NR. 2 |
MARS 2016 |
73. ÅRG. |
|
Luthers 95
teser Da Luther på Allehelgensdag 31.
oktober 1517 slo opp de 95 teser mot avlatshandelen på slottskirkedøren i
Wittenberg, så var dette i troskap mot Guds Ord og i håp til at Den Katolske
Kirke lot seg reformeres. Vi vet hvordan det gikk! Er det så grunn til å ta disse 95
teser frem igjen i dag i håp om at Den Norske Kirke, som kaller seg
«Luthersk» lar seg reformeres? Ja! Vi har i dag en annen «avlatshandel»
som pågår i kirken, den ubetingede og billige nåde som forkynnes og som fører
sjelene, ikke til Kristus, men til helvete! Det siste skudd på denne «stamme»
er: Likekjønnet «ekteskap» og velsignelse av synd som Guds Ord (Jesus) kaller
«en styggedom» 3 Mos. 18, 22 og 20, 13. Nå ville neppe Luther ha brukt tid
og krefter på biskoper og kirkestyre som er så hinsides all bibelsk sannhet
og kristen fornuft, som vi ser i dag. Han ville som Jesus ha startet blant de
enfoldige fiskere og lekfolk, som også Hauge gjorde. Nå gir vi ordet til
Dokter Martin Luther: Av
oppriktig kjærlighet og iver for å bringe sannheten for lyset vil
den ærverdige fader, Dr. Martin Luther, mester i de frie kunster og den
Hellige Skrift, læremester ved Høyskolen i Wittenberg, samme steds offentlig
drøfte nedenfor stående. Han ber dem, som ikke nærværende kunne skifte ord
med oss om dette, at de ville gjøre det skriftlig på avstand. I vår Herres
Jesu Kristi navn. Amen. |
|||
Nyevangelismen Av E. O. Mørstad. Del 4. At noe slikt kunne la seg gjøre i den utstrekning, som er
skjedd, og at så mange dyktige, lærde og begavede menn kunne bli fanget og
innviklet i en slik fordervelig og fryktelig villfarelse, er helt utrolig;
men igjen og igjen må vi minnes apostelens ord (1 Kor.2,14): "det
naturlige menneske fatter ikke de ting, som hører Guds Ånd til; for de er ham
en dårskap, og han kan ikke kjenne dem, thi de
bedømmes åndelig." Haugianismens Tid (1796 –
1850) Fra Heggtveits Kirkehistorie. Del 10 Det varte ikke lenge før Hauges
virksomhet ble utvidet. Hans brennende kjærlighet og omsorg for sjelenes
frelse drev han stadig til mer og mer omfattende virksomhet. Fra sommeren
1797 til høsten 1804 reiste han rundt i landet som vekkelsespredikant, og der
var bare få egne, uten at han gjestet dem en eller flere ganger. Han vandret i disse år på sin fot mange hundre mil, ofte gjennom uveisomme
egner og ødemarker, utsatt for kulde og nød, ikke sjelden med brød av bark
til mat, og holdt allikevel to, tre, ja inntil fire oppbyggelser om dagen for
dem, som flokket seg om ham. Når det ryktes at han var underveis, strømmet
mange til eller fulgte ham fra et sted til et annet. Han var den gang en mann
i sin kraftigste alder, ca 65 tommer høy, (165cm),
sterkbygget og bredvoksen, med gult hår, brunt skjegg rundt omkring det
ellers barberte ansikt, ikke rett store, livlige blå øyne og et ansikt det
lyste godhet, vennlighet og kjærlighet av.
Mange
etterkommere av sefardiske jøder i Norge Av
Grethe Tangen Olsen Exodus Nord At også de sefardiske jødene må få
komme hjem til Israel, er et tema som ikke minst Exodus
Nord har øynene på. Vi er nå blant annet hovedarrangør for konferansen i
Negev med Israelske professorer som har mest kunnskap om dette temaet. |
Det var til gagn for deg og meg at Jesus gikk bort Evangeliet
på 4. søndag etter Påske. Joh.
16, 5 – 15. Men nå går jeg
bort til ham som utsendte meg, og ingen av eder spør meg: Hvor går du hen?
