NR. 2	MARS/APRIL 2022		79. ÅRG.
Jesu seierrike oppstandelse Evangeliet på 1. påskedag. Mark. 16, 1 – 7. Og da sabbaten var til ende, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende urter for å gå og salve ham. Og meget tidlig på den første dag i uken kom de til graven, da solen gikk opp. Og de sa til hverandre: Hvem skal velte stenen fra døren til graven for oss? Og da de så opp, ble de var at stenen var veltet bort; for den var meget stor. Og de gikk inn i graven og så en ung mann sitte på den høyre side, kledd i en hvit, sid kledning; og de ble forferdet. Men han sa til dem: Forferdes ikke! I leter etter Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet. Han er oppstanden, han er ikke her; se, der er stedet hvor de la ham! Men gå bort og si til hans disipler og til Peter at han går foran eder til Galilea; der skal I se ham, slik som han har sagt eder. Les mer her.
Haugianismens tid, 1796 – 1850 Fra Heggtveits Kirkehistorie, del 45. År 1801 ryktedes det, at Hans Nielsen Hauge var kommen til gården Haftorn, 4 mil fra oss. Jeg gjorde meg straks ferdig til å reise. Dette fikk jeg og siden bestandig tillatelse til av mine foreldre. Men underveis møtte jeg en anstøtsstein: Da jeg var kommet til det nevnte sted en kvart mil nær, traff jeg en offiser, som kjente meg meget vel. Han spurte straks, hvor jeg ville hvor jeg hen. Jeg sa at jeg aktet med å reise til Haftorn for å tale med Hauge. Les mer her Brev fra Otto Hodnefjell Mosterøy 6/4 - 1980. Del 1. Kjære Erik Haualand! Jeg skal prøve å svare på ditt brev av 26/2 - 80 som du hadde sendt til Viktor Meyer. Han sendte ditt brev til meg den 13/3 med spørsmål om jeg kunne svare. Jeg skulle ha svart tidligere, men da vi har vært opptatt med ny-dyrkning, så har vi hatt det travelt og lite tid for brevskrivning. Det er nok få her omkring som kan svare på disse ting du gjerne vil ha rede på. For så vidt er jeg den rette i første omgang. Vi med vår familie har levet midt oppe i disse begivenheter, men nå er det historie og ukjent for de fleste. Les mer her		Epistelen på første søndag etter påske. Fra Hans Nielsen Hauges Postille. 1 Joh. 5, 4 – 12. For alt det som er født av Gud, overvinner verden; og dette er den seier som har overvunnet verden: vår tro. Hvem er den som overvinner verden, uten den som tror at Jesus er Guds Sønn? Han er den som kom med vann og blod, Jesus Kristus; ikke med vannet alene, men med vannet og blodet, og Ånden er det som vitner, fordi Ånden er sannheten. For de er tre som vitner i himmelen: Faderen, Ordet og den Hellige Ånd, og disse tre er ett. Og de er tre som vitner på jorden: Ånden og vannet og blodet og disse tre er til ett. Tar vi imot menneskenes vitnesbyrd, da er Guds vitnesbyrd større; for dette er Guds vitnesbyrd at han har vitnet om sin Sønn. Den som tror på Guds Sønn, har dette vitnesbyrd i seg selv; den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, fordi han ikke har trodd på det vitnesbyrd som Gud har vitnet om sin Sønn. Og dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss det evige liv; og dette liv er i hans Sønn. Den som har Sønnen, har livet; den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. Les mer her
