på enkeltmanns og det offentliges erkjentlighet (takknemlighet), - å hate og skille seg ved dem, fordi de er noen onde og ugudelige skjelmer, til dette hører noe mer enn å kunne ete drikke og sove. For det ser jo ut som om et hus og rike måtte styrte aldeles sammen, hvis der ikke var slike folk til. Derfor må den Fyrste eller husbond være en sann helt og undergjerningsmann i Gud, som skal våge å hate og avskjedige en slik nyttig tjener, sette rike eller hus på spill, stole fast på Gud og si: Nå vel, før jeg vil tåle Guds fiende i rike eller huset, før vil jeg la allting gå til grunne og trøste meg ved at Han, som har gitt meg dette riket eller dette hus, også kan gi meg et annet og mer til, om Han finner det for godt. «Den «katolske» Hauge» Kommentar ti Prof. B. T. Oftestads artikkel om Hauge. Jeg viser til Oftestas artikkel i Dagen 30/3 med tittel: Den «katolske» Hauge. Der det ble stilt spørsmål om Indremisjonen var haugiansk og om Hauge var evangelisk-luthersk og om det er evangelisk-lutherske kjernesannheter hos Hauge, er det klar lære om Rettferdiggjørelsen hos Hauge. Mystisk tradisjon hos Hauge? Hauge levde ikke i noen kirke? Indremisjonen får svare for seg, de eksisterte ikke på Hauge sin tid og da de oppstod så var de nyevangelistisk, og de hadde ikke noe med Haugianismen å gjøre. Var Hauge evangelisk-luthersk? Ja i lik grad som Luther var det. Hauge refererte til «Barnelærdommen» i alle aktuelle sammenhenger og det ser vi også i hans prekener og bøker. Med, Barnelærdommen mente han Sannhet til gudfryktighet og Luthers Lille katekisme. Disse kunne han utenat og hadde dem alltid med seg i bagasjen. Ellers leste han Bibelen fremfor alt og Luthers Postille og skrifter, Johan Arndts Postille og Den sanne Kristendom, Müllers Postille og Nåde og Sannhet, men alt dette står opptegnet i Bangs biografi om Hauge på side 3. Når Hauge lærte ut fra Bibelen og disse skrifter som her er regnet opp så skulle det vel borge for at det også var evangelisk-luthersk, han brukte rett nok sjelden like sterke uttrykk som Luther. Jeg har skrevet om hele Hauges Postille til vanlig skrift og språk og jeg har ikke oppdaget noe u-evangelisk eller u-luthersk i den. Rettferdiggjørelsen er et sentralt punkt, for han visste ut fra Bibelen og det Luther lærte om troen på side 6 og 7 i fortalen til Romerbrevet og som Pontoppidan har med noe av under Sp. 494: Hva sier Luther om den sanne tro? Svar: Troen er en levende, urokkelig tillit til Guds nåde. Den er en guddommelig gjerning i oss, som forvandler oss og føder oss på ny. Døder den gamle Adam, gjør oss til helt andre mennesker av hjerte, mot, sinn og alle krefter og bringer den Hellige Ånd med seg. Å, hvilken levende, kraftig, mektig og virksom ting troen er! Ellers vil jeg henvise til Matheus Holte sine bøker Rettferdiggjørelsen og Billig tro frelser ingen. Pastor Storjohan skriver også om dette i sin bok Nyevangelismen og Erik O. Mørstad skriver om dette i boken Elling Eielsen og DELK i Amerika. Les ellers side 187 – 190 hos Heggtveit om Haugianismens tid der Hauge hjelper Samson Traae til en sann omvendelse og rettferdiggjørelse. Det du skriver om mystikk, tar jeg og Hauge og alle haugianere skarp avstand fra. Jesus sier: Jeg er veien og sannheten og livet; det kommer ingen til Faderen uten ved meg! Joh. 14, 6. Det er ingen mystikk i dette! Vi forstår ikke alt i Guds Ord og Luther tok av seg hatten når det var noe han ikke forstod, og gikk forbi.. Hauge sier: Om det er noe du ikke forstår i Guds Ord så skal du la Jesu ord gå foran. Trygve E. Gjerde Fornuften kan ikke utforske Skriften Herrens vitnesbyrd er trofast, det gjør den vankundige vis. Sal. 19, 8. Luthers Huspostill del 2, over Evangeliet på 2. Påskedag. Den hellige Skrift er ikke en bok som er utsprunget av fornuften og menneskelig visdom. Lovkyndighet og dikterkunst har sitt utspring fra fornuften og kunne igjen fattes og forståes av og med fornuften. Moses og profetenes lære derimot stammer ikke fra fornuft og menneskevisdom. Den som derfor søker å begripe Moses og profetene med fornuften og å måle og beregne Skriften slik at den stemmer overens med fornuften, han kommer aldeles bort fra den. For Moses og profetene er slike lærere, som gjør vise og kloke til dårer og stikker øynene ut på fornuften, såfremt man skal kunne forstå dem og tro på dem. Hvis ikke blir de en til fristelse og fall, eller oppegger en til å stride mot dem. Derfor er og blir det nå engang slik: Den som vil fatte og forstå Skriften, han må bli en dåre. Den som her vil være klok og med fornuften avgjøre, hvorledes dette eller hint kan rime og skikke seg, med ham er der ikke noe råd! Han er og blir en udugelig disippel. Et forvendt hjerte Et forvendt hjerte skal vike fra meg; jeg vil ikke kjenne den ende. Sal. 101, 4. Luthers Skrifter samme sted. Å, hvilket deilig og yndig Rike må ikke Davids Rike ha været! Hvor Guds Ord først hadde fått en gudfryktig og rettsindig Konge til forkynner, hvor smukt måtte ikke alt der stå og grønnes og blomstre av visdom og dyd! Hvor Kongen går i spissen og legger hånd på verket, der må det ganske visst lykkes. Hver som nå kan, han søker etter og gjør sitt beste, så vidt han av Guds nåde formår! Han vil visstnok ikke kunne måle seg med David. David har uten tvil overgått alle andre Konger og Fyrster. Men enhver kan likevel i det minste vokte seg for å høre til den flokk, som de morderiske Konger eller Fyrster eller, som David kaller dem i Sal. 2, Guds og Hans Salvedes fiender befinner seg. Hans Nielsen Hauges skrifter Er det noen av Haugianerens lesere som har, eller vet om noen som har disse 9 bind og ønsker å selle dem eller gi dem bort? Det er flere som har spurt etter disse bøker, ring meg på mobil 93030803 og du kan få adressen og tlf. til vedkommende. T. E. Gjerde.
www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan sendes til: post(a)haugianeren.net