NR.
2 |
MARS/APRIL 2022 |
79. ÅRG. |
|
Jesu
seierrike oppstandelse Evangeliet
på 1. påskedag. Mark. 16, 1 – 7. Og
da sabbaten var til ende, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og
Salome velluktende urter for å gå og salve ham. Og meget tidlig på den første
dag i uken kom de til graven, da solen gikk opp. Og de sa til hverandre: Hvem
skal velte stenen fra døren til graven for oss? Og da de så opp, ble de var
at stenen var veltet bort; for den var meget stor. Og de gikk inn i graven og
så en ung mann sitte på den høyre side, kledd i en hvit, sid kledning; og de
ble forferdet. Men han sa til dem: Forferdes ikke! I leter etter Jesus fra
Nasaret, han som ble korsfestet. Han er oppstanden, han er ikke her; se, der
er stedet hvor de la ham! Men gå bort og si til hans disipler og til Peter at
han går foran eder til Galilea; der skal I se ham, slik som han har sagt eder. |
|||
Haugianismens tid, 1796 – 1850 Fra Heggtveits Kirkehistorie, del 45. År
1801 ryktedes det, at Hans Nielsen Hauge var kommen til gården Haftorn, 4 mil
fra oss. Jeg gjorde meg straks ferdig til å reise. Dette fikk jeg og siden
bestandig tillatelse til av mine foreldre. Men underveis møtte jeg en
anstøtsstein: Da jeg var kommet til det nevnte sted en kvart mil nær, traff
jeg en offiser, som kjente meg meget vel. Han spurte straks, hvor jeg ville
hvor jeg hen. Jeg sa at jeg aktet med å reise til Haftorn for å tale med
Hauge. Brev
fra Otto Hodnefjell Mosterøy 6/4 - 1980. Del 1. Kjære
Erik Haualand! Jeg skal prøve å svare på
ditt brev av 26/2 - 80 som du hadde sendt til Viktor Meyer. Han sendte ditt
brev til meg den 13/3 med spørsmål om jeg kunne svare. Jeg skulle ha svart
tidligere, men da vi har vært opptatt med ny-dyrkning, så har vi hatt det
travelt og lite tid for brevskrivning. Det
er nok få her omkring som kan svare på disse ting du gjerne vil ha rede på.
For så vidt er jeg den rette i første omgang. Vi med vår familie har levet
midt oppe i disse begivenheter, men nå er det historie og ukjent for de
fleste. |
Epistelen på første søndag etter påske. Fra Hans Nielsen Hauges Postille. 1 Joh. 5, 4 – 12. For
alt det som er født av Gud, overvinner verden; og dette er den seier som har
overvunnet verden: vår tro. Hvem er den som overvinner verden, uten den som
tror at Jesus er Guds Sønn? Han er den som kom med vann og blod, Jesus
Kristus; ikke med vannet alene, men med vannet og blodet, og Ånden er det som
vitner, fordi Ånden er sannheten. For de er tre som vitner i himmelen:
Faderen, Ordet og den Hellige Ånd, og disse tre er ett. Og de er tre som
vitner på jorden: Ånden og vannet og blodet og disse tre er til ett. Tar vi
imot menneskenes vitnesbyrd, da er Guds vitnesbyrd større; for dette er Guds
vitnesbyrd at han har vitnet om sin Sønn. Den som tror på Guds Sønn, har
dette vitnesbyrd i seg selv; den som ikke tror Gud, har gjort ham til en
løgner, fordi han ikke har trodd på det vitnesbyrd som Gud har vitnet om sin
Sønn. Og dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss det evige liv; og dette
liv er i hans Sønn. Den som har Sønnen, har livet; den som ikke har Guds
Sønn, har ikke livet. |
||
Sang av
Lars Hendrik Hammersland Tone: Sørg O kjære Fader
du-------- 1.
Må Jesu
Kristi kjærlighet, inn i mitt hjerte brenne, Jeg vil min Frelser eie fullt, og ingen
annen kjenne. Gud Fader har ut i sin Sønn, den gave
til meg givet, Som
ofret seg så helt for meg, og gav meg del i Livet. 2.
På
korset tre Han stille hang, for meg og alle arme. Og når vi her omvender oss, og på Hans
stier vandre. Skal Nåde stor fra Livets Sol, slik
stille stormer mange, Så
jeg frimodig vandrer frem, og lar meg ikke stoppe. 3.
