NR. 2	MARS/APRIL 2021		78. ÅRG.
250 år siden Hans Nielsen Hauge ble født Heggtveit sier i sin Kirkehistorie følgende om denne begivenhet: «På Rolvsøy i Tune, ikke langt fra Fredrikstad og omtrent 10 mil sør for Christiania ligger gården Hauge. Der ble Hans Nielsen født den 3. april 1771, og den 7. samme måned ved «den hellige dåp innpodet i det gode Vintre, Jesus Kristus, for der å vokse som en god gren» 1). Faren Niels Mikkelsen (1732 – 1813) var fra Eivindrød i nabosognet Slemminge. Han omtales som en forstandig, from og alvorlig mann med en bestemt vilje og en fast karakter samt i besittelse av en større indre og ytre dannelse, enn bønder i hans egn pleide å ha. «Min far», skriver sønnen, «kunne erindre i sin barndom, at det var likeså sjeldent som foraktelig å se en gammel drukken mann. For en ung så en ikke beskjenket (drukken). Kom noen i sognet, som utøvet banning, da ble man ganske forskrekket over det. Angående opplysningen, da fortalte min far en anekdote om hans mormor: hun … kunne ikke lese i bok, men var svært redd for døden og titt ropte slik: «Du død, du død! Hvor bitter er du!» Min farmor trøstet henne med Guds Ord og sa: «Den er ikke så bitter, mor!» Den gamle svarte: «Du vet det ikke»! – Tarvelighet, redelighet, åpenhjertighet og trofasthet var folkets karakter den tid 3).» Niels Mikkelsens hustru, Marie Olsdatter (1734 – 1811) eide gården Hauge. Hun var en dyp kvinne med et bløtt og kjærlig sinn og i tillegg from og god, driftig og dyktig. Sønnen Hans synes å ha arvet av faren et oppvakt hode og en fast vilje, mens han helt hadde morens inderlighet og ømme, omsorgsfulle kjærlighet. Den virksomme ånd og den praktiske dyktighet som han i så høy grad viste seg i besittelse av, var kanskje en arv fra dem begge, kanskje især fra faren.» Les mer her.
Haugianismens tid, 1796 – 1850 Fra Heggtveits Kirkehistorie, del 39. Imidlertid fikk jeg høre at det var en av mine kamerater, som hadde mange bøker. Jeg besøkte ham, og han og han fortalte meg om atskillige, som fryktet Gud, dette styrket mitt forsett og tro på Bibelen. Jeg kjøpte meg og mange bøker og fikk stor begjærlighet etter å lese, hadde og mye tanker om hvorledes jeg skulle dyrke Gud og komme igjennom denne syndige verden, da jeg syntes, den var senket ned i det onde, Joh. 5, 19. Les mer her Jesus Kristus er gitt oss til lege og salighetskilde mot sjelens og legemets nød, især mot arvesyndens dødelige gift. Fra Johan Arndt Den Sanne Kristendom. Del 2 4. Fromme kristen, til det er Kristus deg skjenket og gitt. Be du kun daglig Gud at du må bruke ham til det, og at han i deg må således oppfylle sitt saliggjørelses embete. For når han er din legedom, da blir du sunn og helbredet. Les mer her		En jernbanereise Fra Den kristelige Lægmand. Del 2. «Sannhetsforfekter»: Hvorledes kom de inn på denne vei De nå følger? «Lettveiviser»: Jeg kom tilfeldigvis til å gå på et møte, og ble straks grepet og fikk andre tanker, og side taleren spurte, om noen ønsket å bli frelste, så skulle der bes for dem, da gikk atskillige frem, og jeg kunne ikke holde meg tilbake. Les mer her Hvorledes en troende sjel skal søke i seg selv, og hvor skjønn og salig den sjel er som er forent med Gud. Fra Johan Arndt, Den Sanne Kristendom. 1. Der Guds rike er, der er også Gud selv, og Han virker alene etter sin vilje. 2. Forskjellen mellom de mennesker som ennå er under syndens urenhet og skapningens slaveri, og de som er befridd fra begge deler. Jeg kunngjorde dem ditt navn og vil kunngjøre det, for at den kjærlighet som du elsker meg med, skal være i dem og jeg i dem. Joh. 17, 26. Les mer her
www.haugianeren.net er den elektroniske utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan sendes til: post(a)haugianeren.net