Sang av Lars Hendrik Hammersland Tone: Sørg O kjære Fader du-------- 1. Må Jesu Kristi kjærlighet, inn i mitt hjerte brenne, Jeg vil min Frelser eie fullt, og ingen annen kjenne. Gud Fader har ut i sin Sønn, den gave til meg givet, Som ofret seg så helt for meg, og gav meg del i Livet. 2. På korset tre Han stille hang, for meg og alle arme. Og når vi her omvender oss, og på Hans stier vandre. Skal Nåde stor fra Livets Sol, slik stille stormer mange, Så jeg frimodig vandrer frem, og lar meg ikke stoppe. 3. Så tar Han oss ut i sin favn, O hvilken Frelser kjære, Så løp da til Han der er fred, og salighet og glede. Ja, følg hans fotspor å gå frem, i lære og i livet, Da får du kjenne gleden stor, og Gud deg forsmak giver. 4. Og døden kan ei skade deg, du er da død i tiden, Og døden er den himmelvei, som deg slik fører siden. Til Gud og alle hellige i himmelkor det skjønne, Halleluja, Du store Ord, som kjærlighet belønne. Sang av H. N. Hauge Tone: Jesus din søte forening å smake. O nådigste Gud og kjærligste Fader! Mitt hjerte det røres så inderlig, For de mange og dyrebare gaver, Du av nåde har bevist mot meg; Ja, ei alene for jeg har annammet Denne lykksalige glede så stor, Livet og lyset, Visdommens gaver, Vite å gjøre din vilje på jord. Men og for de mange Troende flere, Der er’ bekreftet’ uti din sannhet, Som ville opplyse Verden alt mere Om denne glede og salige fred, Som disse nyter, der lovligen strider, Og trøster oss i den ytterste nød, Da vi med glede tålmodig lide, Troe et liv, som overvinner all død. Minneord om Mari Hodnefjell Mari Hodnefjell var født 11.04.1929 på garden Holte, Gvarv. Foreldre var Matheus og Helga Holte, hun var den sjette i rekken av syv barn og nå den eneste gjenlevende. At Mari havnet på Mosterøy er ikke å undres over. Hennes far var en av lederne og predikantene blant Hauges Venner som det den gang het. Det var tette og sterke bånd mellom haugianerne på Vestlandet, Telemark og Østlandet, ja det var en mer brennende kjærlighet mellom vennene før i tiden enn nå. At disse kjærlighets-bånd også ble knyttet mellom Otto Hodnefjell og Mari Holte er ikke å undres over og denne kjærlighet holdt livet ut for dem begge. De fikk 7 barn i deres ekteskap, En gave fra Gud som de begge hegnet om på den beste måte. Jeg husker noe som hendte på Norsjø Ungdomssenter. Vi pleide å ha sang og vitnemøte på lørdags kvelden når vi hadde sommer og høstmøte der. De fire søstrene på Holte pleide ofte å synge sammen så lenge Gunnhild levde, men når hun var død sang de tre: Anna, Mari og Ingrid. Plutselig ble Mari dårlig og ville besvime, hun ble hjulpet ned på en benk på gangen. Vi ble alle oppskaket av det som hendte. Men det hendte noe merkelig da Mari hadde fått lagt seg på benken, da stemte hun i en sang om en liten negergutt som ble solgt som slave. Sangen hadde mange vers og hun sang alle, hun sluttet ikke da legen kom heller. Vi ble alle grepet av dette og jeg tror at Gud vil vise oss noe med dette. Mari var alltid smilende og bli, hun hadde et godt vitnesbyrd både i ord og gjerning. Hun var gjestfri og glad i barn og så dem som en Guds gave og som de visselig er. På selveste Julaften 2021 fikk hun hjemlov og kunne legge ned sin vandringsstav i den forvissning at Han som hadde begynt den gode gjerning i hennes liv skulle selv fullføre den inntil Jesu Kristi dag, Vi lyser fred over Mari Hodnefjells minne. Trygve E. Gjerde Minneord om Ingrid Lovise Gjerde Ingrid var fødd 17.07.1947. Hennes foreldre var: Otto og Margrethe Olsen. Hun voks opp på Hauge nord i Haugesund. Hun møtte han som skulle bli sin ektemann i 54 år, på Haugesund Bedehus, Trygve Einar Gjerde som da gikk på Maskinist skolen i Haugesund. De to første årene i sitt ekteskap bodde hun og mannen i leilighet hos sine foreldre da hun hadde arbeid i Haugesund. 