Men fordi jeg har talt dette til eder, har sorg fylt eders hjerte. Men jeg
sier eder sannheten: Det er til gagn for eder at jeg går bort; for går jeg
ikke bort, da kommer talsmannen ikke til eder; men går jeg bort, da vil jeg
sende ham til eder. Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og
om rettferdighet og om dom: om synd, fordi de ikke tror på meg; men om
rettferdighet, fordi jeg går til min Fader, og I ser meg ikke lenger; men om
dom, fordi denne verdens fyrste er dømt. Jeg har ennå meget å si eder; men I
kan ikke bære det nå. Men når han, den sannhets Ånd, kommer, skal han veilede
eder til hele sannheten; for han skal ikke tale av seg selv, men hva som
helst han hører, skal han tale, og de tilkommende ting skal han forkynne
eder. Han skal forklare meg; for han skal ta av mitt og forkynne eder. Alt
hva Faderen har, er mitt; derfor sa jeg at han skal ta av mitt og forkynne
eder. Epistelen
for Påskedag Fra Hans N.
Hauges Postille 1 Kor.
5, 7 - 8. Rens derfor ut den gamle surdeig, så I kan være en ny deig, likesom I
er usyrede; for også for oss er vårt påskelam slaktet, Kristus. La oss derfor
holde høytid, ikke med gammel surdeig, heller ikke med ondskaps- og
sletthets- surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød! 1 Kor. 5, 7
- 8. Rens
ut verden og kjødets surdeig. En liten surdeig syrer deigen hele.
Det går ei an sitt hjerte her å dele; En liten lyst, det ganske verdslig
gjør: Vil du i ett, deg etter verden føye, Hun skal i alt, deg under åket bøye,
En træl, som før. |
||
Hvorfor hater verden de kristne? Og I skal hates av
alle for mitt navns skyld. Mat. 10, 22. Luther del 2, Iena, s.
271. Det
hellige kristelige folk kjenner man på korsets helligdom. Det må nemlig lide
alskens elendighet, alskens forfølgelse, fristelse og ondskap av djevelen,
verden og kjødet, innvortes være redd, frykt og forskrekket, utvortes være
underkastet armod, forakt og sykdom, for at det kan komme til å ligne sitt
hode, Kristus. Årsaken til dette er ene og alene den, at de holder fast ved
Kristus og Guds Ord, og således må de lide for Kristi skyld. De skulle være
gudfryktige, stille og lydige til å tjene sin øvrighet og alle mennesker og
ikke tilføye noen noe ondt. Ikke desto mindre er der ingen mennesker på
jorden krets som forfølges med et så bittert hat! De må ta til takke med å
kalles jøder, hedninger og tyrkere, kjettere, svermere, djevler, kort sagt
settes i klasse med de ugudeligste, forakteligste og fordømmelsesverdige
mennesker på jorden, så at man tror å gjøre Gud en tjeneste ved å jage dem
bort, forvise dem, pine og plage, henge og halshugge dem. Ingen har
medlidenhet med dem. Tørster de så skjenker man myrra og galle til dem, og
dette gjør man ikke fordi de er horkarer, mordere, tyver eller skjelmer, men
fordi de ville ha Kristus alene og ingen annen Gud. Hvor du nå ser og hører
mennesker som slik hates av verden, så vit, at der er Kristi menighet. Mat.
5, 11.
I Himmelen jeg ser en skatt! Tone: Av høyheten opprunnet er. I Himmelen jeg ser en skatt, Et klenodie som er opp satt, Men hvem skal det tilhøre? Skal det
tilhøre dem især, Som stoler på sin visdom her Og
kjødets vilje gjøre? O nei, De ei Får den Gave, De, som
have Verdens glede Og i evighet skal
gråte. Jeg spørrer da, hvem får den skatt?
Jo det er de, Som dag og natt For nådens dør må
ligge, Som kjenner her sin sjelenød, Og som
for Kristi blod og død Om nåde Herren tigger. Kun de, Som
ser Her er sin våde, Skal av nåde, Den erlange, De skal hist for Thronen
prange. La det da rett oppmuntre deg, O sjel
som går her idelig Med et bedrøvet hjerte, Som kjenner
fiendens makt Og ofte nesten er forsagt Uti din
jammers smerte, O bed, Og let, Du skal finne Vei og
vinne Ærens Krone, Som alt blinker for
Guds Throne. Tenk, stunden snart for hånden er,
At du skal, Fri for alt besvær, I ærens rike
prange, Snart løses alle trengslers bånd
Snart skal du med en freidig ånd Istemme frydesanger, Og du, Som nu Sår med Sukke, Du skal plukke Gledens druer, Når du
din forløsning skuer.
Th. Grønland |
|||
www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet
Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan sendes til: post(a)haugianeren.net |
|||