Så tar
Han oss ut i sin favn, O hvilken Frelser kjære, Så løp da til Han der er fred, og
salighet og glede. Ja, følg hans fotspor å gå frem, i lære
og i livet, Da
får du kjenne gleden stor, og Gud deg forsmak giver. 4.
Og
døden kan ei skade deg, du er da død i tiden, Og døden er den himmelvei, som deg slik
fører siden. Til Gud og alle hellige i himmelkor det
skjønne, Halleluja, Du store Ord, som kjærlighet
belønne. Sang av H. N. Hauge Tone:
Jesus din søte forening å smake. O nådigste Gud og
kjærligste Fader! Mitt hjerte det røres så inderlig, For de mange og dyrebare gaver,
Du av nåde har bevist mot meg; Ja, ei alene for jeg har
annammet Denne lykksalige glede så stor, Livet og lyset, Visdommens
gaver, Vite å gjøre din vilje på jord. Men og for de mange Troende
flere, Der er’ bekreftet’ uti din sannhet, Som ville opplyse Verden
alt mere Om denne glede og salige fred, Som disse nyter, der
lovligen strider, Og trøster oss i den ytterste nød, Da vi med glede tålmodig
lide, Troe et liv, som overvinner all død. Minneord om Mari Hodnefjell Mari Hodnefjell var født
11.04.1929 på garden Holte, Gvarv. Foreldre var Matheus og Helga Holte, hun
var den sjette i rekken av syv barn og nå den eneste gjenlevende. At Mari havnet på Mosterøy
er ikke å undres over. Hennes far var en av lederne og predikantene blant
Hauges Venner som det den gang het. Det var tette og sterke bånd mellom
haugianerne på Vestlandet, Telemark og Østlandet, ja det var en mer brennende
kjærlighet mellom vennene før i tiden enn nå. At disse kjærlighets-bånd også
ble knyttet mellom Otto Hodnefjell og Mari Holte er ikke å undres over og
denne kjærlighet holdt livet ut for dem begge. De fikk 7 barn i deres
ekteskap, En gave fra Gud som de begge hegnet om på den beste måte. Jeg husker noe som hendte på
Norsjø Ungdomssenter. Vi pleide å ha sang og vitnemøte på lørdags kvelden når
vi hadde sommer og høstmøte der. De fire søstrene på Holte pleide ofte å
synge sammen så lenge Gunnhild levde, men når hun var død sang de tre: Anna,
Mari og Ingrid. Plutselig ble Mari dårlig og ville besvime, hun ble hjulpet
ned på en benk på gangen. Vi ble alle oppskaket av det som hendte. Men det
hendte noe merkelig da Mari hadde fått lagt seg på benken, da stemte hun i en
sang om en liten negergutt som ble solgt som slave. Sangen hadde mange vers
og hun sang alle, hun sluttet ikke da legen kom heller. Vi ble alle grepet av
dette og jeg tror at Gud vil vise oss noe med dette. Mari var alltid smilende og
bli, hun hadde et godt
vitnesbyrd både i ord og gjerning. Hun var gjestfri og glad i barn og så dem
som en Guds gave og som de visselig er. På selveste Julaften 2021 fikk hun
hjemlov og kunne legge ned sin vandringsstav i den forvissning at Han som
hadde begynt den gode gjerning i hennes liv skulle selv fullføre den inntil
Jesu Kristi dag, Vi lyser fred over Mari
Hodnefjells minne.
Trygve E. Gjerde Minneord
om Ingrid Lovise Gjerde Ingrid var fødd 17.07.1947.
Hennes foreldre var: Otto og Margrethe Olsen. Hun voks opp på Hauge nord i
Haugesund. Hun møtte han som skulle bli sin ektemann i 54 år, på Haugesund
Bedehus, Trygve Einar Gjerde som da gikk på Maskinist skolen i Haugesund. De to første årene i sitt
ekteskap bodde hun og mannen i leilighet hos sine foreldre da hun hadde
arbeid i Haugesund. 1. juli 1970 flyttet hun sammen med sin ektemann og 10
mnd. gamle sønn inn i nytt hus på Naustbakken i Bømlo kommune. En dag i 1972 stod det en predikant fra Det
Haugianske Vennesamfunn i hennes stue, mannen hennes var nettopp kommet hjem
fra sitt arbeid på Wickmann motorfabrikk. Predikanten som het Matheus Holte,
var ukjent for henne, men ektemannen hadde hilst på han 10 år tidligere.
