Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Description: logo

NR. 6

November/Desember 2019

76. ÅRG.

Davids stad Betlehem
Evangeliet på Kristi fødselsdag.
Luk. 2, 1. - 14.

Og det skjedde i de dager at det utgikk en befaling fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives (i manntall). Denne innskrivning var den første som fant sted, da Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by. Men også Josef gikk opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som kalles Betlehem, fordi han var av Davids hus og slekt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede hustru, som var fruktsommelig. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden at hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe; for det var ikke rom for dem i herberget.

Les mer her.

Haugianismens tid,

1796 – 1850

Fra Heggtveits kirkehistorie. Del 31.

 

I Numedal opptrådte flere av de ny-vakte både i hjembygden, omegnen og tilstøtende daler, ja en av dem reiste enda til hele Norge rundt. Den mest tiltalende skikkelse var kanskje Gulbrand Olsen Væraas fra Flesberg hvor han også var født og oppdradd etter bygdens forhold til en fredelig og håpefull ungdom.

 Les mer her


Den store trengsel

Markus 13, 1 - 37.

 

Og da han gikk ut av tempelet, sier en av hans disipler til ham: Mester, se, hvilke stener og hvilke bygninger! Og Jesus svarte og sa til ham: Ser du disse store bygninger? Det skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned. Og da han satt på Oljeberget rett ovenfor tempelet, og de var for seg selv, spurte Peter og Jakob og Johannes og Andreas ham: Si oss, når skal dette skje, og hva skal tegnet være når alt dette skal fullbyrdes?

Les mer her

Gjenfødelsen

Fra N. P. Wetterlunds bok Andens Lag. Oversatt og kommentert av Matheus Holte.

Del. 2.

 

Således innefatter hvert og ett av disse uttrykk hele rettferdiggjørelsen eller "troens rettferdighet", som består av troen selv såsom livsrettferdighet (dvs. et nytt liv « skapt til likhet med Gud i sannhets rettferdighet og hellighet", Ef. 4,24) og troen så som regnet til rettferdighet.

Les mer her


Hans Nielsen Hauges reiser viktige hendelser

Og tildragelser – Religionspartier.

Siste del.

 

Apostelen Jakob sier vel: Ikke mange bli lærere, dette har Luther oversatt slik: «Hver mann tar seg ikke til å være lærer», Jak. 3, 1. Ved dette setter apostelen en vis og fornuftig grense, for at ikke enhver, ikke altfor mange skulle ta seg til å lære, men alle ting kunne skje skikkelig og ordentlig.

Les mer her

Evangeliet på andre juledag

Fra Hans N. Hauges Postille

Mat. 23, 34 – 39.

 

  Derfor, se, jeg sender til eder profeter og vise og skriftlærde; og noen av dem skal I slå i hjel og korsfeste, og noen av dem skal I hudstryke i eders synagoger og forfølge dem fra by til by, for at alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, skal komme over eder, fra den rettferdige Abels blod inntil Sakarias’, Baraks’ sønns blod – han som I drepte mellom tempelet og alteret. Sannelig sier jeg eder: Alt dette skal komme over denne slekt. Jerusalem! Jerusalem! Du som slår profetene i hjel og stener dem som er sendt til deg; hvor ofte ville jeg samle dine barn likesom en høne samler sine kyllinger under vingene! Og I ville ikke. Se, eders hus skal lates eder øde. For jeg sier eder: Fra nå av skal I ikke se meg før I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!

  Herren er ikke sen med forjettelsen, således som noen akter det for sendrektighet, men han har langmodighet med oss, da han ikke vil at noen skal fortapes, men at alle skal gi rom for omvendelse. 2 Pet. 3, 9.

Disse ord fremsetter apostelen, når han forut hadde talt om den urettferdighet og ondskap som skulle skje i de siste dager, at der skulle stå opp spottere, som vandret etter sine egne lyster, og sier: hvor er Hans komme? Men siden himmelen og jorden er gjort ved Hans Ord, og derved bevart til ilden på dommens Dag, og de ugudelige menneskers fordervelses Dag.