1. juli 1970 flyttet hun sammen med sin ektemann og 10 mnd. gamle sønn inn i nytt hus på Naustbakken i Bømlo kommune. En dag i 1972 stod det en predikant fra Det Haugianske Vennesamfunn i hennes stue, mannen hennes var nettopp kommet hjem fra sitt arbeid på Wickmann motorfabrikk. Predikanten som het Matheus Holte, var ukjent for henne, men ektemannen hadde hilst på han 10 år tidligere. Matheus hadde mange forskjellige gode bøker med seg og Ingrid kjøpte bøker og tinget Haugianeren, et blad som Matheus var redaktør for. Så gikk det 12 år til og Matheus stod atter i hennes stue, nå hadde ektemannen sitt arbeid på sjøen som maskinist, men var hjemme nå. Gjensynsgleden var stor hos oss alle. Matheus skulle nå overnatte mens han hadde møter på bedehuset. Matheus fortalte om sin hustru Helga sitt dødsleie og hennes avskjedssang: Sions Vekter hever røsten. Da hun kom til siste verse: Ære, være deg, du Høye! – og hun sang siste strofen: Stig Høyt min sjel! Følg Jesus inn til gledens vell! – De steg stemmen hennes veldig høyt i toneleiet og hun slumret inn og etter en tid la hun ut på sin siste reis til sitt hjemland. Dette var et gripende vitnesbyrd for oss alle som hørte på. Matheus inviterte oss alle til Sommermøte på Sagavoll, Gvarv, det var ja fra oss alle 8. Ingrid satte i gang med en gang å forberede turen for det var ikke så lenge til. Vi ante ikke da att dette skulle helt forandre våre liv, ja selve fremtiden! Møte med Haugianerne ble noe helt nytt for Ingrid ja for oss alle. Vi ble mottatt med en slik kjærlighet og vennlighet som var helt uvandt for oss alle. Da vi om søndagen skulle pakke i bilen etter siste møte og reise hjem, brast Ingrid i gråt og sa: «Jeg vil ikke reise hjem jeg vil være her, for her er det godt å være». Mens vi så diskuterte hva vi skulle gjøre så banket det på døren og inn kommer Anna Holte. Hun spør: «Har dere lyst til å stoppe på Holteberg (der Matheus og døtrene hans budde) et par dager, dere kan bo i leiligheten i kjelleren for ingen bruker den». Gjett om det var ei som ble glad, og det var Ingrid! Ja vi ble alle glade og det første møte med Haugianerne festet seg i våre hjerter. Ingrid var en uvurderlig hjelp for meg da Matheus i 1990 spurte om jeg ville overta som redaktør for Haugianeren fra 1991 av. Jeg svarte at jeg har dysleksi og føler meg uskikket, men jeg har en kone som er flink med rettskriving, sier hun ja så sier jeg ja. Jeg tror da at det vil gå bra med Guds hjelp. Ingrid og jeg gjorde dette i lag frem til hun fikk Alzheimer 2011. Det ble nå en vanskelig tid for henne, men også for meg. Gud må føre sine barn gjennom kors og trengsel for å redde dem for Himmelen. Ingrid fikk fast plass på sykehjemmet 12. april 2015. Hun var et levende vitnesbyrd om Jesus så lenge hun kunne gå med rullatoren sin, for hun hadde Bibel og salmebok liggende på den når hun gikk ut i stuen. Pontoppidans forklaring, Sannhet til Gudfryktighet hadde hun også og hun lånte dem gjerne bort. Men livskreftene svant fort og de siste 3 årene var hun i rullestol. Hun mistet taleevnen det siste halve året, men sang gjorde hun. 18. februar kl. 0155 slo hennes ømme hjerte sitt siste slag og hennes ansikt ble preget av en velsignet fred. Hun ble begravet fra Moster kirke 1. Mars. Hun var for meg en kjær og velsignet gave fra Herren. Vi lyser fred over Ingrids minne. Trygve Einar Gjerde Sang av H. N. Hauge Tone: Jesus din søte forening å smake. Vi lover og takker deg, Fader kjære! For din elskelige Sønn Jesus Krist, Så og Den Hellige Ånds trøst, Som oss lærer, Og stadfester dine vitnesbyrd visst, Som vi uti våre hjerter erfarer, Om dine sannheter, dem vi nå tror, Hvilket vi vil for alle åpenbare, At de, ditt Ord holde, vil du hos bo.
www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan sendes til: post(a)haugianeren.net