NR. 2 |
MARS/APRIL 2021 |
78. ÅRG. |
|
250 år
siden Hans Nielsen Hauge ble født Heggtveit sier i
sin Kirkehistorie følgende om denne begivenhet: «På Rolvsøy i Tune, ikke langt fra Fredrikstad
og omtrent 10 mil sør for Christiania ligger gården Hauge. Der ble Hans Nielsen født den 3. april 1771,
og den 7. samme måned ved «den hellige dåp innpodet i det gode Vintre, Jesus
Kristus, for der å vokse som en god gren» 1). Faren Niels Mikkelsen (1732 – 1813) var fra Eivindrød
i nabosognet Slemminge. Han omtales som en
forstandig, from og alvorlig mann med en bestemt vilje og en fast karakter
samt i besittelse av en større indre og ytre dannelse, enn bønder i hans egn
pleide å ha. «Min far», skriver sønnen, «kunne erindre i sin barndom, at det
var likeså sjeldent som foraktelig å se en gammel drukken mann. For en ung så
en ikke beskjenket (drukken). Kom noen
i sognet, som utøvet banning, da ble man ganske forskrekket over det.
Angående opplysningen, da fortalte min far en anekdote om hans mormor: hun …
kunne ikke lese i bok, men var svært redd for døden og titt ropte slik: «Du
død, du død! Hvor bitter er du!» Min
farmor trøstet henne med Guds Ord og sa: «Den er ikke så bitter, mor!» Den
gamle svarte: «Du vet det ikke»! – Tarvelighet, redelighet, åpenhjertighet og
trofasthet var folkets karakter den tid 3).» Niels Mikkelsens hustru, Marie Olsdatter (1734 – 1811) eide
gården Hauge. Hun var en dyp kvinne med et bløtt og kjærlig sinn og i tillegg
from og god, driftig og dyktig. Sønnen Hans synes å ha arvet av faren et
oppvakt hode og en fast vilje, mens han helt hadde morens inderlighet og
ømme, omsorgsfulle kjærlighet. Den virksomme ånd og den praktiske dyktighet
som han i så høy grad viste seg i besittelse av, var kanskje en arv fra dem
begge, kanskje især fra faren.» |
|||
Haugianismens tid, 1796 – 1850 Fra Heggtveits Kirkehistorie, del 39. Imidlertid
fikk jeg høre at det var en av mine
kamerater, som hadde mange bøker. Jeg besøkte ham, og han og han fortalte meg
om atskillige, som fryktet Gud, dette styrket mitt forsett og tro på Bibelen.
Jeg kjøpte meg og mange bøker og fikk stor begjærlighet etter å lese, hadde og
mye tanker om hvorledes jeg skulle dyrke Gud og komme igjennom denne syndige
verden, da jeg syntes, den var senket ned i det onde, Joh. 5, 19. Jesus Kristus er gitt oss til lege og
salighetskilde mot sjelens og legemets nød, især mot arvesyndens dødelige
gift. Fra Johan Arndt
Den Sanne Kristendom. Del 2 4.
Fromme kristen, til det er Kristus deg skjenket og gitt. Be du kun daglig Gud
at du må bruke ham til det, og at han i deg må således
oppfylle sitt saliggjørelses embete. For når han er din legedom, da blir du
sunn og helbredet. |
En
jernbanereise Fra Den
kristelige Lægmand. Del 2. «Sannhetsforfekter»:
Hvorledes kom de inn på denne vei De nå følger? «Lettveiviser»:
Jeg kom tilfeldigvis til å gå på et møte, og ble straks grepet og fikk andre
tanker, og side taleren spurte, om noen ønsket å bli frelste, så skulle der
bes for dem, da gikk atskillige frem, og jeg kunne ikke holde meg tilbake. Hvorledes en troende sjel skal søke i seg selv, og hvor skjønn
og salig den sjel er som er forent med Gud. Fra
Johan Arndt, Den Sanne Kristendom. 1.
Der
Guds rike er, der er også Gud selv, og Han virker alene etter sin vilje. 2.
Forskjellen
mellom de mennesker som ennå er under syndens urenhet og skapningens slaveri,
og de som er befridd fra begge deler. Jeg
kunngjorde dem ditt navn og vil
kunngjøre det, for at den kjærlighet som du elsker meg med, skal være i dem
og jeg i dem. Joh. 17, 26. |
||
www.haugianeren.net er den elektroniske
utgaven av bladet Haugianeren som utgis annenhver måned. E-post til redaktør kan sendes til: post(a)haugianeren.net |
|||