Dette bør vi ikke være uvitende om, at en dag er for Herren som tusen år, og tusen år som en dag, så setter han og frem disse ord, og sier straks etter: Men Herrens dag skal komme som en tyv om natten. Derfor bør vi vandre i hellighet og gudfryktighets øvelser, som haster til Guds Dags komme, og derfor nøye betrakte Hans Ord, så vi kunne bli de vise skriftkloke, som gjorde etter Herrens Ord, at vi bøyde oss under Hans Ånd, var den lydig og salvet til Hans profeter, og bli blant de rettferdiges blod som skal vitne over jorden, som roper til Herren med Abel. Og ikke av de urettferdige, som er vise og skriftkloke men til det onde, som vår Frelser i vårt Evangelium roper ve over!

Over slike falske hyklere, som bygger profetenes graver med urettferdighet, at folket kunne før bli besnæret av deres falskhet, og likevel sier dere: Hadde vi levd i våre fedres tid, da hadde vi ikke vært medskyldige med dem i profetenes blod. Så vitner dere da om dere selv i samvittigheten, eller deres ånd og sinn, og kan vitne av det at dere er deres barn, da dere lever i hovmodighet, gjerrighet, eter opp husene for enker, utsuger enhver med falskhet og ukjærlighet, synder mot Gud og deres neste, hvorledes kan dere unnfly helvetes dom, mener dere den Allvitende ikke vil dømme dere? Og for at dere ikke engang skal bli skjulte her, sier Herren: Derfor, se, jeg sender til eder profeter og vise og skriftlærde; av Guds kunnskap, som I ikke med eders falskhet skal få forført, men de skal åpenbare eders ondskap, og noen av dem skal I slå i hjel og korsfeste, og noen av dem skal I hudstryke i eders synagoger og forfølge dem fra by til by, så blir det åpenbart hva art dere er av. Og de skal bli eder til dom, for at alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, skal komme over eder, fra den rettferdige Abels blod, som ble utøst av den onde Kain, inntil Sakarias’, Barakias’ sønns blod, som var den siste i Det Gamle Testamentets tid, - han som I drepte mellom tempelet og alteret. Det er der dere holder deres helligdoms skinn, som da ble åpenbart. For istedenfor at dere skulle utøve alt godt, så utøvet dere det gyseligste onde. Fra den tid har dere nå sittet i trygghet, men nå skal på ny igjen deres falskhet bli åpenbart, og dere skal gis hen til forherdelse fordi dere ikke tror sannheten eller vil være den lydig, så skal nå alt det rettferdige blod komme over den onde slekt.

Jerusalem! Jerusalem! Du som slår profetene i hjel og stener dem som er sendt til deg; hvor ofte eller hvor mange ganger har jeg ikke sendt dere sannhets vitner, og med mine Ord og Ånds røst, har villet lokke deg, på samme måte som en høne samler sine kyllinger under vingene! Og I ville ikke. Aldri er noe kreatur så omhyggelig for sine unger som en høne, og nå dere som er ormeunger, full av syndens gift og djevelens barn etter naturens onde, dere er skyldige til evig straff, denne ville jeg så gjerne befri dere fra, og bruker alle midler for å frelse dere, og likevel forakter dere alt. Se, derfor skal deres hus eller tempel etterlates dere øde. For ingen Guds fylde kan komme inn der fordi dere er fulle av all urettferdighet, ja dreper de helliges blod i det dere forråder den med falsk lære. Slik er Jesu grunn, i Hans overbevisende tale. Og hvor mange blir ikke ennå drept i tempelet av de stolte hjerter som bruker båre hykleri, hat og vrede med mer, som myrder de levende ånder. Da nå Gud ikke venter med løftet om å befri oss og straffe den urettferdige, men Han har langmodighet og vil prøve vår tro, om vi vil være bestandige å motstå og lide det onde, og så vil Herren vi skulle overbevise de onde som motstår til dom, og til trøst for dem som mottar Hans nåde, vil omvende seg å bli forlikte med Gud og haster med å bli beredt i sann hellighet, for uten den kan ingen se Herren, Heb. 12, 14. For sannelig sier vår Frelser i vårt Evangeliums siste ord: Fra nå av skal i ikke se meg før I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Denne velsignelse skal ikke disse mordere bekjenne med glede, men med stor sorg fordi de ikke har tatt imot så stor en salighet, derfor skal tale av ånds angst og sukk, klage over at de for vrange veier, Visd. Bok kp. 5. Dette skal være til stor pine for dem når de ser de helliggjorte sjeler være frelst i den Herre Sebaoths navn, som de før hadde pint og forhånt, likesom deres Frelser, dette har nå vist seg synlig utvortes på legemet for dem og for oss alle, nå i verdens skapelse, som vitner om Hans makt, og innvortes i hjertet med lys og overbevisning.