Matheus hadde mange forskjellige gode bøker med seg og Ingrid kjøpte bøker og
tinget Haugianeren, et blad som Matheus var redaktør for. Så gikk det 12 år til og Matheus stod atter i hennes stue,
nå hadde ektemannen sitt arbeid på sjøen som maskinist, men var hjemme nå.
Gjensynsgleden var stor hos oss alle. Matheus skulle nå overnatte mens han
hadde møter på bedehuset. Matheus fortalte om sin hustru Helga sitt dødsleie
og hennes avskjedssang: Sions Vekter hever røsten. Da hun kom til siste
verse: Ære, være deg, du Høye! – og hun sang siste strofen: Stig Høyt min
sjel! Følg Jesus inn til gledens vell! – De steg stemmen hennes veldig høyt i
toneleiet og hun slumret inn og etter en tid la hun ut på sin siste reis til
sitt hjemland. Dette var et gripende vitnesbyrd for oss alle som hørte på. Matheus inviterte oss alle til Sommermøte på Sagavoll, Gvarv, det
var ja fra oss alle 8. Ingrid satte i gang med en
gang å forberede turen for det var ikke så lenge til. Vi ante ikke da att
dette skulle helt forandre våre liv, ja selve fremtiden! Møte med Haugianerne ble noe helt nytt for Ingrid ja for
oss alle. Vi ble mottatt med en slik kjærlighet og vennlighet som var helt
uvandt for oss alle. Da vi om søndagen skulle pakke i bilen etter siste møte
og reise hjem, brast Ingrid i gråt og sa: «Jeg vil ikke reise hjem jeg vil
være her, for her er det godt å være». Mens vi så diskuterte hva vi skulle
gjøre så banket det på døren og inn kommer Anna Holte. Hun spør: «Har dere
lyst til å stoppe på Holteberg (der Matheus og døtrene hans budde) et par
dager, dere kan bo i leiligheten i kjelleren for ingen bruker den». Gjett
om det var ei som ble glad, og det var Ingrid! Ja vi ble alle glade og
det første møte med Haugianerne festet seg i våre hjerter. Ingrid var en uvurderlig hjelp
for meg da Matheus i 1990 spurte om jeg ville overta som redaktør for
Haugianeren fra 1991 av. Jeg svarte at jeg har dysleksi og føler meg
uskikket, men jeg har en kone som er flink med rettskriving, sier hun ja så
sier jeg ja. Jeg tror da at det vil gå bra med Guds hjelp. Ingrid og jeg
gjorde dette i lag frem til hun fikk Alzheimer 2011. Det ble nå en vanskelig
tid for henne, men også for meg. Gud må føre sine barn gjennom kors og
trengsel for å redde dem for Himmelen. Ingrid fikk fast plass på sykehjemmet 12. april 2015. Hun var
et levende vitnesbyrd om Jesus så lenge hun kunne gå med rullatoren sin, for
hun hadde Bibel og salmebok liggende på den når hun gikk ut i stuen.
Pontoppidans forklaring, Sannhet til Gudfryktighet hadde hun også og hun lånte
dem gjerne bort. Men livskreftene svant fort og de siste 3 årene var hun i
rullestol. Hun mistet taleevnen det siste halve året, men sang gjorde hun. 18. februar kl. 0155 slo hennes ømme hjerte sitt siste slag
og hennes ansikt ble preget av en velsignet fred. Hun ble begravet fra Moster
kirke 1. Mars. Hun var for meg en kjær og velsignet gave fra Herren. Vi lyser
fred over Ingrids minne.
Trygve Einar Gjerde Sang av H. N. Hauge Tone:
Jesus din søte forening å smake. Vi lover og takker deg,
Fader kjære! For din elskelige Sønn Jesus Krist, Så og Den Hellige Ånds
trøst, Som oss lærer, Og stadfester dine vitnesbyrd visst, Som vi uti våre hjerter
erfarer, Om dine sannheter, dem vi nå tror, Hvilket vi vil for alle
åpenbare, At de, ditt Ord holde, vil du hos bo. |
|||
www.haugianeren.net er den elektroniske
utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan sendes til: post(a)haugianeren.net |
|||