NR. 11/12 |
November / Desember 2004 |
61. ÅRG. |
|
Hun
svøpte Ham og la Ham i en krybbe!
Men også Josef gikk opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til
Davids stad, som kalles Betlehem, fordi han var av Davids hus og slekt, for å
la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede hustru, som var
fruktsommelig. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden at hun skulle
føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en
krybbe; for det var ikke rom for dem i herberget. Luk. 2, 4 – 7. |
|||
Juletanker om de to budenes kjærlighet N. P. Wetterlund. Mester, hvilket er det store bud i loven?
Jesus sa til ham: Du skal elske Herren din Gud, av hele ditt hjerte og av
hele din sjel og av hele ditt sinn.
Dette er det store og første bud.
Men det annet er likesom dette:
Du skal elske din neste som deg selv. Av disse to bud henger hele
loven og profetene Mat. 22, 36-40. Vi tar tre synspunkter: Det første av de to bud, ordningen mellom de to bud og forskjellen i rang mellom dem. Andre Juledag
Julepreken av J. Goszner Og det skjedde da englene var faret fra dem til himmelen, da sa disse mennesker – hyrdene – til hverandre: La oss dog gå like til Betlehem og se dette som der er skjedd, og som Herren har latt oss vite! Og de kom i hast og fant både Maria og Josef, og det lille barnet som lå i krybben. Men da de hadde sett det, gjorde de dem bekjent med det ord som var sagt dem om dette lille barn. Og alle som hørte det, undret seg over det som hyrdene sa til dem. Men Maria bevarte alle disse ord og overveide dem i sitt hjerte. Og hyrdene vendte tilbake, priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, slik som det var sagt til dem. Luk. 2, 15 – 20. |
Christian
Scrivers Levnetsløp
Del 5. 9)
I 1675 kom del 1 - 3 av Scrivers
«Sjeleskatt» ut, det største og herligeste verk han ved Guds nåde fikk
utrette og som han arbeidet på i 30 år. Det er en samling av hans «ordentlige
ukeprekener» i utvidet form. Hans gave som predikant og grundig, oppbyggelig
skriftfortolker kommer her klart frem. Likeså hans erfaring grunnet i det
guddommelige Kristus Fra
Johan Arndts Sanne Kristendom 6. bok. Ved
Gud Herren selv er det hellige Guds Ord
åpenbart om gjenoppreisningen av det falne, fortapte og åndelig døde
menneske. Dette Guds Ord går fremfor alt løs på menneskets hjerte og sjel, og
siden disse var avvekne fra Gud, kalte Gud Herren dem tilbake til seg igjen,
og ved sitt Ord oppvakte Gud Herren i det falne menneskes hjerte troen på den
forjettede kvinnes sæd, som skulle knuse sundt slangens hode, 1 Mos. 3, 15.
Hele den Hellige Skrift går ut på dette, nemlig på menneskets hjerte, samvittighet,
sjel og sinn, så at den ved troen kan få Kristus innbrakt og innplantet i
hjertet. Av det kommer de mange slags måter å tale på om troen og om troens
virkning, som fremfor alt har sitt sete, sin rot, sin kraft og sitt liv i
menneskets hjerte, ånd og sjel. |
||
At Gud ved
sin kjærlighet gir oss seg selv 1 Joh. 4, 16: Gud er kjærlighet. Fra Johan Arndts Den Sanne
Kristendom, 4.bok. Likesom et menneske gir seg ganske Gud i vold på grunn av sin kjærlighet til Gud, slik gir også Gud oss seg selv ved sin kjærlighet som Han elsker oss med. For Hans kjærlighet er fullkommen, derfor gir han seg ganske og helt ved sin kjærlighet, og derfor kunne det ikke annet være, enn at Han etter sin store kjærlighet måtte gi oss sin Sønn. For når kjærligheten er på sitt høyeste trinn, så gir den seg selv til den som den elsker. Gud elsker oss i den høyeste grad, derfor har Han gitt oss seg selv og det i sin kjære Sønn. Av denne grunn kommer det at Guds Sønn er blitt et menneske og har
lidt pine og død. Derfor er dette den himmelske visdoms aller helligste,
lysteligste og trøsteligste konklusjon som sier: Så har Gud elsket verden, at
han har gitt sin enbårne Sønn, Joh. 3, 16, det vil si: Gud har elsket verden
på den høyeste måte, derfor har Han gitt den sin Sønn. Fremdeles er den evige
kjærlighet det evige livs opprinnelse, men Guds evige kjærlighet er kommet
til oss i og ved Kristus. Derfor har vi det evige liv i Kristus. Derfor
slutter Herren selv slik: For at hver den som tror på ham, ikke skal gå
fortapt, men ha et evig liv, Joh. 3, 16. Bønn
om nåde til ganske og aldeles å overgi seg til Gud. Gud!
Du som er kjærlighet, rens meg ved Jesu blod fra all den urenhet, som skiller
meg fra deg, og utgyt deg slik i mitt hjerte, at jeg løsriver meg fra meg
selv og fra verden, og i tro, kjærlighet
og tålmodighet stadig hengir meg til deg alene og forblir din eiendom
evig, ved Jesus Kristus, din Sønn, vår Herre! Amen. |
|||
www.haugianeren.net
er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. |
|||