Akk, la oss da ikke bli iblant dem som skal velsigne andre som er kommet i Herrens navn, og hyler over seg selv da det ikke vil hjelpe, men deres smerte blir evig. La oss derfor gråte nå og arbeide på vår salighet, utrydde det onde ved Jesu Kristi trøst, avstå fra all synd, 2 Tim. 2, 19, så vi kunne påkalle Guds hellige navn, be, love og takke Ham i evighet. Amen.

 

 

                                                      Bønn.

 

Langmodige, rettferdige Gud, du som vel venter med straffen over din nådes foraktere, som trenger og sårer din Ånd og barn, og lokker dem med din kjærlighet, vil ikke deres ødeleggelse og fordervelse, men at de skulle begi seg til omvendelse, la da denne din barmhjertighet som du tilbyr her i nådens tid, skinne ut av dine barn, så vi kunne som dine tjener Stefanus, be for våre fiender når de beviser oss ondt, og lær oss i din kjærlighets sorg over dem, hvorledes vi skal overbevise dem om deres store forherdelse og elendige fare de står i med deres sjel, så vi ikke skulle bli delaktige i deres synder, men gi du oss makt og frimodighet å bekjenne ditt navn, og opphøye din gjerning enda i den største fare, så alle den ondes barn måtte føle av oss både herlighet og nåde for de som mottar, og din straff over dem som forkaster. Akk! Gi du oss det i Jesu navn med din Ånd, det ber vi deg om. Amen.

 


Brev til Tollef Aaraas, 06.11.1918

Smeholmen den 6. Nov. 1918.

 

Til Tollef og Tora Aaraas.

Takk for brevet som jeg har mottatt, fred være med dere., Amen.

Dette lille brev handler om sykdom og død. I dag har jeg nettopp hjulpet til å få likskjorte på Halvar Engesund, sønn av Klæppe og Anna. Han etterlater seg kone og et barn. Her på Smeholmen har jeg vært over 30 dager i arbeid hos Olai og her kom også min Gud med sin allmakt under denne sykdom. Vi ble nedlagt i untagen jeg og Johanne og hennes far. Nå ser det ut således at noen må og følge med budskapet. Vanskelig om Olai står det og noen av barna i Engesund har 4 stykker av dem vært syke. Men Halvar måtte følge med i går lagdes Torvald Dale og vi vet ikke hvordan det står til.

Her er nesten ikke et hus unntagen at sykdom og nød og død er inne. Jeg har fått lov til å gå oppe ennå, men jeg går som i en ørken. Jeg har båret sykdommen i kroppen en hel tid så jeg venter på vandre-budskapet. Jeg skjønte av ditt brev at du ikke hadde fått min skrivelse. Men jeg hadde lyst til å vite om du var i live. Angående Halvar sin bortgang etter Gud som er ja og Ammen, får vi tror at Gud åpnet Himmelens dør, han ba og sukket etter nåde, både for seg selv og andre om å samles og jeg hadde daglig omgang med ham. Der var mange tårer. Mange bønner og den Allmektige Frelsers som Han ba for Peter. Hans bønn er fullkommen.

Jeg vil slutte for denne gang med den bønn til dere venner å komme meg og oss i hu. Jeg har lenge ventet på et ris fra Gud over vårt land og folk, at Han kunne få redde noen, for Han har elsket oss i Kristus før verdens grunnvoll ble lagt, og lovet være du treenige Gud for at du ennå er den samme.

Så lev da vel i Herren og dø i Herren om vi ikke mer sees igjen i dette liv!

Til alle venner fra meg, Ole H. Hammersland.

 

www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned.

E-post til redaktør kan sendes til: post(a)haugianeren.net